Narkoman far ønsker samvær

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med en narkoman. Han går på metadon i dag, men høres ut som han er rusa når han prater. Vi bor langt fra hverandre (60 mil). Han har aldri møtt sitt barn da han forlot meg under graviditeten og flyttet utenlands. Han tok kontakt etter ca 5 år og ville komme på besøk, men kom aldri. Hørte ikke noe etter det.

Nå er barnet 13 år og han ønsker å møte barnet. H*n ønsker ikke å møte faren. H*n vet at faren har vært narkoman og vært i fengsel flere ganger.

Skal jeg presse barnet mitt til å møte faren eller kan h*n bestemme dette selv? Jeg ønsker ikke å presse da h*n sliter med flere typer angst.

[Shade]

Du skal la barnet bestemme dette helt selv!

Jeg kan ikke se noen god grunn til å presse en trettenåring til å møte en far vedkommende aldri har sett når h*n ikke har lyst. Uansett om det er angst inni bildet eller ikke. Du får bare fortelle faren at barnet ikke er klar for det og at det ikke er sikkert at h*n noen gang kommer til å bli det. Hvis du får kontaktinfo kan du jo ha den liggende om h*n skulle forandre mening

[Gjest Dhanu]

Jeg syns at en 13-åring må få bestemme selv i dette tilfellet.

Jeg ville heller ikke som mor lagt til rette for samvær med en narkoman barnefar. Det ligger ikke annet enn skuffelser i dette for barnet ditt. Det å ikke ta initiativ er ikke det samme som å sabotere.

[Mann_30]

Skal jeg presse barnet mitt til å møte faren

Nei. Det skal du ikke.

Når ungen er 13 år er vedkommende voksen nok til å kunne ta slike valg, mener jeg.

En annen ting er jo at du burde på egenhånd være i stand til å tenke at dette kommer til å være en belastende stressfaktor i barnets liv.

Jeg tror ikke det er lurt å tilføre en negativ innflytelse på en tenåring slik.

De har det vanskelig nok fra før av, med å skulle bli voksen, prøve å unngå mobbing på skolen, forstå seg på verden, og så videre.

Jeg håper du ærlig talt tar en voksen avgjørelse her.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Det beroliger meg at dere mener det samme som meg.

Om jeg kan forhindre det kommer jeg aldri til å la h*n få møte faren sin. Jeg tenkte mest på hva faren har krav på. Hva han kan forlange. Det jeg er redd for er om det kommer et krav fra en advokat han har hyret. Han har jo sikkert hjelpeaparat rundt seg som kan hjelpe han til å få igjennom dette. Har lest at barn over 12 år har lov til å bestemme mye selv.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Det beroliger meg at dere mener det samme som meg.

Om jeg kan forhindre det kommer jeg aldri til å la h*n få møte faren sin. Jeg tenkte mest på hva faren har krav på. Hva han kan forlange. Det jeg er redd for er om det kommer et krav fra en advokat han har hyret. Han har jo sikkert hjelpeaparat rundt seg som kan hjelpe han til å få igjennom dette. Har lest at barn over 12 år har lov til å bestemme mye selv.

Jeg tror ikke han har igjen så voldsomt mye rettigheter etter å funklet med sitt fravær i 13 år. Hadde han kommet etter 3 så kanskje. Dessuten er barnet nå voksent nok til å bestemme selv og har sine rettigheter. Jeg ville sagt til faren at barnet ikke er interessert og bedt han respektere det.

[Gjest Tsunade]

Jeg ville ALDRI ha tvunget barnet til å møte en far h*n aldri har sett!

Barn over 12 år har dessuten rett lovfestet rett til å uttale seg i samværssaker,

og det skal legges vekt på deres meninger.

Metadonbrukere høres ruset ut fordi de er ruset - på medisin.

Jeg ville aldri ha utsatt en mindreårig for en snøvlete og fjern voksen, det ville vært veldig skremmende for barnet.

Og etter å ha forlatt deg som gravid og holdt seg borte i alle disse årene, syns jeg barnefaren har brukt opp tabbekvoten for lengst.

[Beauté]

ALDRI i livet om jeg ville overtalt eller tvunget mitt barn til å møte faren. Og ikke søren om jeg ville hatt noe som helst sympati for han etter så mange år.

[Gjest karen]

jeg ville latt barnet bestemme i en slik situasjon, men hadde vært svært nølende - med forutsetning av at faren var "normalt" oppegående.

men i deres tilfelle hadde jeg i stillhet - uten å lage noe mer drama rundt det for barnet ditt gjort det jeg kunne for å hindre kontakt.

årsaken til det er at jeg selv har vokst opp med narkomane foreldre, og vet om alt det innebærer.

hadde vedkommende vært rusfri i flere år, og hadde et oppegående liv - så hadde jeg vært mer positivt vurderende.

uansett bør barnet selv få valget, og ta det.

det går fint an for sønnen din å ombestemme seg om noen år.

barnefaren føler sikkert et stort behov for å møte sin sønn, og kanskje tilogmed at han har rett til det, men dette er altså konsekvensen av å leve et slikt liv.

er han virkelig opptatt av sin sønns ve og vel så får han bestemme det selv.

[AnonymBruker]

Faren får nok ikke møte barnet sitt før barnet selv vil.

Det er over 12 år, og bestemmer det meste selv.

En 13 åring er ganske stor, og har egen meninger og er veldig følsomme og usikre.

Det kan være belastende å møte en"ruset" fraværende far, og h*n vil vel ikke at noen på skolen skal vite det, for da kan det bli bråk.

Faren hadde et valg i livet, og han valgte rusen.