Barn og karriere

[AnonymBruker]

Hvordan har du kombinert det å få barn med jobben din? Planla du barn rundt karrieren?

Jeg er snart nyutdannet og i den "rette" alderen for å få barn. Jeg tenker at jeg bør få meg fast jobb og jobbe minst et år før jeg begynner å tenke på barn.

[mp84]

Det er nok lurt å ihvertfall ha en fast jobb før du begynner med barn. Da har du rett på forledrepenger og du har tryggheten med å vite at du har en jobb etter endt permisjon..

Personlig har jeg begynt i ny jobb nå i juli, så jeg har valgt å vente ett år før vi begynner prøving av barn.. Jeg ville fått dårlig samvittighet dersom jeg hadde blitt gravid med en gang i ny jobb..

[SmallTalk]

Jeg er nyutdannet og relativt fersk i ny jobb. Mine tanker rundt barn og karriere er at det å bli gravid er helt utelukket iløpet av det første året i jobb, og at jeg ikke er villig til å gi opp karrieren min selv om jeg en gang i livet skulle få barn.

Vi er to stk i huset med ganske høye ambisjoner, og da får eventuelle barn gå utover begge karrierene og ikke bare min når den tid kommer.

[Gjest Harriet]

Du må rett og slett tenke over hva du prioriterer i livet. Jeg for min del var aldri i tvil om at det var barna som var (og er) det viktigste i livet mitt. Jobben har alltid kommet på en plass langt bak familielivet.

Vil også legge til at jeg har aldri hørt om noen som ser på det å få barn og ta seg av barna sine som noe offer, det høres rett og slett uhyre trist ut.

[SmallTalk]

Jeg har sett hvor gal man kan bli av å alltid sette barna først, og slik skal ikke jeg bli. Er vokst opp med en hjemmeværende mor, og det jeg lærte av det, er at jeg ikke skal bli noen hjemmeværende husmor. Det kommer det særdeles lite godt ut av.

[AnonymBruker]

Jeg har sett hvor gal man kan bli av å alltid sette barna først, og slik skal ikke jeg bli. Er vokst opp med en hjemmeværende mor, og det jeg lærte av det, er at jeg ikke skal bli noen hjemmeværende husmor. Det kommer det særdeles lite godt ut av.

For deg passer det kanskje ikke for andre så passer det. Folke er forskjellige.

Jeg har fått barn først jeg da, nå er jeg student og har små barn og det går fint.

Hadde jeg fått velge en gang til så hadde jeg vært ferdig med studiet og fått meg en sikker jobb, men om jeg hadde ventet et år, nei det tror jeg ikke. Jeg hadde fått barn når det passet meg, ikke arbeidsgiver.

[Gjest Harriet]

Jeg har sett hvor gal man kan bli av å alltid sette barna først, og slik skal ikke jeg bli. Er vokst opp med en hjemmeværende mor, og det jeg lærte av det, er at jeg ikke skal bli noen hjemmeværende husmor. Det kommer det særdeles lite godt ut av.

Det er din erfaring. Jeg kjenner mange kvinner og menn som aldri kunne tenke seg å jobbe fullt med små barn.

[Kanutte]

Jeg fikk førstemann før jeg var ferdig utdannet og har alltid hatt barn mens jeg har jobbet. Jeg jobber ikke i et spesielt karriereyrke, men jeg er i ferd med å tenke meg videre i systemet. Det blir ikke noe problem, tror jeg. Jeg har klart å både jobbe i full stilling og studere 100 % samtidig uten at det gikk veldig utover barna mine. Det er bare å være skikkelig strukturert når man er på jobb og også ta unna en del arbeid når barna er i seng.

[Christina_]

Jeg planla ikke ungen, men angrer ikke et eneste sekund. Skal nå kombiere ungen med jobb og studier. Ser ingen problemer med det.

Det eneste jeg kan komme på som muligens blir et problem er at jeg er alene med barn, og dersom jeg skulle bytte jobb, ville det blitt sett på veldig negativt fordi jeg er låst i barnehagetidene. Som sagt, hvis jeg skulle bytte jobb. Jeg kunne for øvrig ikke tenke meg å jobbe fulltid med den lille fordi jeg ønsker å være litt sammen med han! Han er bare liten en gang, mens jobbe kan jeg gjøre resten av livet.

Endret 16. oktober 2010 av Christina_