"Perifert" dødsfall

[Ember]

I dag døde en person jeg ikke har hatt kontakt med på over 10 år. Han var en klassekamerat, men mer. Han var full av humør, humor og liv. Jeg regnet ham som en venn, vi hadde mye kontakt. Min første opplevelse med alkohol hadde jeg hjemme hos ham, bare oss to en morgen da vi virkelig ikke hadde planlagt det i det hele tatt. Jeg har mange ganger tenkt tilbake på den dagen med stor glede, det er et godt minne. Et av mange.

Så kom ny skole, vi hadde ikke kontakt annet enn at vi fant hverandre på facebook og la hverandre til der. La merke til statusoppdateringene hans og tenkte stadig vekk at "NÅ sier jeg hei igjen, og hører hvordan det går!". Det ble aldri noe av, slik det ofte er.

I dag kom sjokkmeldingen om den fullstendig idiotiske ulykken som etterlot tre små jenter uten pappaen sin, og jeg gråter. Jeg angrer så fryktelig på at jeg ikke tok kontakt med ham igjen, spurte hvordan han hadde det. Viste at jeg husker ham, at han betød noe for meg.

Min kjære venn, vil i fred. Du vil bli savnet, selv av gamle venner du kanskje ikke tenkte særlig ofte på lenger.

Endret 2. oktober 2010 av Ember