Familievernkontoret

[Gjest Gjest]

Temaet er vel like aktuelt i dag...

Kontormus snakker veldig mye om å komme turende inn i en familie, og om å stå på krav... Dette stiller jeg meg litt undrende til..

For det første er det ikke slik at alle familier med særkullsbarn er nyetablerte... For noen barn er det slik familien "alltid" har vært, om foreldrene finner seg ny partner enten før barnet er født , eller i ung levealder ... Da blir det ofte to foreldere sett.

Og ang. Å stå på krav? Hva menes her? En bonus mamma/ pappa som er som en foreldre å rekne er det fordi barnet opplever det slik. Det dreier seg da om ett barn som føler seg like hjemme og som en like stor del av familien som barna av de nye para.

Er for meg ubegripelig at en mor( el far) som har satt et barn til verden og ikke er sammen m faren(Moren) skal føle seg krenket av at en person har i barnets liv samme rolle... Dette er en konsekvens man må leve med når livet ble som det ble.. Tror barna har det best slik, at de er integrert i familien til sine halvsøsken.. Skulle det ikke være slik ville disse barna alltid leve på sidelinjen av far og / event mors familie,,,

S

[Kontormus]

Tror vi ser det fra forskjellige vinkler. Jeg tenker ikke på de vokse, men barna når jeg sier "valsende inn".

Har selv erfaring med å være stemor for en 5-åring og en 8-åring. Og senere en 13-åring og en 15-åring. Alle jenter. Har en sønn selv. Med de minste tok jeg det med faren når jeg hadde innvendinger til ting, og med de største tok jeg det med dem selv. Og jeg stillte aldri krav eller prøvde å overbevise dem om at jeg var den som bestemte. Det fungerte utmerket.

Har inntrykk av at spesielt kvinner er opptatt av de skal ha styring på det meste og ønsker å være "overhode" i familien. Selv har jeg aldri følt meg truet av min eksmanns nye kvinner. Dels fordi jeg aldri hørte noe om hvordan "familielivet" ble avviklet. I ettertid har jeg hørt om at det oppsto konflikter om alt fra leggetider til pålegg. Ungene nektet å komme på besøk, og etter en stund med uholdbare tilstander fikk jo denne kvinnen finne seg et annet sted å være.

Men for meg er det en gåte at de ikke ser dette selv.

[Lexandra]

Tror vi ser det fra forskjellige vinkler. Jeg tenker ikke på de vokse, men barna når jeg sier "valsende inn".

Har selv erfaring med å være stemor for en 5-åring og en 8-åring. Og senere en 13-åring og en 15-åring. Alle jenter. Har en sønn selv. Med de minste tok jeg det med faren når jeg hadde innvendinger til ting, og med de største tok jeg det med dem selv. Og jeg stillte aldri krav eller prøvde å overbevise dem om at jeg var den som bestemte. Det fungerte utmerket.

Har inntrykk av at spesielt kvinner er opptatt av de skal ha styring på det meste og ønsker å være "overhode" i familien. Selv har jeg aldri følt meg truet av min eksmanns nye kvinner. Dels fordi jeg aldri hørte noe om hvordan "familielivet" ble avviklet. I ettertid har jeg hørt om at det oppsto konflikter om alt fra leggetider til pålegg. Ungene nektet å komme på besøk, og etter en stund med uholdbare tilstander fikk jo denne kvinnen finne seg et annet sted å være.

Men for meg er det en gåte at de ikke ser dette selv.

viss jeg forstår deg rett har du vært i ganske "flyktige" forhold, og da er jeg enig med at du ikke får eller skal ha noen foreldre rolle, men i forhold som er stabile "livet ut forhold" som barnet er vokst opp med, og der det egenlig for barnet ikke er noen relasjon mellom mamma og pappa, men mamma og hennes partner og pappa og hans partner, da vil bonusforeldrene ha lik rolle i hjemmet som bioforeldrene...

[Kontormus]

viss jeg forstår deg rett har du vært i ganske "flyktige" forhold, og da er jeg enig med at du ikke får eller skal ha noen foreldre rolle, men i forhold som er stabile "livet ut forhold" som barnet er vokst opp med, og der det egenlig for barnet ikke er noen relasjon mellom mamma og pappa, men mamma og hennes partner og pappa og hans partner, da vil bonusforeldrene ha lik rolle i hjemmet som bioforeldrene...

Vel, jeg vil ikke si at å ha en ektefelle med barn fra før er å "være i et flyktig forhold". Men jeg har hatt et bein i begge leire og vet å balansere rollene. Er faktisk ikke så veldig vanskelig hvis en innser at det ikke skal dreie seg om en selv alltid!