anger! Hva gjør dere med den?

[frøken_øst]

ja, tilgi seg selv ja, der tror jeg mye ligger. Og jeg tror også det med selvtillit spiller inn, som for så mye annet, at anger er mer ødeleggende da, og at det fester seg mer

[Krill]

Jeg tror det er mye i det med selvtillit ja.

Prøv å si til deg selv hver gang du angrer på noe at nå er det uansett for sent. Det nytter aldri å slå seg selv i hodet for noe som er gjort.

Tenk at neste gang gjør du ihvertfall ikke den samme feilen.

Gi deg selv ros fremfor ris i hverdagen og ikke trekk deg selv ned!

Du kan ikke ta tilbake det som er gjort, så fokuser heller på fremtiden isteden for fortiden.

[frøken_øst]

ja, det er nettopp det at man ikke kan endre fortiden, å angre er på en måte å forlange av seg selv at man skulle hatt full oversikt over alle konsekvenser av valgene man gjorde/ikke gjorde, og det er jo umulig uansett. Men selv om man har begått feil på områder i livet, så sikrer jo ikke dette at man ikke gjør feil på dette igjen, det er vel mer komplisert enn som så

[ecses]

Jeg sliter selv med anger for ting jeg har gjort i mine yngre dager, det jeg gjorde den gang var å "stikke av" fra konsekvensene og har siden den gang holdt meg borte fra barndomsbygda..det vil si; Jeg ga en stor faen!.. men etter som tiden går og man lengter hjem til der man vokste opp kommer skammen eller angeren for det jeg gjorde den gang da.

Jeg vet at det fortsatt er mange som ikke er særlig begestret for meg der i bygda og at det ble satt ut masse rykter som etterhvert har vokst på seg av usanne ting.( som jeg enda 6år(!) etter får høre av fastboende der) Det er vedkommende selv som har satt ut disse ryktene, men hva hun selv har sagt og hva som er kommet med er uvist.

Vedkommende som jeg kom på ugrei side med den gang var tidligere en vennine som jeg gjerne vil skvære opp med igjen, for å få sette en stopper for dette en gang for alle, og ikke minst få lagt fakta på bordet. men dette er ikke lett ettersom at man ikke riktig vet hva vedkommende tenker.. har hun lagt dette bak seg eller er det ingen sjangs i havet for å bli tilgitt..?

Man blir utrolig sliten av å tenke på hva man kan gjøre og ikke minst hvordan, især når du vet at dette er din egen skyld.

Anger, skam, dårlig sevtilitt..kall det hva du vil, det er uansett en kjip situasjon!

[fruBeist]

Jeg angrer sjelden på noe som helst egentlig, rett og slett fordi ingenting kan bli ugjort. Burde kanskje angre på et to-årsforhold som var dårlig for meg, men det trekker meg bare ned å se tilbake på det.

Har jeg en anger i livet, så må det være at jeg ikke ble med og så farfar dagen før begravelsen hans, jeg ombestemte meg i siste liten. Men jeg var bare 12, og overvelda over å ha mista farfar. Men igjen, det er ikke noe å gjøre med. Jeg trøster meg med at de andre sa han så så fredfull og fin ut der han lå.

Endret 9. november 2010 av fruBeist

[frøken_øst]

noe av det vanskelige med dette føler jeg er hvis man må leve med konsekvensene av valg man tok for noen år siden, man har lært nå - men betaler allikevel i nåtiden med anger, da blir det vanskeligere det å gå videre