Å sette barna først

[LukaFrost]

Jeg leser stadig vekk at foreldre insisterer å sette barna først til enhver tid. Barna kommer alltid i første rekke. Hva legger dere egentlig i det?

[Shade]

Tja, at hvis man har feilberegnet middagsmengden så passer man på at barna har spist seg mett før man spiser det som er igjen

Men ellers så ligger det vel i ordet, man passer først på at barna har det de trenger for å ha det bra før man ordner med egne behov.

[AnonymBruker]

Interessant. Hva med dette å være på flyet; Ordner man med barna sin oksygen FØRST før man hjelper seg selv?

Hva om man i så fall besvimer?

Jeg tror det er viktig å ta vare på seg selv, slik at man kan ta vare på barna.

Forstår veldig godt det her med feilberegnet middag da! Jeg hadde latt barna forsynt seg først selv.

[Sophie-Ann]

Vanskelig, for som AB sier over her, så er det viktig at man tar vare på seg selv slik at man kan være en god foreldre. Men det må være en balansegang her. Jeg tenker alltid på barna mine når jeg har dem, men når de er hos faren sin, er jeg flink å ta vare på meg selv, slik at jeg har overskudd når de kommer tilbake til å være en god mor.

[LukaFrost]

Du Anonym bruker er inne på det jeg tenker på. Jeg mener at man må ta vare på seg selv for å kunne ta vare på noen andre. Av og til har man behov for å være kjærester. Mang en KG-er vi se stygt på noen som tar en uke eller langhelg alene mens barna er små, og barna er hos besteforeldre. Jeg klarer ikke helt å se at alle valg mine foreldre tok var med tanke på å gjøre det beste for oss barna. Vi var nå stort sett med uansett hva de gjorde selv om det betydde mye venting pga noe pappa bare måtte gjøre. At vi tilbragte alle ferier hjemme var jo ikke fordi det var det beste for oss, men pga økonomi og anndre hindringer. De hjalp lite med lekser, men mer fordi de ikke kunne.

[Shade]

Jeg er helt enig i det, og jeg tenker at det å passe på seg selv i noen tilfeller er det samme som å sette barna først

Så lenge man ikke setter egne behov først på bekostning av barnas behov så er det jo alt man kan få gjort for seg selv bare kjempefint, alt fra å trene eller hvile ut til å ta på seg oksygenmaske Det som er godt for foreldrene er ofte godt for barna

[Gjest regine]

Men hvis du går på trening, og barna er hjemme alene/passes av andre - er det nødvendigvis det beste for barna? Jeg tenker da ut fra at små barn ofte har lange bhg.dager/småskole/sfo, og kan syns det er best å være i ro hjemme.

Selv om det klart er en fordel for mor/far å få trent - hvis situasjonen er sånn at barna I>GJEN> må passes av andre/ut av huset - er det bra for dem?

[Shade]

Hvis det er hver dag? Nei. Men av og til? Ja.

Det er der man må vurdere og veie for å finne en gylden middelvei. Jeg tror de færreste foreldre kan være lykkelig hvis de bare lever for jobb og barn, man må ta seg tid til seg selv samtidig som man ikke tar så mye tid til seg selv at det går ut over barna.

[AnonymBruker]

Det blir vel en balansegang mellom å sette barna først og å ta vare på seg selv. Klart man ikke skal ødelegge seg selv fordi man er så opptatt av å sette barna foran absolutt alt, men må si at jeg synes veldig lite om å bruke "man må ta vare på seg selv før man kan ta vare på andre" som unnskyldning for at man kan gjøre som det passer en og ikke bry seg om barna. Ser det argumentet brukt mange steder for gi seg selv lov til å være totalt egoistisk. Det gjelder alt fra "jeg blir sur og rastløs av å gå hjemme, derfor jobber jeg fulltid og setter barna 8 timer i barnehage hver dag, for det gjør MEG lykkelig" og til alt mulig annet.

[AnonymBruker]

Vent litt, hvordan er det skadelig for barn å ha barnevakt??

Jeg synest det var kjempespennende å ha barnevant når jeg var liten, det var ikke ofte (kansje en gang hver 6 måned..) men det var gøy.

[AnonymBruker]

Trening er jo kjempeviktig og kan forlenge livet med 20 år minst, så å trene en par dager uka mens barna er alene eller har barnevakt synes jeg ikke er så veldig egoistisk.

[Gjest Mona Lisa]

Jeg har alltid latt barna komme før meg. Da vi hadde lite penger så fikk ungene klær og sko før jeg tenkte på meg og faren deres.

Og har vi glemt å kjøpe brød så er det selvsagt ungene som får det som er hjemme.

osv, osv .. jeg ble rett og slett mindre egoistisk etter at jeg fikk barn, det er ikke lenger jeg som er det viktigste i livet mitt.

[AnonymBruker]

Om vi f.eks kommer inn fra handletur eller noe, jeg holder på å pisse på meg for jeg er så trengt, og samtidig har ungen en full bleie full av bæsj. Da tar jeg automatisk bleien først får jeg tisser selv..

Samme med hvis jeg vet at ungen f.eks er megasulten eller tørst, men det samme er jeg, ungens behov dekkes alltid først.. Jeg lager mat til henne før jeg lager til meg, ogfinner drikke til henne før jeg gjør det til meg osv osv osv.

[Gjest gjest]

Joda, det er viktig å ta litt vare på seg selv også..

Men her jeg bor er det faktisk en god del foreldre som f.eks prioriterer en time på treningssenteret i stedet for å se barnet sitt spille fotballkamp. Helt uhørt spør du meg!

Jeg bor i en bygd der innbyggerne er spesielt opptatt av trim og trening. Men dette kan noengang gå veldig på bekostning av oppfølging av barna. Synes noen foreldre gjerne kan innse at de har hatt sin "storhetstid" innenfor idretten, og heller være med å støtte opp om sine barn.

Men som sagt: De fleste greier fint å både ha egentid, og samtidig følge opp barna på en anstendig måte.

[Ciara]

Om vi f.eks kommer inn fra handletur eller noe, jeg holder på å pisse på meg for jeg er så trengt, og samtidig har ungen en full bleie full av bæsj. Da tar jeg automatisk bleien først får jeg tisser selv..

Samme med hvis jeg vet at ungen f.eks er megasulten eller tørst, men det samme er jeg, ungens behov dekkes alltid først.. Jeg lager mat til henne før jeg lager til meg, ogfinner drikke til henne før jeg gjør det til meg osv osv osv.

Jeg hadde utvilsom valgt å tisse selv først - ungen har jo fått gjort fra seg. Det er et sterkere behov å måtte tisse eller gjøre fra seg enn å ha ren bleie. Og tissing er fort gjort.

Jeg tror også det noen ganger kan være riktig at forelderen spiser først, avhengig av hvordan man blir når man er sulten. Hadde jeg fungert ekstremt dårlig på lavt blodsukker og hatt to unger å mate, så ville jeg spist en banan selv før jeg laget noe til ungene. Rett og slett for at barna skulle få en et bedre måltid med en mer harmonisk mor

[Donpedro]

Jeg tisser først, sånn er det med den saken. Setter absolutt ikke alltid barna først. Men ofte.

[Shade]

Jeg ville nok tisset først jeg og, barnet tar ingen skade av å vente et halvt min på ny bleie Og hvis jeg virkelig var utsultet og ikke taklet særlig godt å gå sulten ville jeg nok tatt meg en banan mens jeg lagde middag.

[AnonymBruker]

Å sette barna først betyr for meg ikke i absolutt alle anledninger. Så klart ungene hadde fått mat og klær før meg. Trøst før jeg tok vare på meg selv i triste situasjoner osv.

Andre ganger kan det være nødvendig å sette seg selv først. Trenger man tid for seg selv, syns jeg ikke det er så ille å tenke akkurat på seg selv og sende barna til besteforeldre mens man finner på voksenting.

Er det krise økonomisk i heimen, kan heller ikke barnas ønsker gå foran. Da må man tenke på alle som bor der og kanskje lære barna å gjøre det samme. De har ikke noe vondt av å forstå at Ipoden må vente fordi det rett og slett ikke er penger til det.

[AnonymBruker]

Man vil jo alltid sette barna først, men det betyr ikke nødvendigvis at barnet får ren bleie før mor får tisset f.eks. Hadde det vært meg i den situasjonen ville jeg tisset først, slik at jeg kunne tatt meg bedre tid med bleia og småtten, i stedet for å stresse. (Morsomt eksempel )

Men det er selvsagt også sånn at dersom jeg og faren har planlagt å gjøre noe, og ungen blir syk, så blir jeg heller hjemme med sykt barn enn å overlate en syk, klengete og survete unge til barnevakt. Men jeg har ingen problemer med å sende småtten til bestemor og dra på "date" med mannen så lenge ungen er frisk, det gjør at vi som foreldre har det bra, og igjen at ungen får det litt bedre.

Ser ut som at de fleste over her setter barnet først, men ikke ved å nødvendigvis gi barnet alt før mor/far får sitt. Fornuftig synes jeg. :D

[lille katt]

Jeg tenker at dette også handler litt om barnas alder. Etterhvert som barna blir eldre, kan man i større grad sette seg selv mer i fokus. Min yngste som er 1,5, må i aller høyeste grad komme først, nesten hele tiden. Hun er ofte veldig sliten etter barnehagen, gråter mye, er midt i den verste tiden med raserianfall når hun ikke får det som hun vil eller klarer å kommunisere sine ønsker og behov. Da kan det til tider gå på bekostning av min egen urinblære eller tomme magesekk, selv om det absolutt ikke er optimalt...

Min eldste på 3,5 er nå stor nok til å bli forklart at mamma og pappa også må få snakke av og til, og at vi gjerne vil snakke ferdig når vi sier noe, og at vi ikke kan slippe alt vi har i hendene for å tilfredsstille hennes behov .

Jeg er nok generelt en mamma som setter barna foran meg selv i stor grad. Men jeg vet ikke om det alltid betyr at mine behov blir satt til side. Jeg har jo også behov for å sette barna først . Generelt er jeg ganske flink til å kjenne på egne behov, og selv om det ikke alltid er mulig å tilfredsstille dem, prøver jeg å få det til av og til .

Noen ting SKAL man prioritere, mener jeg. Har man først fått barn, skal man stille opp på det de driver med og er interessert i. Man skal gå på fotballkamper og skolekorpskonserter. Det er fryktelig for et barn å oppleve at mamma og pappa er "de eneste" som ikke er med på aktiviteter, mens "alle andres" foreldre sitter i salen eller heier på tribunen.