Jeg beklager,kjære.

[Pinocchio]

- Hva?

- Det står en koffert i veien!

- Å.

- Få den bort,da!

- Kan du ikke gå over eller igjennom eller noe sånt?

- Faen,ta deg!

- Hmm.

- Så! Her var jeg! Hva driver du med?

- Jeg? Jeg ser på TV.

- Er det alt?

- Jeg beklager..

- Faen,ingenting å beklage! Trodde du skulle drive med andre ting. Som å planlegge bryllupet vårt. Trodde du drev med noe som verdt å drive med,jeg!

- Jeg beklager..

- Du vet hva slags brudekjole jeg vil ha! Jeg har vist deg den. Har du kjøpt den den?

- Nei..

- Hvorfor ikke?? Du er håpløs.

- Jeg beklager..

- Din tulling. Er du glad i meg,da?

- Det vet du at jeg er.

- Hva har skjedd i stua?

- Jeg har ommøblert. Trengte litt forandring.

- Å.

- Tiden går,kjære. Den går så fort. Jeg lover å kjøpe brudekjolen.

- Bra!

- Men, jeg beklager..

- Hva da? Hva da!? Hva er det du beklager?!

- At jeg hører på deg. At vinden er så sterk i natt. Og at vinden var så sterk den natten også.

At huset forfaller. At jeg forfaller. Jeg beklager virkelig!

- Jeg vil høre om brudekjolen!

- Jeg beklager at jeg hører på deg! Beklager at jeg lar stemmen din få ta over stua. Jeg beklager at jeg.. bare sitter her.

- Du vet jeg elsker deg uansett om du ser ut som du gjør nå.

- Nei. Det visste jeg faktisk ikke.

Hør vinden!

- Jeg nyter det,jeg.

Jeg også. Jeg sitter her ofte og lytter til lydene utenfra.

- Se så svart vinduene er!

- Jeg ser det. Du?

- Hva?

- Jeg beklager.

- Hva da?

- At jeg hører på deg. At jeg lar deg få styre livet mitt. Nå.

Enda det er to år siden du døde.

12

[Rita]

*snuft* Hmmmm....trist når noen blir borte, veldig trist også!!

Det er vindstille her.12

[Gjest gjest1]

Dette var trist! Huff... Vet ikke hva jeg skal si, rent bortsettfra at jeg vet hvordan det føles. Å savne noen, å minnes noen, å gråte over noen.

Her er det absolutt ikke vindstille.

12

[LilleMika]

*snufs*

ikke vindstille hos meg, heller...