Helt fortvilt

[AnonymBruker]

Nå er jeg virkelig fortvila!

Det har seg slik at jeg har en bror som har et fullstendig bruk og kast forhold til dyr.

Selv elsker jeg dyr, men er dessverre i en livssituasjon som gjør at jeg ikke kan anskaffe meg noen nå.

Det ser ikke ut til å hindre min bror. På under et år har han hatt: 1 nydelig hund som han ødela fordi han overhodet ikke har peiling på hunder, og som han ga bort igjen gjennom Finn. Ikke aner jeg hvordan den hunden har det nå, for han bryr seg ikke noe om å finne ut hvordan nye eiere er heller.

Så fikk han seg en katt, som han tok til dyrlegen og avlivet etter 4 mnd. fordi den "skulle ut og inn hele tiden og bare arbeid med den".

Så fikk han seg en undulat som han ga bort etter 3 mnd. fordi den "bråket sånn".

Nå fikk jeg til min store fortvilelse vite at han han har fått seg en shæfer (unnskyld hvis jeg ikke skriver det rett).

Det er helt forferdelig å være vitne til dette. Jeg klarer ikke ha med han å gjøre, for det piner meg å se hvor uvettig han behandler disse dyrene. Ikke sånn at han driver og slår de og plager de i så måte, men han vet absolutt ikke hva han driver med hverken når det gjelder mat, mosjon, oppdragelse eller noe. Det verste er at han lærer barna (han er alenefar) at dyr er bruk og kast!

Det er en "voksen" mann vi snakker om her (45 år), men han har hatt det slik når det gjelder dyr så lenge jeg kan huske. Han er som en unge. Det er nytt og spennende, men han setter seg overhodet ikke inn i noe på forhånd og gidder ikke å følge opp. Så går han lei, men da er dyrene allerede ødelagt når han finner det for godt å gi de bort, hvis han da ikke avliver de etter 1/2-1 års tid.

Det føles fælt å skrive dette, for han er jo min bror, men dette er sannheten. Kan jeg i det hele tatt gjøre noe? Jeg sier jo selvsagt min ærlige mening, men det preller av som vann på gåsa! Hjelp...

[AnonymBruker]

Enn er faktisk pålagt å hjelpe dyr i nød.. Men som du sier, er de ikke akkurat i nød.. Foreløpig! Jeg ville snakket med ham, eller kanskje dyrebeskyttelsen først om hvordan du kan gå frem?

[AnonymBruker]

Som skrevet så har jeg snakket med han, og det utallige ganger! Og hva kan dyrebeskyttelsen gjøre, så lenge hunden (som det dreier seg om nå) får mat, husly og sikkert noen turer ut? Han mishandler dem ikke, ikke etter loven iallefall.

[Gjest Xelle]

Er vel ikke saa mye du kan gjoere....kan skjoenne at det er ekstremt frustrerende.

[MissMas]

Varsle mattilsynet og fortell om saken.

Det er lite sannsynlig at de gjør noe, men de må følge opp alle bekymringsmeldinger.

Kan ikke du fortelle ham hvordan han skal ta vare på dyrene på en fin måte? Si det med en litt hyggelig tone, så kanskje han blir engasjert.

Og så kanskje du kan lure ham litt. Hvis han f.eks har tenkt til å skaffe seg en ny hund, og du får vite hvilken hund osv, varsle de som allerede har hunden og si hvordan han er.

Eller noe.. haha

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det siste der faktisk. Hvis jeg visste hvem han hadde tenkt å skaffe "neste dyr" fra, så hadde jeg definitivt varslet. Men det spørs om de forrige eierne ikke er like likegyldige som han.. Han får disse dyrene på Finn. Burde ha vært en "varslingssentral" der man kunne legge ut navn på personer man IKKE bør gi dyr til, rett og slett.

[AnonymBruker]

Kjøp noen bøker om dyrehold og gi i bursdags/julegave. Snakk med han. Prøv å gi noen tips, "lur" han til å melde seg på hundekurs, etc. Annet enn det er det nok lite du egentlig kan gjøre så lenge han ikkje direkte mishandler dyrene. Tviler på at mattilsynet gidder å lette på ræva og gjøre noe, men du kan jo alltids sende ein anonym bekymringsmelding.

http://www.mattilsynet.no/varsle

[Gjest BabyBlue]

Jeg hadde bitchslappet han og bedt fyren om å ta en nærmere titt på hva han gjør. En schæfer med adferdsvansker er garantert så godt som umulig å omplassere, så hjelp han å ta til vett før han ødelegger enda et dyr.

[AnonymBruker]

Kan man ikke være sikker på at man er anonym når man varsler til mattilsynet? http://www.mattilsynet.no/varsle

"Du velger selv om du vil være anonym. Hvis du oppgir navnet ditt blir saksbehandlingen lettere, men vi kan i noen tilfeller bli nødt til å oppgi navnet ditt. Les mer om dette nedenfor."

"Slik behandler vi bekymringsmeldingen din:

•Dersom du oppgir e-post-adresse, vil du automatisk få en kvittering på at meldingen din er mottatt. I e-posten får du et referansenummer du bør bruke hvis du vil kontakte oss igjen i samme sak. Du blir ikke orientert om den videre saksgangen.

•Meldingen din sendes til et av Mattilsynets distriktskontor ut fra hvilket postnummer du fyller ut i skjemaet. Dette distriktskontoret har ansvar for å avgjøre om og hvordan saken skal følges opp. Bekymringsmeldinger blir behandlet innenfor vanlig kontortid.

•Gjelder meldingen din en alvorlig dyretragedie som ikke kan vente til neste arbeidsdag, kontakt Mattilsynets beredskapsvakt på telefon 06040.

•Meldingen din blir registrert i Mattilsynets offentlige journal. Hvis du varsler som privatperson, vil navnet ditt ikke synes i denne journalen.

•Dersom meldingen din gjelder en privatperson, vil heller ikke navnet på den du melder om, synes i den offentlige journalen.

•Den som saken angår (den du melder om) vil som regel ha rett til å få vite hvem du er og hva du har varslet om. •Hvis andre krever å få se meldingen, må vi vurdere dette etter reglene i offentleglova i hver enkelt sak.

http://www.mattilsynet.no/varsle

[Miss Puddel]

Hadde du fått lov til å gå på et hundekurs med hunden hans? og engasjere deg såpass at du kunne overta hunden etterhvert?

I det minste om hunden får hjelp til å bli oppdratt skikkelig så kanskje han ikke går lei...

[AnonymBruker]

Jeg er alt for syk til å påta meg noe sånt. Som jeg skrev er jeg i en livssituasjon der jeg ikke kan ta på meg å ha egne dyr engang (ikke så mye som en hamster). Å engasjere meg på den måten er totalt uaktuellt.

Og hva ville det isåfall hjelpe om jeg tok over hunden? Han ville garantert skaffe seg nye dyr på løpende bånd.

Det eneste jeg ser for meg er å kutte kontakten med han helt og holdent. Jeg orker ikke være vitne til dette mer.

Mattilsynet tror jeg ikke ville løfte en finger. Han mishandler tross alt ikke dyrene fysisk, og de får mat og husly. Det er fryktelig at det skal være mulig å holde på sånn..

Kanskje jeg kan høre med Dyrebeskyttelsen om de har noen råd? Kan jo være de har noen hundemennesker der som kan råde meg. Saken er bare at han overhodet ikke vil ha noen innblanding fra noen, men mener han vet best, selv om han i virkeligheten ikke vet noe om det å ha dyr. Stakkars hund. Jeg har ikke tall på hvor mange hunder han har hatt, og de har blitt ødelagte alle som en. Dritt altså..

[Gjest Niema]

Jeg syns det kan virke som at dyreholdet hans er et symptom på helt andre problemer..

[Gjest Wolfmoon]

Vel, ifølge den nye loven om dyrevelferd så bør mattilsynet varsles.

§ 3. Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

§ 5. Varsling

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.

Når noen ikke har kunnskap om det dyreholdet de holder på med så vil jeg si at det mest sannsynlig er svikt i både miljø, tilsyn og stell. Spesielt hvis hundene blir helt ødelagt, for det skal faktisk noe til. Mange hunder blir faktisk helt greie hunder tiltross for inkompetente eiere.

Edit: Ellers er jeg helt enig med Niema. Og du kan jo kanskje spørre hvorfor han ønsker å ha alle disse dyrene, istedet for å kritisere at han har dem. For det virker jo ikke som om han er interessert overhodet.

Endret 6. oktober 2010 av Wolfmoon

[AnonymBruker]

Han har ikke mange dyr. Det er bare ett og ett. Jo, det speiler nok hans personlighet, og det er mulig jeg kunne ha stilt en diagnose, men det var ikke det som var tema. Mannen har det bra, har et godt liv, det er dyrene som får lide for hans impulsivitet og manglende ansvarsfølelse.

Har avtale med en dame hos Dyrebeskyttelsen nå snart, så får vi se.

[kazcade]

Vanskelig situasjon det der! Jeg har en venninne som er akkurat likedan. En skulle tro at etter utallige katter, hunder og kaniner hadde hun kanskje funnet ut at hun ikke er istand til å ha dyr ettersom det innebærer mer enn å ha dem et år til de er blitt for slitsomme eller hun er gått lei.

Min taktikk nå er å ikke filleriste henne (jeg har lyst, men ), for negativ kritikk fører bare med seg at hun blir ennå mer oppsatt på at hun har rett i å skaffe seg ny hund eller katt.

Derimot sier jeg bare åja, for deretter å trekke frem alt jeg kan tenke på som er negativt ved husdyr. Ala "ja, det blir jo moro når du MÅ ut å gå tur i 30 minus hver dag i vinter", "tenker passopp kommer til å gnage istykker alle skoene dine", "han kommer helt sikkert til å drite inne, gjerne i sofaen, hele tiden mens du er på jobb." osv. osv.

For all del ikke sikkert at så enkel taktikk virker på andre enn venninna mi da...

Lykke til hos DB, håper de kan gi deg noen gode råd!

[Miss Puddel]

Jeg fikk ikke med meg det du skrev om din livsituasjon jeg. men en tanke slo meg, tror du han hadde gått på hundekurs selv, om du foreksempel hadde gitt ham et?

For om han gikk på kurs, og fikk venner som hadde hund, og fikk oppdratt hunden skikkelig, så kanskje han ikke ville omplassere hunden denne gangen, men beholde den, hvis han kommer i gang med et hundehold som faktisk fungerer.

Og om han likevel følger det gamle mønsteret og omplasserer, så vil hunden være lettere å omplassere, og den vil også ha en større sjanse til å tilpasse seg.

Ellers har jeg tro på å komme med negativ input kamuflert som posetive komentarer når han nestegang han planeleger kjeledyr

[AnonymBruker]

Ikke så dumt forslag det der Miss Puddel! Jeg skal sannelig gi han et hundekurs i gave! Takk for tipset!