Hvordan løser dere ulikt behov?

[AnonymBruker]

Han har mindre behov enn meg. Det er frustrerende å oppleve det som avvisning av meg som person/kvinne, selv om jeg vet logisk at det ikke handler om det. Myten er at det alltid er mannen som ikke får seg nok, at kvinner skylder på hodepine og så videre. Av de jentene jeg har snakket med er det nesten alltid omvendt, det er de som ønsker seg mer sex og lekenhet, gutten som har det fint med 1-2 ganger i uken eller sjeldnere.

Alt annet i forholdet er fint, det handler ikke om å skulle bryte ut. Jeg skulle bare gjerne visst hvordan andre takler det når det er store ulikheter i behovet for sex. Porno/onani er ikke poenget i den sammenhengen, for det er ikke behovet for en orgasme som er problemet, det er behovet for å bli begjært av typen og ikke minst nærheten mellom oss. For han er sex uviktig i forhold til mange andre ting ved et samliv, han har aldri hatt spesielt sterk sexdrift sier han.

Hva gjør dere for å leve med forskjellene mellom dere?

[Stefan]

Det er klart det er forskjell på folk når det gjelder lyst som med alt annet. Myten lever i det beste velgående i mine kretser. Her er det stort sett kvinnene som får "vondt i hodet", og mennene er frustrerte.

Avvisning er aldri moro, men mest av alt handler det om måten det blir gjort på. Det er mange kvinner som avviser på en måte som får en mann til å føle seg som en skikkelig sexgris. Den er ikke morsom. Etter en tid med disse avvisningene, gidder man ikke forsøke mer.

Det som har fungert best for meg i de tilfellene, har vært at hun har ordnet det for meg. Sugd og runket meg til orgasme. Selvom hun ikke har orket å være med selv. Da har det ogå vært større sjanse for at hun plutselig har funnet ut at hun orker alikevel... Slik var det også med hun som slet meg ut. Da gikk jeg ned på henne slik at hun fikk sitt uansett, og det var ingen sure miner etterpå. Det koster da ikke så mye å gjøre det for partneren sin? Dersom dette sørger for at man har det bedre sammen, må jo det være å foretrekke?

[AnonymBruker]

Ja, det hender jeg føler meg veldig pågående, som om jeg ikke tenker på noe annet, men det bunner kanskje i hans visshet om at han ikke kan møte behovet mitt, at han kan si sånne ting som at "vi hadde jo sex i går" ().

Han er en generøs elsker som ville gjort alt jeg spurte om, og han er gjerne med på å ordne det for meg og da blir han noen ganger med selv. Likevel er det frustrerende når han gjerne ligger tett inntil hele natten, hver natt, og ikke får lyst på meg. Når vi ligger sånn, kan jeg våkne og få lyst på kos, men han er ikke der i det hele tatt, han liker nærheten og kroppskontakten uten at han kobler det med seksualitet. Det er trist å våkne med ereksjonen hans i ryggen om natten, han sover dypt, og jeg vet det ikke er noen vits i å vekke ham. Å onanere er blitt noe som bare forsterker følelsen av å være "ensom" i den delen av forholdet. Selv runker han ikke lenger heller.

Jeg vil ikke be ham "stille opp" for meg, fordi jeg har selv vært i et forhold som var omvendt. Alle tilnærmelser gjorde bare at jeg ble lei sex i det store og hele. Jeg vil ikke det skal skje, at det skal bli sånn at han ikke lenger vil ligge inntil meg i redsel for at jeg skal få lyst på sex så jeg biter det heller i meg.

Det hender jeg blir redd for at jeg før eller siden vil føle det altfor fristende å bli begjært av en annen person.

[Stefan]

Dere bør nok oppsøke sexolog eller lignende. Det er altfor mange som bare lar det ture og gå i slike tilfeller, og til slutt kan følelsene også forsvinne.

Kan det hende han føler det blir for mye press på ham? Krever du mye i senga? Blir han nødt til å jobbe mye? Når dere først skal ha sex, bruker dere veldig lang tid da? Undertrykker han sin egen seksualitet på noen måte? Blir det mye rutine i sexlivet?

Mye personlig, men dette er ting som sexologen garantert vil spørre om.

[AnonymBruker]

Kreve mye i senga? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bedømme det? Jeg ønsker meg mer enn fire minutter med ut og inn, men jeg trenger ikke det hver gang. Vi kan godt ha en kjapp en, og jeg har sagt, mange ganger, at jeg gjerne har sex uten at det blir en orgasmejakt. Jeg føler at det ikke burde være noe press her, men hvordan han opplever det i praksis kan være noe annet, eller om han legger press på seg selv.

Jeg er glad i å gjøre hva som helst som han liker, jeg har etterlyst litt tydeligere føringer på hva han kan tenke seg eller om han har en fantasi han gjerne vil sette ut i livet. Han sier nei, han er fornøyd med hvordan vi har det, at vi har god sex. Han sier at han bare ikke "tenker på det", det er langt ned på lista over hva han synes er viktig, etter samhold, hverdagskos og nærhet (kyss og klem), hvordan vi fungerer som par sosialt osv. Han er ikke interessert i å runke lenger, bruker ikke porno, er generelt bare lite seksuell som person.

Spørsmålet mitt er hvordan man løser det. Hvordan leve med ulikt behov for sex.

Leketøy og onani er, på dette stadiet, bare med på å forsterke min følelse av ensomhet i forholdet. Noen ganger tenker jeg på hva som vil skje den dagen jeg møter noen jeg har sterk seksuell kjemi med... å bli begjært av noen. Om det blir fristende å gi etter.

Noen dager går jeg med en sitring i kroppen, føler meg så veldig klar for å bli tatt på, å ha sex. Da er det vondt å vite at en tilnærmelse ikke vil føre noe sted. At ikke lysten min trigger noe som helst hos han. Jeg vet han elsker meg, det går ikke på noen mangler noe sted, annet enn på hans generelt manglende lystfølelse. Det er også klart at når man først har snakket om det, at den ene har mer lyst enn den andre, så er ubalansen der og det er et tema enten man vil eller ei. Det hender jeg onanerer og blir helt på gråten så fort orgasmen glir over, behovet for at han skal bry seg om det, om meg, er overveldende

[Gjest MikeWaters]

Alle par opplever ulikt behov for sex fra tid til annen, noen ganger blir det uholdbart, mens andre ganger blåser det over. Seksuell lyst er ikke alltid konstant, og dette kan oppleves vanskelig både for den som føler en får for lite, og den som føler en gir for lite.

Det er viktig å ikke bruke sex som en målestokk for partnerens kjærlighet og hengivenhet til deg, det kan fort bli slitsomt især i perioder hvor deres lystmønster avviker stort.

Det er viktig at man annerkjenner hverandres følelser, og muligens også strekker seg litt for å møtes på midten.

Lyst må jobbes med, og ofte trenger man litt hjelp av hverandre.

Er det for stort sprik melom dere seksuellt, så kan det være en løsning å åpne forholdet evt. gå hver deres vei.

[AnonymBruker]

Det er ingenting i veien med kjærligheten eller nærheten. Han er en mann som er hundre prosent dedikert til meg, til livet vårt og familien vår. Jeg vet at han ikke engang "ser" andre jenter enn meg, og han er kategorisk på utroskap - det vil aldri være noen mulighet for at han lar meg få utløp andre steder enn hos han. Jeg vet også at hvis jeg hadde bedt om det, ville han gitt meg det jeg ønsket meg i sengen, for å glede meg, enten det gjelder å hjelpe til når jeg gjør det selv, leketøy, eller hva som helst - men jeg ønsker ikke at det blir slik. Det må være gjensidig, han skal ikke "gjøre meg noen tjenester".

Tanken på å leve uten han er egentlig ikke et alternativ i det hele tatt, derfor jobber jeg med å finne en måte å leve med det på. Jeg bare ser ingen løsning, akkurat nå, på frustrasjonen jeg går med i kroppen.

Jeg kan håpe det er en periode som går over. Kanskje svelge stoltheten i ny og ne også og si jeg vil han skal ta på meg. Jeg vil bare ikke stresse det ytterligere.

[Gjest MikeWaters]

Det er ingenting i veien med kjærligheten eller nærheten. Han er en mann som er hundre prosent dedikert til meg, til livet vårt og familien vår. Jeg vet at han ikke engang "ser" andre jenter enn meg, og han er kategorisk på utroskap - det vil aldri være noen mulighet for at han lar meg få utløp andre steder enn hos han. Jeg vet også at hvis jeg hadde bedt om det, ville han gitt meg det jeg ønsket meg i sengen, for å glede meg, enten det gjelder å hjelpe til når jeg gjør det selv, leketøy, eller hva som helst - men jeg ønsker ikke at det blir slik. Det må være gjensidig, han skal ikke "gjøre meg noen tjenester".

Tanken på å leve uten han er egentlig ikke et alternativ i det hele tatt, derfor jobber jeg med å finne en måte å leve med det på. Jeg bare ser ingen løsning, akkurat nå, på frustrasjonen jeg går med i kroppen.

Jeg kan håpe det er en periode som går over. Kanskje svelge stoltheten i ny og ne også og si jeg vil han skal ta på meg. Jeg vil bare ikke stresse det ytterligere.

Vel, utgangspunktet ditt er feil. Du ønsker at han skal være som deg, føle det slik som du føler, begjære deg på samme måte som du begjærer ham. Slik fungerer ikke verden.

Og hvem faen snakket om utroskap?

[AnonymBruker]

Du sa vurdere å åpne forholdet? Jeg trodde du mente at man hadde et åpent forhold, altså ha sex med andre. Det vil han se på som utroskap, og er helt uaktuelt for han.

Jeg synes du trekker feil slutning om hva jeg ønsker.

Jeg forteller at jeg prøver å finne en måte å leve på UTEN å endre han, uten å skulle presse han i noen retning. Derav spørsmålet hvordan man løser det å ha ulikt behov.

At jeg i en drømmeverden hadde hatt en partner som gjengjeldte mitt begjær, jada, men det er ikke derfor jeg spør om råd - det er for å løse dette selv, uten å "plage" han med det.

[Gjest MikeWaters]

Du sa vurdere å åpne forholdet?

Ja, jeg sa det. Hvordan kan det være utroskap hvis dere begge er enig om det, greit at han ikke vil åpne forholdet, men utroskap kan det vel ikke bli så lenge dere respekterer hverandres grenser?

Forøvrig tror jeg bare du må lære deg å leve med dette, begynne å strikke eller noe annet?

Endret 15. november 2010 av MikeWaters

[Gjest Gjest]

Ja, jeg sa det. Hvordan kan det være utroskap hvis dere begge er enig om det, greit at han ikke vil åpne forholdet, men utroskap kan det vel ikke bli så lenge dere respekterer hverandres grenser?

Forøvrig tror jeg bare du må lære deg å leve med dette, begynne å strikke eller noe annet?

For en unødvendig kommentar.

Her er det en trist dame som spør om råd, og så flåser du på denne måten. Teit og ufølsomt.

TS. Jeg har ingen tips til deg, vil bare si at jeg føler med deg. Det må føles vondt til tider.

[Gjest Sobril]

Velkommen i klubben

[Gjest David John jr.]

Ganske interessant tema ut fra et likestillings/kvinnekamp perspektiv. Hvor mange ganger har ikke vi menn fått høre at vi må "forstå" kvinners lyst eller helt mangel på sådann. Hvor mange ganger er vi ikke fortalt at skal hun være mottakelig for sex så må hun være opplagt og skal hun være opplagt må hun slippe å gjøre alt husarbeid etc etc selv. Dvs du som mann må hjelpe til. Nå synes problemstillingen blant kvinneguidens forumdeltakere å være omvendt og jeg er ikke uenig i det. Dagens menn er utslitt både av krav om å prestere på jobben (kvinner vil jo som kjent ha menn som har suksess i yrkeslivet), krav om prestasjoner og deltakelse overfor barn, overfor henne i senga, på weekendreiser etc etc.

Så til TS: Kanskje han rett og slett ikke orker mer, men klarer ikke å si det. Kanskje er det han trenger en periode i fred - fra deg, fra sjefen fra alle egentlig?

og forøvrig: Hvor er psykologene og sexologene som tidligere postulerte menn til oppvasken for å få sex? Kanskje det er på tide å få på kvinnene arbeidstøyet etter middag - ut å rydde garasjen, ut og skifte dekk, måke snø, levere over salgsbudsjettet på jobben - dvs. ta det som en mann?

[AnonymBruker]

Det er å sette det på hodet. Menn får nå føle på hvordan kvinner har hatt det, og dere liker det ikke. Det er ikke det tråden handler om, heller, den er ikke et krav til hans prestasjon. Den er et spørsmål om råd til min situasjon. (Har du hørt en mann som har stilt spørsmålet den veien noen gang, forresten? Bedt om konstruktive råd, fremfor å bare klage i gutteklubben, pluss samle seg mer porno/skaffe seg andre damer? Da er visa (også fra fagpersoner) hvordan øke hennes lyst - ikke hvordan dempe hans, eller hvordan han kan kanalisere følelser og energi i andre retninger enn til sex hele tiden... alt skal handle om å øke lysten, ikke om å finne seg et litt annet fokus. Kanskje skivebom i det store og hele, i dagens samfunn?)

Uansett, det er ikke tilfellet for oss. Han har jobben sin, er hjemme i 4-tiden, det samme gjelder meg. Vi har fin fordeling på oppgaver, og han gjør ikke en tøddel mer enn meg hjemme (skifte dekk gjør jeg selv). Vi har ingen stor tidsklemme å snakke om, det er mange som har mer enn oss å stri med.

Han har lav drift. Det trenger ikke være mer komplisert enn det, så spørsmålet gjenstår hvordan leve med det, som den parten som føler det er for lite?

Strikking høres fint ut, om enn noe kortsiktig som løsning betraktet...

[Gjest David John jr]

Det er å sette det på hodet. Menn får nå føle på hvordan kvinner har hatt det, og dere liker det ikke. Det er ikke det tråden handler om, heller, den er ikke et krav til hans prestasjon. Den er et spørsmål om råd til min situasjon. (Har du hørt en mann som har stilt spørsmålet den veien noen gang, forresten? Bedt om konstruktive råd, fremfor å bare klage i gutteklubben, pluss samle seg mer porno/skaffe seg andre damer? Da er visa (også fra fagpersoner) hvordan øke hennes lyst - ikke hvordan dempe hans, eller hvordan han kan kanalisere følelser og energi i andre retninger enn til sex hele tiden... alt skal handle om å øke lysten, ikke om å finne seg et litt annet fokus. Kanskje skivebom i det store og hele, i dagens samfunn?)

Uansett, det er ikke tilfellet for oss. Han har jobben sin, er hjemme i 4-tiden, det samme gjelder meg. Vi har fin fordeling på oppgaver, og han gjør ikke en tøddel mer enn meg hjemme (skifte dekk gjør jeg selv). Vi har ingen stor tidsklemme å snakke om, det er mange som har mer enn oss å stri med.

Han har lav drift. Det trenger ikke være mer komplisert enn det, så spørsmålet gjenstår hvordan leve med det, som den parten som føler det er for lite?

Strikking høres fint ut, om enn noe kortsiktig som løsning betraktet...

Du høres ikke spesielt hyggelig ut, mangler du sjarm eller utseende i tillegg forstår jeg mannen. Hvorfor skiller du deg bare ikke?

[AnonymBruker]

[Gjest Anjelika]

Høres ikke bra ut det der.. all medfølelse.

Skjønner ikke helt hvilke råd du er ute etter da. Du vil (forståelig nok) ikke gjøre noe drastisk som å forlate han eller åpne forholdet, og du vil heller ikke gjøre noe for å forsøke å øke lysten hans/frekvensen på sex.

Så da står du egentlig bare igjen med at du må lære deg å takle det psykisk.

Og.. tja.. begynne å strikke.

[Gjest Sommertid]

Har desverre ikke noen tips, men forstår godt frustrasjonen din.

[Gjest MikeWaters]

For en unødvendig kommentar.

Her er det en trist dame som spør om råd, og så flåser du på denne måten. Teit og ufølsomt.

Litt vel hårsår?

Jeg står på det jeg sa, hun bør finne seg en hobby. Mannen virker bra, forståelsesfull, sympatisk og raus. At de er forskjellige på dette punktet får man desverre ikke gjort så mye med, og utifra det hun deler med oss her er det bare å leve med det.

Tristesse vil jeg heller ikke kalle det.

Endret 16. november 2010 av MikeWaters

[Gjest Blubberella]

Det er klart det er forskjell på folk når det gjelder lyst som med alt annet. Myten lever i det beste velgående i mine kretser. Her er det stort sett kvinnene som får "vondt i hodet", og mennene er frustrerte.

Avvisning er aldri moro, men mest av alt handler det om måten det blir gjort på. Det er mange kvinner som avviser på en måte som får en mann til å føle seg som en skikkelig sexgris. Den er ikke morsom. Etter en tid med disse avvisningene, gidder man ikke forsøke mer.

Det som har fungert best for meg i de tilfellene, har vært at hun har ordnet det for meg. Sugd og runket meg til orgasme. Selvom hun ikke har orket å være med selv. Da har det ogå vært større sjanse for at hun plutselig har funnet ut at hun orker alikevel... Slik var det også med hun som slet meg ut. Da gikk jeg ned på henne slik at hun fikk sitt uansett, og det var ingen sure miner etterpå. Det koster da ikke så mye å gjøre det for partneren sin? Dersom dette sørger for at man har det bedre sammen, må jo det være å foretrekke?

Fin ordning Jeg har mange ganger gitt kjæresten oralsex når jeg ikke er helt in the mood (eller har mensen), og han har "hjulpet" meg med fingring og slikking når han ikke er helt i form. I mange tilfeller blir den som ikke var helt med til å begynne med, opphisset underveis. Da blir det kanskje full hanky panky likevel. Vinn-vinn situasjon

Til TS: mulig dere har kommet inn i en litt ond sirkel. Du føler deg frustrert og mannen din føler at du maser. Hva med å slutte å fokusere på sex ei stund og heller tenke kroppskontakt? Gjør det klart for ham at du ikke krever sex når du tar på ham eller kysser ham, og legg opp til mer kos med hverandre. Snakk om sex og kåthet når dere ikke er i en seksuell setting, og vis forståelse for hans side av saken. Prøv i en periode å gi ham frihet til å bestemme når dere skal ha sex. La han være den som må jakte litt og ta initiativ. Da forsvinner presset på ham, og det kan ofte hjelpe mye på både selvfølelsen og kåtheten hans. Hvis du får intenst lyst når han ikke vil, så ordne det selv i fred og ro. Kanskje han kan se på når du tilfredsstiller deg selv? Da kan han være med uten å prestere, og blir kanskje også kåt av det. Men også her må du være litt forsiktig, da han kan føle seg presset av dette også dersom du ikke går varsomt frem.

I verste fall; søk hjelp.

Endret 17. november 2010 av Ylvina