Babydrømmen lever

[Shasna]

Så spennende!!! Blir det testing i dag? Endret 16. oktober 2010 av Shasna

[Sushi]

Ojoj, nå begynner det virkelig å bli spennende her da Har du kjøpt test i dag...?

[Babydrøm]

Det blir testing i dag ja! Veldig spent!

Men det blir ikke på mange timer ennå... Jeg må inn til byen for å få tak i test, og byen er en times kjøring unna så det er liksom ikke gjort på et blunk. Jeg har en avtale i byen i ettermiddag, så jeg kjøper testen når jeg drar dit likevel. Og så vil jeg vente med å teste til jeg er hjemme hos meg selv igjen, sånn at jeg kan fortelle det til samboeren med engang dersom testen er positiv.

Så det blir ingen testing før i kveld.

Godt å ha noen å dele spenningen med! Jeg har ikke fortalt dette til noen IRL. Jeg burde kanskje sagt det til samboer, men jeg er jo spent hver eneste gang det nærmer seg mens, og jeg er redd han vil bli så glad og forventningsfull at vi begge blir deppa om det viser seg at det var falsk alarm. Så har bestemt meg for ikke å si noe før jeg eventuelt har en positiv test i hånda.

Klarer ikke helt å tro at jeg kan være gravid. En del av meg har rett og slett innfunnet seg med at jeg sikkert ikke kan bli gravid på naturlig måte, siden vi har prøvd såpass lenge uten resultat. Det KAN jo være mensen som bare er i ferd med å bli veldig ustabil, og det er jo ikke noe godt tegn.

Oioioi som de sommerfuglene flakser!

[Plutseliten]

Oi, så spennende!!

Krysser fingrene...

[Babydrøm]

Jeg er gravid!!!! :bolledeig:

Det er helt surrealistisk. Kan knapt tro det. Men testen viser to tydelige streker, så da er det ingen tvil ifølge den.

Vi ble helt i ekstase her. Samboern har jo vært med på dette før, så han klarte å roe ned fortere enn meg, men han sitter nå der og ser på TV med et smil i munnvikene. Og hvert tiende minutt strekker han ut hånda mot meg og ser bare veldig lykkelig ut.

Jeg klarer ikke å tenke på annet. Ser for meg den lille babyen som kommer neste sommer. Lurer på om det blir gutt eller jente. Eller kanskje en av hver? Vi har tvillinger i familien. Tenker på innkjøp og forberedelser som må gjøres, på kosthold og helse osv osv.

Men så tenker jeg også på alt som kan gå galt. Det er jo så skrekkelig tidlig ennå. Men de tankene skyver jeg heller litt unna. De får jeg takle om noe skjer. Og om det verste skulle skje så har jeg i hvertfall fått bekreftet at jeg KAN bli gravid på vanlig måte, så da går det an å prøve igjen. Inntil videre er jeg i lykkelige omstendigheter.

Og nå har jeg lyst å rope det ut til hele verden! Hvordan holder man sånt hemmelig egentlig? Vi tenkte at besteforeldrene skal få dette som julegave, så da er det jo naturlig at resten av slekta også får vite det rundt da. Men det er jo så leeeeenge til! Min beste venninne vil få vite det snart. Noen må jeg snakke med. Men ellers må jeg klare å holde munn ei stund.

Er også veldig spent på hvordan samboers barn vil ta nyheten. De er jo store (tenåringer), så det er ikke sikkert de bare synes det er kult. Håper de synes det er spennende og morsomt å få et lite knøtt. Den yngste har i hvertfall flere ganger nevnt at han skulle ønske han hadde en lillebror. Men da tenker han jo en som var bare litt yngre enn han, en han kunne leke med. Denne babyen blir jo ingen lekekamerat for han. Men jeg tror han kan komme til å like å være storebror likevel.

Åh, det er mange tanker som svirrer rundt nå. Er bare så utrolig glad!

Oi, må vel endre signaturen min her.

[Kala]

gratulerer:) ser ut som at det er stor aktivitet i hodet ditt nå

[Shasna]

GRATULERER!!!

Skjønner veldig godt at det er mange tanker som svirrer rundt nå! Jeg glemmer ikke da jeg ble gravid med lillemor, mange følelser på en gang. Både glede, spenning, redsel alt på en gang Gleder meg til å følge med deg videre!

[mocci]

ÅÅÅÅÅÅåååååååååååå næmmen så koselig, gratulerer så masse med en liten huleboer! :rødme:

[Sushi]

Så bra!! Gratulerer så mye!

[Babydrøm]

Tusen takk alle sammen!

Er helt forstyrra her. Virrer rundt på nett uten mål og mening. Har lyst å ringe alle jeg kjenner og bare rope det ut, men det skal jeg selvsagt ikke gjøre. Regner med jeg er roligere i morgen.

Det er veldig godt å kunne dele dette med dere!

[cypress]

Ramlet tilfeldig innom her, og syns det ville være fryktelig uhøflig å gå ut igjen uten å si GRATULERER så mye!!! Dette ble en kort prøverdagbok!!! Hyggelig det!!!!

Skjønner godt alle tankene som svirrer nå, det er nok heeelt naturlig!!! Høres ut som du skal klare å ha en fornuftlig balanse mellom å glede seg og å bekymre seg. Det går jo tross alt stort sett bra!!!! Lykke til videre!!!

[Plutseliten]

GRATULERER!!! :hoppe:

Det ble en kort prøvedagbok! Nå ble jeg glad på dine vegne

Endret 16. oktober 2010 av Plutseliten

[LineGourmet]

Hei Babydrøm! Du er gravid!

Gratulerer så mye!

Utrolig oppløftende å se "old-timers" få det til. Det gir meg håp. Jeg er 37 og er i min 10 PP. Kjenner meg utrolig godt igjen i hode-kjøret og mangel på avknapp :gjeiper: Syns du har vært kjempeflink som ikke har vært testetøs, men bare ventet på mensen som ikke kom

[*lilly*]

Gratulerer med positiv test! Fantastisk følelse, ikke sant? Jeg hadde IKM på onsdag, så da er vi nesten like langt! Blir gøy å følge deg fremover, jeg har såvidt rukket å bli 30+, fin alder å få barn i syns nå jeg Har du merket noen andre symptomer enn manglende mens?

[Isabellaa]

Oi, gratulerer så mye :rødme:

[Dalmore]

Gratulerer så mye!! Det må være vanvittig deilig å endelig lykkes etter å ha holdt på så lenge med prøvingen. Det var stas å lese!!

Kjenner meg veldig godt igjen i følelsen av å ville rope det ut til hele verden, forresten. Jeg ligger bare bittelitt foran deg i løypa (5+4 i dag!), og har lyst til å fortelle det til alle jeg kjenner. Hvordan i all verden skal jeg klare å holde det hemmelig i sju uker til, når timene snirkler seg av gårde, og en dag føles som en hel liten evighet!??

Nyt følelsen av å være ny-gravid, og ikke tenk på å skru av hjernen, det tror jeg ikke man klarer likevel... :fniser:

[Babydrøm]

Cypress:

Tusen takk! Er helt i orden for meg at prøvedagboka ble kort ja. Har jo prøvd lenge, men følte først nylig at tiden var inne for å komme inn hit. Kanskje underbevisstheten min visste at det var noe på gang.

Plutseliten:

Tusen takk! Så godt å bli møtt på denne måten her. Tenk at du/dere kan glede dere sånn over en fremmed. Sånt varmer!

LineGourmet:

Ja, vi gamliser får det til vi også! :gjeiper:

Jeg trodde ei stund tida hadde gått fra meg, men har jo fått bevis for at alt er i orden sånn sett. Jeg vet ikke helt hvor mange PP jeg har, men det er jo minst to år siden vi sluttet med prevensjon. Hadde en liten prøvepause inni der et sted, men føler jo at vi har prøvd leeeenge. Det eneste vi gjorde annerledes denne gangen var å time sengekosen til et par dager før EL i tillegg til på selve dagen. Håper det klaffer snart for deg også!

*lilly*:

Ja, det er helt fantastisk! Går rundt i en gledesrus og er klar for å bygge rede øyeblikkelig. Har begynt å planlegge hvor senga/vogga kan stå, hvordan vi skal få plass til stellebord på det lille badet vårt osv. Og ja, jeg synes også det er en fin alder å få barn i 30-årene. Ikke noe galt i å gjøre det tidligere heller altså, det er fordeler i begge leire. Men for oss som er 30+ så må vi jo fokusere på det som er positivt for oss.

Jeg har litt ømme bryst, men ikke noe verre enn det jeg pleier rundt mensen. Jeg tror at det eneste klare tegnet som er annerledes nå er at jeg kjenner stikninger i underlivet. Ørsmå kramper i livmora kanskje? Vet ikke helt, men har lest at det er et vanlig symptom.

Isabellaa:

Tusen takk!

Dalmore:

Ja, det føles så herlig, men samtidig så uvirkelig. Jeg hadde på en måte prøvd å forberede meg på at dette ikke kom til å gå og at jeg måtte innfinne meg med et liv som barnløs. Når spiren så sitter så er det vanvittig deilig, samtidig som jeg nesten ikke klarer å tro helt på det.

I dag fortalte jeg det til min beste venninne. Klarte ikke holde det inne. Hun ble så glad! Men jeg kjenner at jeg fortsatt higer etter å fortelle det til flere. Har bange anelser om at det blir vanskelig å vente helt til jul med å fortelle det. Min venninne sa noe som jeg må tenke litt over. Hun skjønner ikke helt poenget med å vente med å fortelle det. For hvis det er fordi vi er redd for å miste spiren så er det vel tross alt greit at venner og familie vet hvorfor man brått blir veldig nedfor? Man kan jo trenge trøst og forståelse da. Jeg vet ikke helt jeg. Må tenke videre på denne. Hun har selv valgt å fortelle det tidlig, men jeg vet ikke helt hva som er riktig for oss ennå.

Jeg skal nyte følelsen av å være ny-gravid ja. Har gitt opp å skru av den knappen. Tror jeg må sjekke litt rundt på priser på utstyr, muligheter for å kjøpe brukt osv. Bare for å bruke babyenergien min på noe fornuftig.

Og jeg må sette meg inn i hva jeg kan/ikke kan spise, drikke og gjøre som gravid. Kjøttet må gjennomstekes og sushi er ikke aktuelt framover, men hva annet? Masse å bruke tida si på her for ei som er veldig enspora akkurat nå.

[arven1]

Hei!

Mitt første besøk i din dagbok og gikk rett på gode nyheter.

GRATULERER SÅ MYE!!!!

Lucky you! Var godt å se at det er håp selvom man er i midten av 30 årene....

Krysser fingrene for dere de neste mnd.

[sinne]

:danser: :danser: :danser:

Gratulerer sååå mye! gleder meg sånn til å kjenne på den følelsen selv

[Babydrøm]

Hei!

Mitt første besøk i din dagbok og gikk rett på gode nyheter.

GRATULERER SÅ MYE!!!!

Lucky you! Var godt å se at det er håp selvom man er i midten av 30 årene....

Krysser fingrene for dere de neste mnd.

Tusen takk!

Det finnes håp ja. Og vi har ikke gjort noe spesielt for å få dette til annet enn å hoppe til køys til rett tid.

Men herregud så sakte tida går nå! Det føles som ei uke siden jeg fikk positiv test, men det var jo bare i går. Hvordan kommer man seg gjennom de neste ukene og månedene uten en spol-framover-knapp? :klø: