Hjertesukk fra en frustrert arbeidsledig

[AnonymBruker]

Nå er det 10 måneder siden jeg ble arbeidsledig som følge av at min forrige arbeidsgiver gikk konkurs og jeg er så sliten og frustrert at jeg har mest lyst til å gå i hi. De første fire månedene gikk jeg på et AMO kurs i regi av NAV som var etterfulgt av åtte ukers praksis i en bedrift. Håpet var at denne praksisplassen skulle lede til fast jobb, men bedriften jeg etter mye stryr klarte å få praksisplass i nedbemanner og ansetter ikke nye så der var det ikke håp. Jeg har hele tiden søkt på jobber, men etter at praksisperioden var over i juli har jeg virkelig satt fokus på jobbsøk og har vel de siste tre månedene søkt på omtrent 90 stillinger, både heltids- og deltidsjobber, i en ganske stor radius fra bostedet mitt. Jeg har søkt på mange jobber jeg er mer enn kvalifisert til, men blir jo ikke engang kalt inn til intervju. I over halvparten av tilfellene har jeg ikke engang fått noen form for tilbakemelding, ikke at søknaden er mottatt eller at stillingen er besatt. Jeg skjønner bare ikke hva jeg gjør feil, jeg har fått to venner som jobber med personal og rekruttering til å hjelpe meg med søknad og CV, jeg sender ikke "standardsøknader", jeg tilpasser søknaden til den enkelte stillingen.

Det verste er at jeg har enkelte i både familie og vennekrets som den siste tiden har kommet med spydige kommentarer om at jeg fortsatt ikke har jobb, at jeg sikkert liker å "snylte" på skattepengene deres, at jeg har fått meg en skikkelig ferie osv. Det er ikke bare at de tuller, de mener det faktisk, noe jeg finner både sårende og slitsomt. Jeg gjør jo ALT jeg kan for å få meg en jobb, og jeg er IKKE kresen. Jeg skulle ønske disse folka som sitter på sin høye hest og har masse meninger om min situasjon kunne ha litt mer empati og innlevelse med meg. Det er faktisk ikke så innmari festlig å leve på drøyt 60% av det jeg hadde i lønn (som ikke akkurat var en superlønn i utgangspunktet), jeg har ikke råd til å være med venner en tur på byen eller andre sosiale greier og jeg vet ikke hvordan jeg skal få råd til julegavene i år. Det er en KJIP situasjon og langt fra en ferie. Den dårlige økonomien tærer på meg, det er slitsomt å ha dårlig råd.

Det var dagens hjertesukk fra en sliten og frustrert arbeidsledig...

[AnonymBruker]

Hold ut, det ordner seg.

For tre uker siden hadde jeg sendt ut 10-20 søknader på kort tid uten å i det hele tatt bli kontaktet, men nå sitter jeg her og har nettopp blitt tilbudt drømmejobben!

Ting kan snu veeeldig fort, så stå på videre!

[AnonymBruker]

Uff, det høres tungt ut, men jeg er også sikker på at det ordner seg for deg. Til de som hinter om at du er lat - si rett ut hvordan det føles!

[AnonymBruker]

Huff jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Jeg går også arbeidsledig og har fått slengt noen kommentarer fra særlig familie i ansiktet ved et par anledninger. Det gjør at jeg unngår dem som pesten og heller er med de menneskene som er hyggelige med meg, jeg kan ikke si det er lett å gå ufrivillig arbeidsledig og da i tillegg få dritt for det fra andre som om man er lat og udugelig.

til deg, det ordner seg nok snart.

[AnonymBruker]

Takk for svar, det varmer!

Jeg fikk bare en kjip start på dagen i dag, da nok en mail med "beklager, stillingen er besatt" som dumpet ned i mailboksen på morningen. 10 måneder som arbeidssøkende er IKKE gøy, jeg unner ingen å oppleve det. Situasjonen er sinnssykt frustrerende og når familie og venner begynner å komme med spydige kommentarer rundt min situasjon blir jeg i alle fall slått ut.

Huff, nei, er vel på tide å se om det er noen nye stillinger å søke på...

[cindarella]

Uff, har vært i AKKURAT samme situasjon som seg, bortsett fra at jeg "kun" søkte i syv måneder. Det er veldig trist å lese at flere er i samme situasjon som jeg var. Jeg hadde en veldig bra søknad og cv, og har arbeidserfaringer fra ulike bransjer, alikevel gikk det syv måneder før jeg fikk napp. Er helt enig i at det er utrolig irriterende at man ikke kan få noen tilbakemelding i en eller annen form. Samme skjedde med meg. Greit nok at man ikke får stillingen, men de kunne da tatt seg bryet å skrive en "reply to all"-mail og takket for søknaden, men at du dessverre ikke fikk jobben.

Håper det ordner seg

[Xtra_lilje]

Utrolig kjip situasjon, kan bare si som alle andre: hold ut Det løser seg. Høres ut som du gjør alt rett, og står på.

[AnonymBruker]

Takk for svar igjen!

Jeg vet jo at jeg ikke er alene om å være i denne situasjonen, jeg hadde bare aldri trodd at det skulle ta så lang tid å få ny jobb. Det tærer på meg å være "konstant" blakk, at jeg aldri har råd til å være med vennene mine ut eller på en helgetur - jeg føler meg jo mer og mer utenfor ettersom tiden går. Jeg har for all flere gode venner med gode inntekter som gjerne spanderer, men jeg har jo ikke lyst til å snylte på folk hele tiden heller, da blir jeg heller hjemme.

Når folk slenger med leppa om at jeg "er jammen heldig som har hatt ferie på statens regning i snart et år" og lignende kommentarer blir jeg bare lei meg. Jeg har absolutt ikke hatt ferie - jeg har gjort det jeg kan for å skaffe meg jobb, til ingen nytte så langt. Folk er så teite!

[AnonymBruker]

Uff, det er ikke noe særlig. Er i samme situasjon selv, men jeg har ikke rett på dagpenger, så jeg lever på luft og vann for tiden. Man blir jo rett og slett deprimert hver gang man får et "stillingen er dessverre besatt" på epost, men kan jo ikke gjøre annet enn å søke og søke.

Har du prøvd å kontakte et vikarbyrå?

[AnonymBruker]

Uff, jeg skjønner frustrasjonen din

Det at du er overkvalifisert for mange av stillingene du søker kan gjøre at du ikke får jobben. Det høres jo fryktelig ulogisk ut, men jeg har erfart akkurat dette. Jeg søkte på en jobb jeg var overkvalifisert til, ble kalt inn på intervju og ventet i spenning på svar. Jeg fikk heldigvis jobben, men bare fordi personen som var først i køen hadde takket nei i siste liten, og jeg var da andrevalget.

De sa rett ut at de i utgangspunktet ønsket å ansette meg, men at de var redd for at jeg ville slutte i jobben etter kort tid for å ta en jobb som var mer relevant for min utdannelse.

[AnonymBruker]

Jeg går arbeidsledig på 2. året. Har heller ikke rett til dagpenger før dette året er omme. Jeg er imidlertid gift (nå separert), og slik har jeg til nå klart meg på et slags vi økonomisk.

Jeg kjenner meg mye igjen i det som skrives. Det pussig er at jeg blir innkalt til intervju til omtrent 70% av stillingene jeg søker på. Og jeg har noen ganger hørt dem si "at dette er nok en for kjedelig jobb for deg, og at du nok trenger større utfordringer." Konsekvensen av dette er at du sannsynligvis ikke blir i jobben lenge.

REKRUTTERINSBYRÅENE hopper jeg glatt over når jeg leter etter jobber, Tror knapt det finns noe byrå i Oslo som jeg IKKE er registrert i.Og når jeg har vært til intervju hos slike, virker det som om at de går så halvhjertet inn for å finne ut om det kan være rett person de sitter ovenfor. Disse må man mase på etterpå om det er fattet noen avgjørelse, og da har enten oppdragsgiver funnet noen på egen hånd, eller de unskylder det med at det er fryktelig stor søkermasse for akkurat disse jobbene.

Jobbsøkerjobben min har gått i bølgedaler fordi jeg orker ikke utsette meg for skuffelsene hele tide.

Men jeg fikk et anfall av optimisme i går kveld, og fant 4 jobbannonser som jeg kunne tenkt meg å søke på. (Alle hadde lyst dem ut selv, uten noen rekruteringstull), og jeg ble vekket i dag tidlig av at telefonen ringte. Det var første innkallelse, så det skjer i morgen kl 13! Like etter kom den neste, og dermed skal jeg i intervju på mandag også.

Så dette kan bli spennende. Igjen.

Jeg har også irritert meg over arrogansen mange arbeidsgivere utviser, ved å ikke gi en eneste tilbakemelding. Så, skal vi gå og lure i det uendelige da? Skal man søke noe annet, selv om jeg ikke har fått svar fra de som hadde "drømmejobben"?

Om jeg en en sjelden gang får en beklagende mail om at stillingen er besatt, så takker jeg for omtanken ved å bli informert, og ønsker dem til lykke med ny medarbeider!

Men vi kan ikke gi opp håpet... selv om det er vanskelig noen ganger.

Lykke til til alle, en gang er det VÅR tur!

[AnonymBruker]

Har du prøvd vikar byråer? Kan hende du får noen hasteoppdrag her og der, to dager for å vikariere i en resepsjon den ene uken, en uke til som sentralborddame etterpå og så videre. Det er jo ikke noe blivende tilværelse, men det leder ofte til fast jobb ettterhvert siden du får sjangsen til å vise deg fram hos flere arbeidsgivere, og det dukker jo også opp mer permanente jobber hos vikarbyreåene som kan passe dersom du har gjort et godr inntrykk på dem.

Skjønner at situasjonen din er skikkelig trasig, håper virkelig det ordner seg for deg snart

[AnonymBruker]

Jeg går arbeidsledig på 2. året. Har heller ikke rett til dagpenger før dette året er omme. Jeg er imidlertid gift (nå separert), og slik har jeg til nå klart meg på et slags vi økonomisk.

Jeg kjenner meg mye igjen i det som skrives. Det pussig er at jeg blir innkalt til intervju til omtrent 70% av stillingene jeg søker på. Og jeg har noen ganger hørt dem si "at dette er nok en for kjedelig jobb for deg, og at du nok trenger større utfordringer." Konsekvensen av dette er at du sannsynligvis ikke blir i jobben lenge.

REKRUTTERINSBYRÅENE hopper jeg glatt over når jeg leter etter jobber, Tror knapt det finns noe byrå i Oslo som jeg IKKE er registrert i.Og når jeg har vært til intervju hos slike, virker det som om at de går så halvhjertet inn for å finne ut om det kan være rett person de sitter ovenfor. Disse må man mase på etterpå om det er fattet noen avgjørelse, og da har enten oppdragsgiver funnet noen på egen hånd, eller de unskylder det med at det er fryktelig stor søkermasse for akkurat disse jobbene.

Jobbsøkerjobben min har gått i bølgedaler fordi jeg orker ikke utsette meg for skuffelsene hele tide.

Men jeg fikk et anfall av optimisme i går kveld, og fant 4 jobbannonser som jeg kunne tenkt meg å søke på. (Alle hadde lyst dem ut selv, uten noen rekruteringstull), og jeg ble vekket i dag tidlig av at telefonen ringte. Det var første innkallelse, så det skjer i morgen kl 13! Like etter kom den neste, og dermed skal jeg i intervju på mandag også.

Så dette kan bli spennende. Igjen.

Jeg har også irritert meg over arrogansen mange arbeidsgivere utviser, ved å ikke gi en eneste tilbakemelding. Så, skal vi gå og lure i det uendelige da? Skal man søke noe annet, selv om jeg ikke har fått svar fra de som hadde "drømmejobben"?

Om jeg en en sjelden gang får en beklagende mail om at stillingen er besatt, så takker jeg for omtanken ved å bli informert, og ønsker dem til lykke med ny medarbeider!

Men vi kan ikke gi opp håpet... selv om det er vanskelig noen ganger.

Lykke til til alle, en gang er det VÅR tur!

Kjenner meg igjen, selv om jeg ikke har vært arbeidsledig så lenge. Jeg har en jobb, men den er totalt urellevant for min utdanning. Jeg hater vikarbyråer, de sender meg aldri til jobber som hadde passet min utdannelse. De sender meg bare til stillinger hvor jeg har erfaring. Dette er erfaring jeg har hatt ved siden av studiene om sommeren. Nå søker jeg kun jobber uten vikarbyråenes påvirkning. Dessuten er de fleste stillinger vikarbyråene hoster opp bare dritt likevel... Får bare korte kontrakter, som blir forlenget, forlenget og forlenget. Det lukter snusk av sånt.

[AnonymBruker]

Jeg må bare dele min erfaring med vikarbyrå:

Rett før jeg var ferdig med utdanning tok jeg kontakt med et av de største vikarbyråene. Bare dager før hadde de fått inn en prosjektstilling i et firma som kunne passe min profil, og jeg ble sendt på intervju. Var i utgansgpunktet 6 mnd prosjekt, jeg endte med fast stilling (i en drømmejobb rett og slett, jeg fikk den beste og mest relevante stillingen av alle i mitt kull - utdanning innen org/ledelse).

Flyttet etter noen år, og måtte dermed med tungt hjerte si opp jobben. Hadde hjemmekontor i den frem til jeg fant noe nytt, og oppsøkte igjen vikarbyrå når jeg var stasjonert på ny plass. Fikk igjen jobb som jeg var i i 6 mnd før jeg fikk fast jobb der jeg er nå. Igjen, en godt betalt og relevant stilling.

Så jo - man KAN få meget god hjelp av vikarbyrå også, men da bør man ikke sitte hjemme og vente på å bli oppringt.

Ønsker deg lykke til i jobbsøkeprosessen TS - og jeg vil i alle fall slå et slag for vikarbyrå. Så mange bedrifter setter bort rekrutteringen nå om dagen, så kanskje det er der drømmejobben ligger og venter på deg.

[AnonymBruker]

Jeg må bare dele min erfaring med vikarbyrå:

Rett før jeg var ferdig med utdanning tok jeg kontakt med et av de største vikarbyråene. Bare dager før hadde de fått inn en prosjektstilling i et firma som kunne passe min profil, og jeg ble sendt på intervju. Var i utgansgpunktet 6 mnd prosjekt, jeg endte med fast stilling (i en drømmejobb rett og slett, jeg fikk den beste og mest relevante stillingen av alle i mitt kull - utdanning innen org/ledelse).

Flyttet etter noen år, og måtte dermed med tungt hjerte si opp jobben. Hadde hjemmekontor i den frem til jeg fant noe nytt, og oppsøkte igjen vikarbyrå når jeg var stasjonert på ny plass. Fikk igjen jobb som jeg var i i 6 mnd før jeg fikk fast jobb der jeg er nå. Igjen, en godt betalt og relevant stilling.

Så jo - man KAN få meget god hjelp av vikarbyrå også, men da bør man ikke sitte hjemme og vente på å bli oppringt.

Ønsker deg lykke til i jobbsøkeprosessen TS - og jeg vil i alle fall slå et slag for vikarbyrå. Så mange bedrifter setter bort rekrutteringen nå om dagen, så kanskje det er der drømmejobben ligger og venter på deg.

Må bare påpeke - jeg ble fast ansatt i begge stillingene, og i den siste er jeg i fortsatt og trives godt. Så det kunne misforstås

[AnonymBruker]

Om man har nytte av vikarbyrå tror jeg kommer veldig an på om man har utdanning/kompetanse innen akkurat de områdene byråene forstår seg på. Jeg har en litt uvanlig utdanning, og da jeg søkte jobber i Trondheim var det kun et av de mindre vikarbyråene som hadde noen relevante stillinger jeg kunne søke (de kontaktet meg også på eget initiativ, i hvert fall etter at jeg hadde søkt én jobb). Hos de andre ble jeg nesten blankt avvist - selv om jeg møtte opp og lurte på om de hadde tid til å høre hva jeg kunne, søkte stillinger de utlyste, var interessert i urelevante jobber osv. Det at man har høyere utdanning kan jo f eks gjøre en kvalifisert til visse typer vanlig kontorarbeid osv, og om man har jobbet i barnehage og har gode attester derfra, ville en arbeidsgiver innen service, helse e.l kanskje antatt at man kan gjøre en god jobb hos dem, Men slik tenker dessverre ikke vikarbyråene, er min erfaring. På den annen side kjenner jeg mange som har fått jobb via disse, og særlig i Oslo vil man nok ha en del muligheter.

[AnonymBruker]

Jeg må bare dele min erfaring med vikarbyrå:

Rett før jeg var ferdig med utdanning tok jeg kontakt med et av de største vikarbyråene. Bare dager før hadde de fått inn en prosjektstilling i et firma som kunne passe min profil, og jeg ble sendt på intervju. Var i utgansgpunktet 6 mnd prosjekt, jeg endte med fast stilling (i en drømmejobb rett og slett, jeg fikk den beste og mest relevante stillingen av alle i mitt kull - utdanning innen org/ledelse).

Flyttet etter noen år, og måtte dermed med tungt hjerte si opp jobben. Hadde hjemmekontor i den frem til jeg fant noe nytt, og oppsøkte igjen vikarbyrå når jeg var stasjonert på ny plass. Fikk igjen jobb som jeg var i i 6 mnd før jeg fikk fast jobb der jeg er nå. Igjen, en godt betalt og relevant stilling.

Så jo - man KAN få meget god hjelp av vikarbyrå også, men da bør man ikke sitte hjemme og vente på å bli oppringt.

Ønsker deg lykke til i jobbsøkeprosessen TS - og jeg vil i alle fall slå et slag for vikarbyrå. Så mange bedrifter setter bort rekrutteringen nå om dagen, så kanskje det er der drømmejobben ligger og venter på deg.

Jeg hadde selvsagt syntest det var greit å gå gjennom et vikarbyrå, feks som inneleid i 6 mnd, dersom dette var en fast stilling.

Men sånn er det ikke lenger. Er vanvittig mange stillinger nå hvor det fremkommer at stillingen er midlertidig. Det er litt spesielt egentlig, siden arbeidsmiljøloven setter strenge krav til når midlertidig ansettelser er lovlig.

Man har bare lov til å ansette midlertidig dersom;

a) Man er vikar for noe som feks er syke, i svangerskapsperm, annen permisjon.

b) Bedriften har sesongarbeid, dvs en stor økning i produksjonen for en kortere periode.

c) Om det er noe annet arbeid som bedriften har behov for å få løst over en periode. Dette betyr at man ikke kan utføre ordinært arbeid i bedriften som alle andre utfører.

Hvor mange bedrifter er det som oppfyller dett??

Nei...Rotten bransje rett i dass!!!!!!!!!!!

[Rosalie]

Ja, bemanningsbyråer arbeider på kanten av loven, og antagelig noe over, også. Men de er faktisk en fin måte å få en fot innenfor på. Selv om man ender opp med å gå på kontrakter både ett og to år. Selv fikk jeg min første relevante jobb på den måten. Lønna var dårligere enn for faste ansatte, jeg gikk på tre-månederskontrakter og bedriften skilte internt på de som var fast ansatt og de som var innleid. Kun innleid? Ja, da kunne man skyte en lang pil etter å få være med på julebord, teamsamlinger, osv... Men jeg fikk uvurderlig erfaring fra faget mitt, noe som gjorde at jeg ved neste korsvei fikk fast jobb innen et fagfelt de aller fleste går på prosjektansettelser hele livet, og med en lønn spot on statistikken for privat næringsliv innen min utdanning. Denne jobben fikk jeg også via bemanningsbyrå, men den ble da fast etter tre måneder.

Og jeg syns det blir for dumt å sutre over at man er langtidsarbeidsledig og samtidig ikke ville ta oppdrag av varierende lengde via bemanningsbyrå. Da kan man virkelig bare ha det så godt. Og gjerne leve på knapper og glansbilder. For da gjør man faktisk ikke alt for å få seg jobb.

[Gjest Consensio]

Har ikke lest alle svarene så beklager om jeg gjentar.

Leit å gå hjemme, vet hvordan det er og håper virkelig du får deg en jobb snart.

Oppsøk alle bedrifter du kunne tenke deg å jobbe i. Selvom de ikke utlyser noen stilling nå, så kan det tenkes at de trenger en til ansatt likevel. Det koster å lyse ut stillinger, det tar mye tid å gå gjennom søknader, CV`er, intervjuer m.m.

Så stikk innom personlig, hils på dem og si at du gjerne kunne tenkt deg å jobbe der, legg igjen en CV. Kanskje de da velger deg når de trenger folk istedenfor å søke etter folk.

Jeg gjorde det...hørte ingenting på 6 måneder, hadde noen strøjobber her og der, men plutselig ringte drømmejobben og lurte på om jeg ikke hadde lyst til å komme å ta en prat og vips, så var jeg ansatt.

Min mann opplevde noe av det samme, men han har vært i fast jobb de siste 3 årene, men fikk telefon fra noen i forrige uke som hadde CV`n hans fra flere år tilbake, lurte på om han kanskje kunne være interessert i en jobb hos dem istedenfor.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det handler om hva du har utdannet deg til også. Mange følge en drøm og utdanner seg rett i arbeidsløshet, f.eks arkeolog eller reklamedesign, og noen velger utdanninger med fem av på dusinet og liten mulighet for relevant jobb, f.eks statsviter eller historiker. Det er viktig å tenke at det er mulig å få jobb resten av livet. Derfor kan det være at du bør se på mulighetene for å kvalifisere deg på andre områder. Kan du ta videreutdanning eller kurs i andre fag som lettere kan gi deg jobb? Søker du på alt som er mulig å jobbe innen, eller bare det du har lyst å jobbe med? Det er også lettere å få jobb når man har jobb, og dermed kan det være lurt å ta hva som helst for lettere å få tak i den jobben du vil ha.

Jeg har vært arbeidsledig kun en gang, og det varte i to dager, da hadde jeg skaffet meg ny jobb, men man må ikke være kresen. Nå har jeg drømmejobben, og får lett innpass i lignende stillinger som andre sikler etter.