Begynnende 30 års krise..

[AnonymBruker]

jeg har 6 måneder igjen av 20-årene, og jeg klager og klager.. Ja, her er det 30års krise for fult. Nå har jeg både hus (leilighet) og en samboer, har fullført utdannelsen og er i jobb, men er allikevel ikke der jeg ville være i livet. Trives ikke i jobben, føler ikke jeg oppnår alt jeg forventet karrieremessig, føler meg ikke klar til å få barn, selv om alder og livssituasjonen sier at jeg burde vært.

[AnonymBruker]

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg kjenner meg til dels igjen, men jeg fikk raskt satt det hele i perspektiv.

Jeg fant ut at alternativet til å fylle 30, er å ikke fylle 30, og det fristet i alle fall ikke, så jeg valgte å gjøre det beste ut av det å bli "gammel".

[AnonymBruker]

Kjenner meg egentlig ikke igjen, jeg syntes det var helt ok å bli 30, selv om jeg ikke hadde oppnådd så forferdelig mye. Nå er jeg noen år eldre og trives fortsatt med å være i 30-årene, selv om jeg har blitt litt mer obs på aldringstegn som noen grå hår og fine linjer (men blir fortsatt spurt om leg, og mange tror jeg er mye yngre enn jeg er, så prøver å tenke på synlig alder som noe positivt). Du er fortsatt ung og har rukket mye, så du har jo egentlig ingen grunn til å stresse - men uansett alder synes jeg en bør tenke over om en er på rett spor og hva en kan gjøre for å holde seg der.