Gjest Anonymous Skrevet 16. januar 2004 #21 Del Skrevet 16. januar 2004 Takk for gode ord Joanna. Ja han vil visst leve uten meg. Han har det veldig vondt han og, men han vil nå engang dette. Har delt 4,5 år sammen med han, og nå strømmer alle minner på i alle retninger. Det er som om jeg drukner.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjesta Skrevet 16. januar 2004 #22 Del Skrevet 16. januar 2004 Kjære, kjære Runa! Det er i sånne tider som dette at du virkelig får sjansen til å vise hvor sterk du er! Ta tiden til hjelp og gråt så mange tårer du bare klarer...det er ingen som forventer noe annet av deg nå. Klem til deg fra Kverula Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hulderjenta Skrevet 16. januar 2004 #23 Del Skrevet 16. januar 2004 Hei Runa :trøste: Er så vondt når den man er glad i går sin vei... Men det er alltid lys i andre enden av tunellen, selv om det ikke føles sånn nå... :blomst_opp: til deg fra meg PS: You've got mail! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 16. januar 2004 #24 Del Skrevet 16. januar 2004 Hulderjenta: Jeg har svart på den jeg altså Nok en gang, tusen takk for trøstende ord folkens. Det er ikke så lett det her..det må jeg innrømme. Akkurat for øyeblikket føler jeg meg helt fullstendig tom. Bare det å gå bortover gulvet er tungt. Kjennes ut som jeg drar på en stor sekk med murstein. Ikke så lett å være innlagt på sykehus i en sånn situasjon, men samtidig så er det godt å få all den støtten man trenger. Hvordan jeg skal klare meg uten min kjære, vet jeg ikke..Ser ingen fremtid..Alt er tomt og vondt.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 16. januar 2004 #25 Del Skrevet 16. januar 2004 Kjære Runa. Jeg har ikke fått med meg hva som har sjedd før nå, og jeg vil ønske deg allt godt framover og håper du får det bedre med tiden. Det må være grusomt at noe slikt skjer, med jeg håper ikke du drukner deg i for mye sorger, men ser framover og tenker på at dette skal du klare. Mange klemmer fra Merete. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Poirot Skrevet 16. januar 2004 #26 Del Skrevet 16. januar 2004 På 1-2-3 ble livet mitt snudd opp ned. Et liv jeg lenger ikke ser noen glede i. Et liv som kun gir meg smerte. Min samboer valgte å forlate meg på onsdag. Jeg sitter lamslått tilbake. Gråten og smerten er uendelig. Hele meg revner. Hva er vitsen med å leve? Min kjære er her ikke lenger. Han vil heller leve uten meg. Min store kjærlighet er borte.. Jeg har vært der du er nå. Det eneste som hjelper er å bruke tid. Om en stund kan du begynne å tvinge deg til å ta deg litti nakken og prøve å være litt sosial osv. Men ikke enda. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 16. januar 2004 #27 Del Skrevet 16. januar 2004 Ja du har nok rett i det Poirot. Jeg sørger og sørger, men samtidig er jeg innlagt på sykehus, så dermed blir det litt sosialisering også. Er jo i terapi av noe slag hver dag, i tillegg til at vi forsøker å hygge oss sammen om kveldene. Terapeuter og andre medpasienter er utrolig gode mot meg, og stiller opp. Det er veldig godt, selv om det gjør fryktelig vondt å ha det sånn. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Meg Skrevet 16. januar 2004 #28 Del Skrevet 16. januar 2004 Fryktelig lei meg på dine vegne Runa La deg selv sørge, du slipper nok ikke unna allikevel... Kanskje litt sinne hjelper deg etterhvert, dårlig gjort av ham å sparke deg når du prøver å komme deg opp! Jeg tenker på deg, du sterke, sårbare, modige jente Klem Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
~Capricorn~ Skrevet 17. januar 2004 #29 Del Skrevet 17. januar 2004 Stikker bare innom for å gi deg en klem, ~Runa~ :klem2: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Postmannen Skrevet 17. januar 2004 #30 Del Skrevet 17. januar 2004 Litt floskelaktig å gjengi Churchill kanskje, men han sa så mange ting som direkte kan sammenlignes med vanlige folks liv, uansett tid og rom. -Captain of our Souls- Today we may say aloud before an awe-struck world: 'We are still masters of our fate. We are still captain of our souls.' Noe som gir meg litt "piff" når livet blir tungt, er budskpet om å aldri gi opp å kjempe. "We shall fight in France, we shall fight on the seas and oceans, we shall fight with growing confidence and growing strength in the air. We shall defend our island, whatever the cost may be. We shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets. We shall fight in the hills. We shall never surrender!" Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hulderjenta Skrevet 9. februar 2004 #31 Del Skrevet 9. februar 2004 Hei min venn! Ville bare legge igjen en liten hilsen til deg! Og en Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjesta Skrevet 10. februar 2004 #32 Del Skrevet 10. februar 2004 Kjære Runa! Ville bare legge igjen en klem til deg, og si at jeg tenker på deg og håper at du vil få det bedre snart! Lykke til med flyttinga, den kommer til å gjøre deg godt! Ha en fin dag! Klem fra Kverula Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Andrea Skrevet 24. mars 2004 #33 Del Skrevet 24. mars 2004 Hei Runa. Jeg ramlet tilfeldigvis borti dagboken din. Gjorde inntrykk paa meg aa lese om deg og hva du har vaert igjennom. Jeg haaper det gaar bra med deg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå