Mine og dine barn

[@lfa]

Nå har jeg fulgt med på tråden stemor uten egne barn.

Men hva med dere som faktisk har egne barn, og samboer/mann som også har barn?

Praktiserer dere lik "oppdragelse" på begge sider?

Jeg har nemlig registrert at jeg og snart sambo ikke akkurat deler de samme oppfatningene om visse ting... Ingenting som skaper store konflikter, men jeg føler det blir litt merkelig når hans barn for eksempel får lov til ting min lille forhåpningfulle ikke får lov til. Og motsatt.

Det kan jo oppstå merkelige situasjoner på senere tidspunkt? Bør vi gi opp de "krav" vi selv stiller, for at det skal være likt for alle ungene, eller går det greit med et skille?

Og hva med dere mødre som har hovedomsorg for barnet ditt, og som bor sammen med en som "kun" har samværsperioder med sine barn?

Kan det oppstå merkelige situasjoner av den grunn?

Hmmm... jeg grubler sikkert alt for mye, men saken er i alle fall den at jeg snart havner oppi denne situasjonen.

Å bli kjent med barna hans har gått over all forventning, men jeg tenker jo selvfølgelig på eventuelle situasjoner som kan oppstå underveis....

Dette ble sikkert mye surr, det er sent....

12

[Gjest *Perser*]

Jeg er sikker på at du blir en god 'reserve' mor for ungene hans, jeg

ikke bekymre deg så mye, men ta det så det komme, så går det så bra så skal du se!

klem fra 12

[Tora]

Hei @lfa!

Vi har 6 barn til sammen. Det går så fint.De får i grunnen like mye av oss alle sammen.Der er ikke noe mine dine barn.Dem er våres.Det kan like godt være han som hjelper mine og omvent.Selv om vi hadde barn fra før,ser vi på dem som søsken alle sammen.

Alderen til barna setter forskjellige grenser.

12

[Linnda]

Min kjære har en sønn på 8 år, som han har hovedomsorgen for.

Hjemme så deler vi to 50/50 på alle oppgaver og ansvar når det gjelder hans sønn.

Jeg deltar like mye som han gjør i guttens ve og vel.

Vi prøver nå på å få en liten spire selv og jeg føler at jeg ikke vil forskjellsbehandle hans sønn og eventuellt "våre" barn. Klart at sånne ting er veldig lett og si når du ennå ikke står midt oppe i situasjonen. Men vi har snakket mye om det og er enige om at barna skal behandles likt!12

[Thomasine]

Mulig jeg har missforstått innlegget ditt, men jeg svarer allikevel!!!

Regler er for det første til for å brytes, er det ikke noe som heter det ?! Ellers tror jeg barn har godt av å lære tidlig at regler som gjelder her ikke nødvendighvis gjelder der - og omvendt!!!

Hjemme hos oss får vår sønn lov til å stå i soffaen - det tenkte vi på da vi kjøpte vår sofa. Men hos de fleste av våre venner er det ikke lov - og det må han innfinne seg med! Sånn er det bare. Hos andre får han kanskje lov til ting han ikke får lov til hjemme.

Dessuten har det vel litt med alderen på barnet å gjøre ?! Er de eldre får de lov til andre ting, være lengre oppe, se på mere tv, osv.

Det blir vel urettferdig hvis den som bor fast et sted får gjøre noe som den som bare bor der i helgene ikke får. Da blir det sure miner......

Vi har bare vår felles sønn,men mange av våre venner har mine/dine/våre-barn, og der går det greit bare de passer på at alt er rettferdig....

Lykke til

Thomasine

12