Gå til innhold

Hvor fjern går det an å bli!


Spiralis

Anbefalte innlegg

For å si det sånn; sjefen har blitt tilropt som 'papps'n' flere gonger en min egen far har blitt :skratte:

Eller når jeg var i mine egne tankjer og presiserte for kiosken at eggerøren absolutt skulle inneholde egg. Gjentok de visst et par ganger også, før fyren bak i køen ga meg en leksjon i eggerørens livssyklus.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Jeg har det med å være så opptatt med å tenke 3-4 skritt fremover når jeg holder på med noe, at jeg surrer til det jeg holder på med akkurat der og da. Før eller siden ender det med noe som passer i denne tråden.

I går hadde jeg lånt en varebil av en bekjent for å kjøre bort en ødelagt fryseboks. Trillet fryseboksen ut på en trillevogn, låste opp bakdørene på bilen, ryddet unna noen småting som lå der, gikk for å kaste noen søppelposer som jeg hadde plassert oppå fryseboksen (meg være effektiv, gjøre flere ting samtidig osv. osv.), kom tilbake til bilen og fant ikke nøklene.

Jeg lette litt rundt i garasjen og bak i bilen i halvmørket (lommelykten var i kupéen, som fortsatt var låst), og innså at jeg sannsynligvis hadde gått rundt med nøklene i hånden. Til søppelcontaineren.

Noen minutter senere befant jeg meg i en søppelcontainer, der jeg frustrert gravde meg nedover for å se om nøklene kunne ha falt helt ned i bunnen. Det hadde de ikke.

På veien tilbake (tomhendt, mens jeg funderte på om det finnes en ikke-idiotisk måte å fortelle at jeg ikke kunne levere tilbake bilen fordi jeg hadde kastet nøklene) kom jeg plutselig på at jeg jo hadde ryddet vekk noen gjenstander for å få plass til fryseboksen. Og dem hadde jeg lagt i bagasjerommet på min egen bil, hvor også nøklene til varebilen hadde havnet, viste det seg.

Så da kunne jeg bare lempe inn fryseboksen og kjøre! Etter å ha dusjet og byttet klær.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Linaria

Var i California i vinterferien. Den første dagen spiste vi en stor frokost på en café. Etterpå gikk vi bare ut og begynte å lese kartet for å finne ut hvor vi skulle gå videre, så kommer servitøren etter oss og roper "you have to pay!" ... Vi glemte regninga vi. Følte oss passe dumme.

Jooo, også en gang jeg var på en togstasjon i Østerrike for et par år siden. Jeg så opp på tavla etter et tog til Wien. Jeg lette og lette, men fant det ikke, og begynte å bli desperat. Jeg fant en mann og spurte, utrolig frustrert; "excuse me, when is the next train to Vienna?". Han ser rart på meg og spør "eeh... Which part of Vienna?". Jeg skjønner ingenting og vi blir stående og se rart på hverandre en stund før han utbryter: "You know... You are in Vienna".

Ops. Jeg hadde glemt hvilken by jeg var i. Flaut.

Endret av Linaria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

I det røykvarsleren ulte som et piska skinn mens vi lagde middag, og vaktselskapet ringte opp, kom jeg på en episode for noen år siden.

Kom trøtt hjem fra nattvakt og slepte meg inn med øyne for senga. Så at samboern har tatt hunden med seg på jobb, men tenkte ikke mer over det. I det jeg komm inn hørete jeg at det begynner å pipe så rart. I min halveis kommatøse tilstand ble jeg stående å gruble over den snodige pipingen - så slo det meg: Faen, alarmen! Sprintet ut til boksen mens pipingen ble mer intens og slo inn kode. Nix, funka ikke. Prøver igjen, mens jeg fokuserte på å slå koden. Pipingen gikk over til høy uling. Tredje forsøk - og nå VET jeg at jeg slo riktig. Men å nei, alarmen ulte som aldri før. Nå hadde panikken ristet trøttheten ut av meg, og jeg så for meg vektere som ville komme susende for å fange meg i mitt eget hjem. (Hvordan skulle jeg bevise at jeg bodde der?? Nesten hypervent)

I et klart øyeblikk fant jeg ut at jeg skulle ringe alarmselskapet. Fikk en hyggelig mann på tråden, og brølte frustrert at den j*vla alarmen nektet å slå seg av. Han ba meg slå kode - ingenting skjedde. Så ba han meg fortelle hvilken kode jeg slo inn. Jeg gryntet den frem, og får svar: FEIL KODE! På dette punktet var jeg veldig stresset, og argumenterte heftig for at det var den koden - det viste jeg vel, for det var en bursdag. Nei sa mannen, det var ikke det. Jeg var nesten på gråten, og klagde høyt om at jeg kom fra nattvakt. Men jo da, hvis jeg kunne fortelle passordet skulle han slå av alarmen. Og da gikk det opp :idesmil: for meg. Passordet var så teit at det husket jeg :)

Var både lettet og sur da jeg endelig kunne gå inn i mitt eget - nå fredelige - hjem og ringe samboern. Han fikk en grinete telefon om å slå av alarmen uten å si fra, og jeg kunne endelig prøve å komme meg i seng. Hadde jeg vært litt klarer i toppen kunne jeg bare ringt han når jeg hørte alarmen, men det falt meg ikke engang inn :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Badabing

Uff, jeg kom på enda en.

Jeg var ikke i form, og skulle ringe legevakten for å høre hva jeg skulle gjøre. Siden klokken var tre om natten, var det jo dem jeg måtte ringe.

Jeg ringer og forteller navnet mitt med etternavn og det hele, at jeg har diaré og feber osv. Til slutt svarer en groggy stemme at jeg har ringt feil. Pinlig! Men enda mer pinlig at jeg ringte det samme nummeret en gang til, fortsatt klokken tre om natten og da la jeg på fordi jeg ble så flau. Aner fortsatt ikke hvem i nærområdet som vet alt om den mageinfeksjonen jeg hadde..

Jeg ventet til morgenen med å ringe på nytt, og da fastlegen min :sjenert:

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Siden det er snakk om halve og døde hjerneceller her, så syns jeg at denne passer godt;

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eurodice

Siden det er snakk om halve og døde hjerneceller her, så syns jeg at denne passer godt;

Haha, her ligger vel hjernecellene i de siste krampetrekninger :skratte:.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk tråd! Jeg kan ikke hamle opp med de beste historiene her, men jeg husker tre episoder som passer:

Dajeg gikk på vgs, syntes jeg ikke at egen bag til gymtøyet var noe å mase med, så jeg brukte vanlige plastposer (tøyet ble selvsagt vasket og posene skiftet mellom hver gang). En morgen jeg hadde dårlig tid, rasket jeg med meg posen som sto ved utgangsdøra. Da gymtimen kom, viste det seg at den inneholdt gamle aviser. Heldigvis hadde jeg en OK gymlærer med sans for humor.

Noen år senere tok jeg siviltjenesten, og etter en hard dag (tro meg, det er ingen spøk å jobbe med psykisk utviklingshemmede barn) slengte jeg meg ned på sofaen for å hvile litt. Jeg bråvåknet og så til min gru at jeg skulle være på jobben om en halvtime. Altså var det bare å glemme frokost og dusj, jeg måtte nøye meg med å skvette vann i ansiktet, børste tenner, få på meg yttertøyet og løpe til trikken. Men før jeg kom meg ut av døra, oppdaget jeg heldigvis at det var blitt mørkere ute. Jeg følte meg både dum og lettet da det gikk opp for meg at det var kveld og at jeg ikke skulle på jobb før om 12 timer.

Den tredje var rett etter at jeg var blitt sammen med henne som senere ble kona mi. Vi hadde vært en tur på byen og skulle hjem til meg, lett brisne, men på ingen måte overstadige. Jeg bodde i fjerde etasje i en leiegård i Oslo sentrum, og da vi låste oss inn i oppgangen, kjente vi at det luktet røyk. Jeg ble naturlig nok engstelig og fortet meg opp trappene for å finne ut hvor lukta stammet fra. Det var først da vi sto utenfor døra mi at kjæresten min oppdaget det: Det var det indiske bomullsskjerfet jeg hadde rundt halsen som hadde tatt fyr og drev og ulmet …

Surt å miste et skjerf man er glad i, men alternativet var uendelig mye verre.

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt anonym her...

Kom hjem fra jobb pissatrengt som ingenting, de siste metrene gikk jeg med bena i kryss og handa godt planta i skrevet, så vel ut som jeg skulle dø eller føde. Også fungerer faen ikke nøkkelen i døra!! På forhånd hadde jeg tatt husnøkkelen ut av veska, klar til å dryles inn i døra og åpnes på spreng, men det gikk ikke! Desperat var jeg, men det hjalp ikke, i det jeg tissa meg rett ut i en alder av 25år, oppdaget jeg at jeg prøvde å stikke bilnøkkelen i døra, som jeg hadde i samme hand som husnøkkelen var i.

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke skjønne hva som var i veien med internettet mitt. I to uker prøvde jeg å fikse det uten å forstå hva som hadde skjedd. Alt var betalt; PC'en var i orden... Snakket så med venn av familien som jobber i bredbåndspatruljen. "Har du skrudd på knappen, da?"

Hvis man er så distre som meg blir det bare minuspoeng hvis noen driter i buksa.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

når eg kompis på 26 presterte å si "jeg er imun mor herpes" :skratte:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg jobber på McDonalds, og da sier vi jo mange av de samme tingene uttalige ganger om dagen "Hei" "Hva vil du drikke?" "liten, medium eller stor meny?". Og noen ganger går jo dette helt i surr. I stedenfor å si "Cheeseburger meny med cola, ferdig, værstegod", kan jeg finne på å rope "hva vil du ha å drikke?" istedenfor. Litt flaut, når ingen skal ha noe, bare folk som venter på maten sin.

Noenganger sier jeg også "Takk skal du ha" til Milkshakemaskinen etter den har fylt et glass, fordi jeg er så vant til å si det når folk har betalt med kort..

Så sier jeg ofte "God helg!:)" til folk på tirsdager.

Og noenganger sier en kunde "Cheeseburger meny med cola", Jeg: "okey, hva skal du ha å drikke?" Huff. Hardt liv å jobbe på Mcern

Jeg leser meg langsomt og leende gjennom tråden, og dette innlegget fikk meg til å huske noe kona mi og jeg opplevde på en restaurant i Hellas:

Vi skulle spise lunsj, og siden vi ikke er spesielt storspiste, ville vi dele en hovedrett. Vi bestilte bifteki (krydrede greske kjøttkaker) og en karafaki (2dl flaske) med ouzo. Jeg spurte om de hadde Mini (en spesiell ouzo fra Mytilini på Lesvos), og servitøren svarte bekreftende. Han gikk fra bordet, men snudde seg etter et par skritt og spurte om det var svinesouvlaki vi hadde bestilt. Vi rettet ham, og han gikk inn på kjøkkenet.

Kort etter kom han tilbake med en karafaki Plomari (en annen ouzo fra Lesvos). Vi spurte igjen om han ikke hadde Mini, og han pekte på flaska og sa "mini". Det gikk etter hvert opp for oss at Plomari var den eneste ouzoen de hadde, og det var for så vidt greit nok siden det er glimrende ouzo (men kraftigere enn Mini). Vi hadde fått vann, men ikke is, så vi ba om det.

Han strena ut på kjøkkenet igjen. Noen sekunder senere kom han tilbake, men istedenfor å gi oss is, forsvant han ut fra restauranten. Vi satt litt forvirra igjen og bestemte oss for å begynne å drikke ouzoen vår uten is. Han kom heldigvis snart tilbake, og da vi konfronterte ham med forglemmelsen, kom isbøtta på bordet med det samme. Den hadde med andre ord stått klar før han gikk; han var bare litt for fjern til å huske på å gi oss den.

Jeg må legge til at alle bestillingene var på gresk og at vi var de eneste gjestene, så han kunne ikke skylde på språkproblemer eller stress. Men ellers var han både hyggelig og morsom (og de små tabbene hans ga oss en god latter), så han fikk tips likevel.

Endret av Pawn Hearts
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest ms_kwang

jeg...

for ett par dager siden hadde jeg vært inne på kjøkkenet, hentet meg ett glass med cola, også hadde jeg en ketchup flaske i høyre hånd (skulle spise pizza..) også tenkte jeg at jeg måtte riste flaska....

Gjett hva jeg klarte å prestere å gjøre og hvem som måtte tørke opp all colaen :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

Gjest ms_kwang

Jeg tror jeg er fjern når jeg sover også :P

Har klort meg selv i søvne :fnise:

midt på kinnet, ganske dypt i tillegg, våkna opp med blod smurt over halve trynet >.<

koselig ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Badabing

Jeg kommer stadig på noen nye, distré som jeg er.. Skulle fly til Ålesund fra Gardermoen, og setter meg ned på den ene gaten og hører på musikk. Tar evigheter før noe skjer ved gaten, og jeg begynner å bli veldig irritert for at det er forsinket. Når det har gått over tiden, tenker jeg at jeg skal gå å høre hvor mye forsinkelse det er snakk om. Det viser seg at jeg har satt meg på feil gate, og gaten er stengt! Jeg løper til riktig gate og dundrer på døren. Heldigvis fikk jeg være med. :)

Klarte å kjøre feil en gang til Gardermoen også, fikk dårlig tid, og dro med meg kofferten gjennom sikkerhetskontrollen. Alle så surt på meg da de hadde måttet vente på meg og måtte vente ytterligere mens flyvertinnene fikk kofferten ned i bagasjerommet.. Flaut :sjenert:

Men enda mer fjern var vel hun som utenfor terminalen spurte hvor hun skulle gå, og jeg så på billetten hennes. Der stod det Oslo Lufthavn Torp. Hun hadde til og med tatt taxi fra Oslo til Gardermoen for å rekke flyet sitt..

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...