Samboer med økonomiske problemer

[AnonymBruker]

Hei

Jeg elsker min samboer over allt på jord, men i det siste har hans økonomiske situasjon begynt å slite psykisk på oss begge.

Han jobber i et vikariat og jobber mellom 80-120% i måneden, så han har i utganspunktet greit med penger utbetalt. Problemet er bare det at han har gjort noen ganske dumme økonomiske valg før vi ble sammen og skylder nå ganske mye penger (i underkant av hundre tusen) til div. kredittkortselskaper og banker (ingen inkasso). Dette betaler han nå på hver måned. I tillegg har han en sønn fra et tidligere forhold som han betaler barnebidrag på. Dette resulterer at allt han tjener går til regninger, husleie og barnebidrag. Når lønnen kommer har han mellom 100-500 kr. igjen.

Vi tjener omtrent like mye men jeg har en veldig ryddig økonomi og lite gjeld. Jeg blir derfor sittende igjen med greit med penger etter alle faste utgifter er betalt. Før vi ble sammen sparte jeg penger som jeg satte på BSU, brukte til reiser eller til noe annet jeg hadde veldig lyst på. Dette har jeg nå ikke mulighet til da jeg må fø (betaler mat, forsikringer, tv-lissens, kino ++) på to stk. Dette begynner å irritere med veldig, samtidig er det vondt å se hvor vondt det er for samboer å ikke klare å bidra økomisk sånn han ønsker.

Jeg er 100% sikker på at han ikke utnytter meg med vilje og at han mer en gjerne hadde betalt allt hvis han hadde hatt mulighet. Ikke at det er det jeg forventer av han, men det hadde vært fint om vi kunne dele 50/50 på felles utgiftene og fortsatt hatt litt igjen til sparing.

Hvordan kan vi komme oss ut av denne situasjonen sånn at han sitter igjen med noe og leve av resten av måneden? Kan han få hjelp til å ordne økonomien? Hvordan går han ev. frem for å få sånn hjelp?

Hører gjerne fra dere som har vært i lignende situasjon som min samboer og som har kommet seg ut av det.

Min samboer og jeg har det ellers veldig fint sammen og da er det så synd at økonomien skal ødelegge.

Takk til alle som tar seg tid til å svare

[AnonymBruker]

2 tips jeg har til deg fra lignende tidligere forhold:

1. elsker du ham støtter du ham, men tenk mest på deg selv

2. ikke la ham påføre deg gjeld fordi han har det

[Harlekin]

Har dere en nøyaktig oversikt over hvor mye han skylder og hvor lang tid det vil ta å få det betalt ned? Det høres jo ut som om han i utgangspunktet jobber nok og gjør alt han kan, så da må du kanskje bare si til det selv at det er bare for en periode, dere vet når det er over, og prøve å ikke tenke på for mye på at det irriterer deg. Samboeren din er sikkert lei seg nok fra før, så da kan du hjelpe ham ved å ikke "gnage" på det.

Dere kan jo også prøve å selge ting o.l. for å gjøre nedbetalingstiden kortere.

Endret 18. oktober 2010 av Harlekin

[AnonymBruker]

Samboere har ikke forsørgerplikt i lengda, han kan gå ned på NAV og søke sosialstønad, dersom han bare har et par hundre igjen i måneden. Det er verdt et forsøk!

[AnonymBruker]

Min samboer er i enda verre økonomiske problemer. Han gjorde en del dumme valg en periode, og dette vil han slite med i årevis framover. Alt raste sammen da han ble arbeidsledig og ikke lenger klarte å betale på gjelda. Han prøvde å snakke med de han skyldte penger for å be om lavere månedsbeløp, men de nektet. Han har søkt hjelp hos kommunens gjeldsrådgiver, men der er ventetida på 1-2 år. Purregebyrer, inkasso osv gjør at gjelda vokser og vokser. Nå er hans eneste håp å få en gjeldsordning der han lever på et minimum i fem år for så å kunne starte på ny frisk. Men her er det snakk om et utgangspunkt på flere hundre tusen i gjeld.

Under 100.000 i lån er ikke så ille. Han bør jo for det første jobbe så mye som mulig, og betale alt ekstra inn på lånene. Har han mulighet til å samle dem? Det er billigere å betale på ett stort enn mange små.

Det ideelle hadde vært å få betalt ned en god slump så fort som mulig. Har han mange smålån han ikke får samlet så bør han begynne med å bli kvitt det minste (betale minimumsbeløp på de andre, ikke la noe gå til inkasso), og jobb oppover på den måten.

Dropp kino, turer osv en periode. Da kan du fortsatt spare penger.

Har han noe han kan selge for å få inn pener til å betale ekstra?

[AnonymBruker]

Om det bare er rundt hundretusen så kan vel du bidra litt til den gjelda også? Så får du mer igjen av sambos lønninger når alt er nedbetalt? Gjør en skikkelig innsats begge to så er det kanskje nedbetalt på noen få måneder.

[AnonymBruker]

TS HER'

Han har allerede solgt unna en god del hvitevarer og div. som vi hadde dobbelt av og sånn fått nedbetalt en del.

Han har ikke krav på penger fra nav..vi har skjekket.

Er litt usikker på om han får mer lån i banken siden han i perioder har hatt problemer med å betale avdragene til riktig tid, men skader vel ikke å prøve.

Jeg har ikke mulighet til å bidra noe mer da jeg allerde bruker allt jeg har på forsikringer for begge, mat, bil, klær m.m.

Vi unner oss sjelden noe ekstra så det er egentlig ikke noe å kutte der.

En ting til; Han snakker ofte om hvor gjerne han ville ha giftet seg med meg, men at han ikke føler det er rettferdig ovenfor meg når han har denne gjelden. Har det egentlig noe betydning sånn rent praktisk om vi er gift eller ikke i denne situasjonen?

Dette var gjeld han pådro seg da han var "ung og dum" og jeg vet at den ansvarsfulle mannen han har utviklet seg til aldri vil rote det til sånn igjen.

[AnonymBruker]

Hvis dere blir gift i denne situasjonen så blir dt juridisk din gjeld også, og da er det ikke bare han som får trøbbel og betalingsanmerkninger. I en eventuell tvist vil ditt navn også dukke opp som ektefelle. Pr dags dato er du bare den støttende samboeren som bidrar i hverdagen, HAN er den ansvarlige og vil alltid være den ansvarlige for gjelden.

[AnonymBruker]

Hvis dere blir gift i denne situasjonen så blir dt juridisk din gjeld også, og da er det ikke bare han som får trøbbel og betalingsanmerkninger. I en eventuell tvist vil ditt navn også dukke opp som ektefelle. Pr dags dato er du bare den støttende samboeren som bidrar i hverdagen, HAN er den ansvarlige og vil alltid være den ansvarlige for gjelden.

Ingen av oss har pr. dags dato betalingsanmerkinger, men sånne følger alltså med når man gifter seg?!

Jeg har hatt inntrykk av at det kunn er den gjeld man anskaffer seg i fellesskap eller etter man giftet seg som er felles, men dette er alltså feil?

[AnonymBruker]

Nei, de vil ikke følge med sånn sett at du "kari nordmann har herved fått en anmerkning fordi mannen din gunnar gjeldsslave har en". Men det vil følge deg i den forstand at når dere skal søke lån sammen så kan det pga HAM være vanskelig eller umulig å få et større huslån fordi han har hatt problemer med økonomi før og slikt, og du kan også slite med å få egne kredittkort fordi mannen din har gjeld. Slikt ser de som i felleskap.

[AnonymBruker]

Nei, de vil ikke følge med sånn sett at du "kari nordmann har herved fått en anmerkning fordi mannen din gunnar gjeldsslave har en". Men det vil følge deg i den forstand at når dere skal søke lån sammen så kan det pga HAM være vanskelig eller umulig å få et større huslån fordi han har hatt problemer med økonomi før og slikt, og du kan også slite med å få egne kredittkort fordi mannen din har gjeld. Slikt ser de som i felleskap.

Vil dette problemet forsvinne når gjelden er nedbetalt? Han er som sagt ikke registrert med inkasso. Verken nå eller fra tdiligere.

Nå vet jeg ikke hundre prosent sikkert hvor skeivt ute han er med banken, men ikke verre enn at han fikk tyve tusen i lån for noen måneder siden for å betale en sak som sto i fare for å gå til inkasso.

Jeg planlegger jo uansett å gifte meg med han en gang, så det jeg egentlig lurer på er om det er noe vits i å vente?

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er inkasso involvert, eller krav fra namsmannen, innkreving eller noe, kan dere jo bare slappe av og han fortsette å få dette her nedbetalt. Du MÅ i allefall sette deg inn i dette med "hvor skeivt ute han er med banken", som samboer må du vite hva slags gjeld du kan ende opp med å drukne i et ekteskap. Du må få innsyn i økonomien. Og i alle fall forsikre deg om at dette går oppover og alt blir nedbetalt, og at gjeld ikke blir overskygget med mer gjeld.

Høres ut som samboeren din tar dette før det blir riktig ille, og det er jo bra.

[Gjest Dhanu]

Du blir ikke juridisk ansvarlig for hans gjeld om dere gifter dere, det er bare tull! Det må du ikke høre på! Han har (med noen unntak) ikke anledning til å sette deg i gjeld etter dere er gift heller, og du er i alle fall ikke ansvarlig for gjelden han har pådratt seg alene før dere engang ble sammen.

Han burde prøve å få refinansiert de smålånene inn i et større samlelån. Slik får han mer kontroll og mindre å betale hver måned.

Samboere har ikke forsørgelsesplikt på samme måte som ektefeller har, og jeg ville vært restriktiv med å understøtte en samboer for mye. Husk at ved et brudd tar hver samboer sitt, mens det for ektefeller i utgangspunktet er likedeling som er hovedregelen. Så om du er snill med ham og støtter ham nå, bidrar du til at han får mer rom til å anskaffe seg ting - som han kan ta med seg ved et evt brudd.

[AnonymBruker]

Du MÅ i allefall sette deg inn i dette med "hvor skeivt ute han er med banken", som samboer må du vite hva slags gjeld du kan ende opp med å drukne i et ekteskap.

Han har vært åpen om hva han skylder så det har jeg full oversikt over. Det jeg mente med "skeivt ute" var hvor vanskelig det vil være for han å få lån med tanke på at han tidligere har vært sent ute med avdrag på lån.

Synes samboer har vært kjempe flink til å nedbetale gjelden så langt. Vet også han kunne ha tenkt seg å skjemme meg bort en gang i blant og at det gjør han vondt å ikke ha mulighet til det.

Problemet er jo egentlig ikke at han har så mye gjeld, men at han skylder mange og har høye avdrag pr.måned. Håper virkelig det finnes en mulighet til å samle lånene. Ville gitt oss en helt ny hverdag

[AnonymBruker]

Lindorff kan faktisk gi ut lån, med helt OK renter. DU kan henvende deg dit?

[AnonymBruker]

Hvis det er noen som har vært i samme situasjon som samboer og som har kommet seg ut av det, hører jeg gjerne fra dere også

[AnonymBruker]

Eg har budd sammen med ein kar som ikkje hadde kontroll på pengane i det heile tatt. Da eg vart sammen med han så hadde han nesten 170 000 kroner i ubetalte regningar av diverse slag. Han jobba så hardt han kunne, men etter at alle fasta regningar var betalt, så hadde han berre en 500-800 kr å leve på kvar månad. Det sa seg sjølv at dei månadane eg var vekkreist til familie eller vener, så klarde han seg ikkje sjølv. NAV steppa inn og betalte blant anna nødvendige regningar som strøm og varme, og eine telefonregninga tok dei også. Han fikk gjeldshjelp fra NAV slik at han hadde minst 3000 kr igjen kvar månad til mat og fritids og slikt. Men det vart ikkje gjort gjennom eit møte, han var der nede ofte, og heile tida gjentok de at de kunne ikkje hjelpe han.

Til slutt traff han på ei saksbehandlar som såg på alle regningane, mange hadde gått rett til inkasso, ho prioriterte dei føre dei andre.

Eg trur at dersom din sambuer hadde hatt inkasso saker så hadde NAV slik dei gjorde i min sambuars tilfelle hjulpet dere mye mer.

Eg vart ikke rekna som ansvarlig til gjelda sjølv om me budde saman, NAV tok ikkje meg med i beregninga i husholdet. Dei hjalp sambuar som om han skulle budd åleine, og vi fortsatte å dele på alt. Dei månadane vi hadde ekstra mykje til overs, så betalte vi inn på gjelda. Det tok rundt 13 månadar å få heile gjelda vekk, då gjekk størrepart av sambuars lønning og inntekt med til gjelda, og eg hjalp også til i blant. Vi kvitta oss med bilen hans og brukte kun min fordi den var billigast i drift. Vi satte opp budsjett som planla langt på forhånd, vi hadde tilgang til billighandel i Sverige. Vi spiste billig, men så sunt som mulig.

Når vi kom i null igjen, begynte vi å spare med ein gong. Vi klarte i løpet av et par år å spare rundt 250 000, vi var jo allerede vant med at mesteparten av lønna til sambuer hadde gått til gjeldsinnbetaling, så vi kunne leve sparsomt. Vi fekk gunstig lån og kjøpte oss eit søtt lite hus. I dag kjøper vi _ingenting_ før alle regningar er betalt og økonomien er plettfri.

Klarde vi, klarer dere, lykke til

[AnonymBruker]

Han kan ta seg en helgejobb på en institusjon/eldrehjem annenhver helg eller mer. All inntekt herfra går rett til nedbetaling. Alle skattepenger, halv skatt i desember, overskytende på feriepenger kan gå rett til nedbetaling. I tillegg kan han jobbe ekstra i ferien sin, sommerferie, jul og påske.

[AnonymBruker]

Han bør seriøst jobbe mye mer enn han gjør. Har man dratt på seg mye tullegjeld, kan man ikke regne med å jobbe bare 100%.

[Gjest Blondie65]

Pkt 1: Lag budsjett som viser avdrag og rente betaling hver måned.

Pkt 2: Snakk først med den banken dere har i dag om de kan være villig til å refinansiere gjelden til et lån med en bestemt avdragstid. Vær obs på at det er BEDRE å ha en plan som varer og lar seg gjennomføre over 7 år enn å tro at 1. år på sultefor går greit, for så å strande i første sving. Så selv om han har et ønske om å bli kvitt gjelden fortere enn svint er det altså bedre (for psyken og moralen) å ha litt å rutte med hver måned heller enn å la alt gå til gjeldssanering.

Pkt 3: Hvis den banken dere har i dag ikke vil hjelpe, søk om å få lån i en annen bank. Hvis de heller ikke vil, prøv disse kredittinstitusjonene - de har høy rente, men det er ikke i nærheten av hva f.eks. et kredittkortselskap tar.

Jeg har vært gjennom dette selv. Det tok meg to år å gå fra "har ikke råd til en dritt" og til "nå går det greit". Nøkkelen for meg var å refinansiere et og et kredittkort, for deretter å slå disse sammen i et større lån. Slik gikk jeg fra ørten skyhøye kreditter til færre. Det betyr færre termingebyrer - og MYE lavere rente.