Beredskapshjem - noen erfaringer?

[vesle-milla]

Hei Jeg og min samboer har begge et ønske om å bli beredskapshjem i perioder for barn som trenger det. Så jeg lurer på om det er flere der ute som har noe erfaring med dette? Hvordan opplevde dere det?

Og hva skriver man i en slik "søknad"?

[AnonymBruker]

Ta kontakt med BUF-etat. Jeg antar dere må på et PRIDE-kurs først, sånn som alle fosterforeldre må gjennom. Dette går over noen helger. Og så skal man gjennom en godkjenningsrunde med en rekke hjemmebesøk.

Jeg vet ikke så mye om beredskapshjem generelt, men kjenner til noen som har vært det. Jeg vet ikke om deres opplegg var unikt eller om dette gjelder for alle.

For dem var det sånn at en av foreldrene hadde dette som 100% jobb (det var lov å jobbe inntil 25% i tillegg ved siden av dersom situasjonen tillot det). De måtte være forberedt på å få et nytt barn når som helst, dag eller natt. Det kunne være ett barn eller 2-3 søsken, barna var alt fra nyfødte til nærmere 18 år gamle. Barna ble boende i alt fra noen dager til over et år før de enten kunne flytte hjem til foreldrene eller til et varig fosterhjem. Underveis hadde de avlastning i enkelte helger og rett på tre uker sammenhengende "ferie" i løpet av et år. Hver gang et barn flyttet ut hadde de en friperiode på fra noen dager til et par uker før de igjen måtte være parat til å ta imot et nytt barn.

Slik jeg har oppfattet det er det en livsstil å være beredskapshjem. Man kan ha lange friperioder, men man er ofte bundet til være nær hjemmet for å ta imot barn. Noen synes det er en flott og givende livsstil, andre synes det er bare stress og vanskelig og krevende. Barna som kommer i beredskapshjem er jo i krise, uansett hva som er årsaken til at de kommer dit. Det er opprivende å bli plassert brått i en fremmed familie, og man kan oppleve at barna er alt fra innesluttet og tause til spinnville og utagerende.

Et PRIDE-kurs vil være en god forberedelse på det dere møter.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg samarbeider innimellom med beredskapsforeldre, og jobben krever at man har kompetanse på ivaretakelse av barn i akuttsituasjoner.

Dere kan lese litt her:

http://www.bufetat.no/nyheter/Om-statlige-familie--og-beredskapshjem-/

[AnonymBruker]

Tillegg:

Oversikt over ledige oppdrag (der får man en formening i forhold til hva Bufetat vektlegger/trenger): http://www.bufetat.no/ledigeoppdrag/

[vesle-milla]

Takk for utfyllende svar og linker!

Jeg tror dette kan passe for oss, ettersom vi lever under trygge og stabile rammer og har mye omsorg å gi. Jeg har også en relevant utdannelse. Det er kun han som jobber, men han har en jobb som gir økonomisk trygghet og har i tillegg mye fri.

Hvordan er det med egne barn? Blir det sett på som en fordel å ha egne (eldre) barn, eller har ikke det så mye å si?

[AnonymBruker]

Jeg vet om to beredskapshjem. I det ene hadde de egne barn på 5 og 12. I det andre hadde de egne barn i tenårene.

Det varierer nok veldig hvordan man ser på det med å ha egne barn. Jeg tenker at i perioder vil man trenge å ha stort fokus på barnet som blir plassert i beredskapshjemmet, med tilsvarende mindre fokus på egne barn. Hvordan vil barna håndtere dette? Er den andre forelderen (den som ikke har dette som jobb) tilgjengelig for de andre barna? Eller vil de gå litt for lut og kaldt vann fordi barnet utenfra krever så masse?

I en av linkene du fikk ovenfor her der de søkte beredskapshjem skrev de at de helst så at man ikke hadde egne barn boende hjemme. Men da var det visst snakk om at man skulle jobbe utelukkende med utagerende ungdom? Leste ikke så veldig nøye.

[vesle-milla]

Ja, jeg vil nok tro det er både fordeler og ulemper med å ha egne barn dersom man blir beredskapsfamilie. Vi har ikke egne barn enda, så fordelen her er jo at vi kan tilby vår fulle oppmerksomhet til det barnet som kanskje kommer til oss, uten bekymring for hvordan eventuelle egne barn kommer til å takle dette. Men så kommer jo den fordelen som par med egne barn i bildet har, nemlig det å ha erfaring med oppdragelse, rutiner og grensesetting etc.

Men dette er noe vi vurderer sterkt, og vi er begge bevisste på at det kommer til å bli mange utfordringer, men kanskje enda flere gleder