Mistet sexappeal

[AnonymBruker]

Hei

Jeg føler meg ikke sexy og tiltrekkende lenger! Jeg synes hovedsaklig at jeg er litt for lubben, synes jeg ikke kan gå med fine klær fordi magen har blitt kladdete, jeg har fått feitere lår og er ikke interessert i å gå med utringing lenger. Jeg veit at jeg mangler selvtilliten og "osen" men jeg føler meg så utrolig lite attraktiv-har aldri vært så ille. I tillegg er jeg i et ekteskap der vi veldig sjelden har sex-jeg synes mannen min ikke er så interessant lenger-han gjør ikke så mye for å vise at han er kåt og er ikke interessert i å leike seg i senga-kun standard prosedyre. Jeg er ikke overvektig, men jeg har noen kilo for mye og jeg synes noen kvinner rundt meg er veldig flinke til med blikket å fortelle hva de synes og jeg blir også lei meg av å få komplimenter hvis jeg by chance har gått ned i vekt: Så fiiin du er nå som du har gått ned i vekt. Jeg husker at når jeg var ganske tynn og veltrent, fikk jeg masse beundrende blikk og komplimenter...Det er ikke mange av dem igjen nå...Jeg blir veldig lei meg av dette...

Hva skal jeg gjøre??

[miss~Audrey]

Om jeg hadde vært deg hadde jeg: Slanket meg, kjøpt nye fine klær, dumpet den slappe typen og funnet meg en sexy og lidenskapelig mann som var tiltrukket av meg. Livet er ALTFOR kort til å gå rundt å være halvveis fornøyd sånn. Lykke til med prosjektet.

Hei

Jeg føler meg ikke sexy og tiltrekkende lenger! Jeg synes hovedsaklig at jeg er litt for lubben, synes jeg ikke kan gå med fine klær fordi magen har blitt kladdete, jeg har fått feitere lår og er ikke interessert i å gå med utringing lenger. Jeg veit at jeg mangler selvtilliten og "osen" men jeg føler meg så utrolig lite attraktiv-har aldri vært så ille. I tillegg er jeg i et ekteskap der vi veldig sjelden har sex-jeg synes mannen min ikke er så interessant lenger-han gjør ikke så mye for å vise at han er kåt og er ikke interessert i å leike seg i senga-kun standard prosedyre. Jeg er ikke overvektig, men jeg har noen kilo for mye og jeg synes noen kvinner rundt meg er veldig flinke til med blikket å fortelle hva de synes og jeg blir også lei meg av å få komplimenter hvis jeg by chance har gått ned i vekt: Så fiiin du er nå som du har gått ned i vekt. Jeg husker at når jeg var ganske tynn og veltrent, fikk jeg masse beundrende blikk og komplimenter...Det er ikke mange av dem igjen nå...Jeg blir veldig lei meg av dette...

Hva skal jeg gjøre??

[AnonymBruker]

Litt brutalt å dumpe typen synes jeg. Hvis hun går rundt og er pottesur hele tiden og ser ut som et dass, hadde ikke jeg heller vært keen på sex med henne om jeg var mannen.

Ta grep i livet ditt. Begynn å tren, spis skikkelig mat. Det kommer du langt med. Hvis du føler at problemene sitter dypere burde du kanskje finne en veninne å snakke med, eller en fastlege.

[AnonymBruker]

Litt brutalt å dumpe typen synes jeg. Hvis hun går rundt og er pottesur hele tiden og ser ut som et dass, hadde ikke jeg heller vært keen på sex med henne om jeg var mannen.

Ta grep i livet ditt. Begynn å tren, spis skikkelig mat. Det kommer du langt med. Hvis du føler at problemene sitter dypere burde du kanskje finne en veninne å snakke med, eller en fastlege.

Jeg spiser skikkelig mat og jeg trener- Derfor så tar jeg visse grep i livet mitt allerede! Jeg kler meg ganske bra og går til frisøren jevnlig. Jeg bruker ikke venninner som terapeuter, det var jeg ferdig med da jeg var 15 år. Hilsen TS

[Gjest Raindrops]

Jeg spiser skikkelig mat og jeg trener- Derfor så tar jeg visse grep i livet mitt allerede! Jeg kler meg ganske bra og går til frisøren jevnlig. Jeg bruker ikke venninner som terapeuter, det var jeg ferdig med da jeg var 15 år. Hilsen TS

Det er da vel ingenting galt i å snakke med veninner hvis det noe man sliter med? Sikkert jeg som er for ung da antar jeg. Men jeg håper at mine veninner fortsatt føler at de kan komme til meg med problemene sine når vi blir eldre.

Edit: Sånn ellers, kanskje du trenger å realisere deg selv på nytt, finne noe du mestrer og brenner for?

Endret 11. oktober 2010 av Raindrops

[AnonymBruker]

Det er da vel ingenting galt i å snakke med veninner hvis det noe man sliter med? Sikkert jeg som er for ung da antar jeg. Men jeg håper at mine veninner fortsatt føler at de kan komme til meg med problemene sine når vi blir eldre.

Edit: Sånn ellers, kanskje du trenger å realisere deg selv på nytt, finne noe du mestrer og brenner for?

Eller jeg var vel litt krass, jeg føler ikke for å utlevere meg sånn til venninner-de fleste har ikke fått barn eller passert 30 år-selv om det kan virke som en dårlig unnskyldning for mange-det var det hvertfall for meg inntil jeg kom dit selv. Jeg tror du kan være inne på noe: å gjøre noe man brenner for. Tror jeg kunne skrevet et ti siders innlegg om hva jeg føler ikke fungerer med livet mitt akkurat nå, all inclusive: jobb, forhold, kropp, selvrealisering etc... Kanskje jeg skal gå til terapeut istedet...

[AnonymBruker]

Det handler mest om hvordan du føler deg, tror jeg. At du har fått et par kg ekstra er ikke det som tar knekken på gnisten.

Ta grep! Be the change you want to see!

[Gjest Raindrops]

Eller jeg var vel litt krass, jeg føler ikke for å utlevere meg sånn til venninner-de fleste har ikke fått barn eller passert 30 år-selv om det kan virke som en dårlig unnskyldning for mange-det var det hvertfall for meg inntil jeg kom dit selv. Jeg tror du kan være inne på noe: å gjøre noe man brenner for. Tror jeg kunne skrevet et ti siders innlegg om hva jeg føler ikke fungerer med livet mitt akkurat nå, all inclusive: jobb, forhold, kropp, selvrealisering etc... Kanskje jeg skal gå til terapeut istedet...

Terapeut kunne kanskje vært en idè. Du kan jo forsøke å faktisk skrive ned tingene som du føler at ikke fungerer, slik at du får oversikt, og deretter se hva du kan gjør og forandre på. Kan virke som en litt sær tilnærming kanskje, men jeg liker iallefall å angripe ting på en slik måte selv:)