Noen med angst?

[AnonymBruker]

Jente 27, sliter masse med angst....

[AnonymBruker]

Da er vi to... Jeg har gått fra å klare det meste selv, ikke trenge hjelp, til å måtte be folk overnatte hos meg hvis jeg må være alene ei natt. Jeg har angst for helt vanlige ting, noen ganger kan jeg få angst av å skulle se gjennom noen papirer eller sette på oppvaskmaskinen. Helt latterlige ting. Psykolog hjelper, men ikke nok. Jeg klarer ikke jobbe, for det å skulle ha faste avtaler gir meg angst, men å bare sitte hjemme gir meg også angst. Jeg er utbrent og klarer ikke å slappe av, for det gir meg angst... Jeg har angst fordi jeg syns jeg burde ha en jobb, fordi jeg ikke tjener penger, fordi jeg ikke klarer meg selv, for møter, for nav, for legetimer, for morgener. Angsten er mye verre om morgenen. Jeg som aldri har problemer med å spise sliter med å få i meg frokosten, jeg klarer bare ikke å spise, jeg skjelver, fryser og maten vokser i munnen.

Jente26

[AnonymBruker]

Jeg har angst for og prate i telefon og betale i butikken.

[AnonymBruker]

Da er vi to... Jeg har gått fra å klare det meste selv, ikke trenge hjelp, til å måtte be folk overnatte hos meg hvis jeg må være alene ei natt. Jeg har angst for helt vanlige ting, noen ganger kan jeg få angst av å skulle se gjennom noen papirer eller sette på oppvaskmaskinen. Helt latterlige ting. Psykolog hjelper, men ikke nok. Jeg klarer ikke jobbe, for det å skulle ha faste avtaler gir meg angst, men å bare sitte hjemme gir meg også angst. Jeg er utbrent og klarer ikke å slappe av, for det gir meg angst... Jeg har angst fordi jeg syns jeg burde ha en jobb, fordi jeg ikke tjener penger, fordi jeg ikke klarer meg selv, for møter, for nav, for legetimer, for morgener. Angsten er mye verre om morgenen. Jeg som aldri har problemer med å spise sliter med å få i meg frokosten, jeg klarer bare ikke å spise, jeg skjelver, fryser og maten vokser i munnen.

Jente26

Hei, TS her.

Så "godt"(missforstå meg rett) å høre at det er flere som har det som meg! Din situasjon høres veldig ut som min! Med tanke på alt egentlig.

Jeg er også utbrent og har vært sykmeldt for det i snart 1 år, og akkurat som deg klarer jeg ikke slappe av! Det går bare ikke! Jeg får angst av det, og jeg får angst av alt annet også...avtaler...penger...meg selv....

Jeg føler jeg er i en ond spiral jeg ikke kommer ut av!

Går hos psykolog, men sliter med å komme meg dit.

Dette er så vondt

[AnonymBruker]

Jente26 igjen. Ja, det er veldig godt å se at man ikke er alene. Har du hørt om aktiv på dagtid? Her er linken: http://www.apd.oslo.no/ Da får man noe å gjøre en liten del av dagen, pluss at man får se at andre som har problemer også er unge, friskt utseende folk.

Jeg lot være å besøke ei venninne i dag, fordi jeg fikk angst i går kveld, klarte ikke å sove så lenge jeg hadde en avtale dagen etter. Jeg har angst fordi jeg har et møte med nav på tirsdag, og fordi jeg må stå opp tidlig på onsdag. Når jeg må stå opp tidlig får jeg aldri sove kvelden før...

Bra at du går til psykolog! Jeg lærte meg at jeg må bli flinkere til å belønne meg selv. F.eks. "jeg klarte å gå til psykologen i dag! Det syns jeg er kjempevanskelig, men jeg klarte det på tross av angsten!" Gi deg noe å belønne deg selv for. Om det er at du klarte å spise frokost, at du klarte å sitte stille gjennom en hel film eller at du klarte å støvsuge. Det ER faktisk et stort steg.

Del opp angsten. Det hjelper meg. Skriv opp alt du angster for, og i et noenlunde angstfritt (haha) øyeblikk kan du skrive opp logiske grunner for at det IKKE er noe å angste for. Da blir ikke angsten en stor, mørk sky som tar over alt, for du vet hvorfor den er der.

En annen ting jeg lærte er at angsten kan være snill. Når du får angst, prøv å tenke "takk for at du minna meg på det, angsten, jeg skal ikke drive meg selv så hardt nå. Det er logisk at jeg får angst når kroppen er vant til sånt et hardkjør, men det skal jeg ikke gjøre nå lenger."

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler og ta en titt på "The Linden Method". Den hjalp med i å komme meg ut og prøve meg på livet igjen.

[Gjest hajen]

jeg fikk mye hjelp av en kombinasjon av terapi og denne boken her: http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptance-Workbook-Anxiety-Commitment/dp/1572244992/ref=sr_1_3?ie=UTF8&qid=1287844346&sr=8-3

brukte øvelsene i boken som en viktig motivasjon til å gjøre de "enkleste" ting.

de første ti gangene holdt jeg på å snu og løpe hjem hvert skritt av veien, de neste ti igjen tenkte jeg det kanksje mer i bakhodet og skikkelig noen ganger, og så etterhvert så ble jeg plutselig sjokkert: jeg hadde jo ikke tenkt på å flykte fra situajonen!

jeg skjønte ingenting faktisk nå er det nesten ett år siden jeg har hatt et angstanfall, og fortsatt er jeg litt overrasket når jeg gjør masse ting sosialt og på jobb uten at det har vært konstant frykt for angstanfall.