kresne barn..

[Gjest mammamia]

Jeg har en stesønn på 9 år som er utrolig kresen, har et svært lite reportoar av mat han spiser...Jeg har egentlig ikke lagt meg så mye opp i dette i og heller lagt ansvaret over på pappaen og mammaen hans. Problemet er bare nå at det begynner å påvirke hele familielivet vårt- og barna mine. Spesielt 2-åringen min skjønner ikke hvorfor storebror på 9 får en annen type middag... Noen andre med kresne barn, hvordan løser dere det?

[Krummelure]

Du kan la han være med å lage middag. Da smaker ofte maten mye bedre, selv for den som er kresen.

[MarilynM]

Nå har ikke jeg egne barn, men jeg var også ekstremt kresen som barn. Mamma og pappa løste dette ved null spesialbehandling (samme mat til alle), og jeg satt ved bordet til jeg spiste opp (opp til 1 time etter de andre fikk gå fra). Hvis jeg virkelig slo meg vrang var det ikke noe alternativ mat å få, før neste måltid, og ingen dessert/kake/godterier hvis det var noe sånt.

Nå spiser jeg ALT (mest rare jeg har spist er andehjerne, så ALT betyr ALT). Barn spiser hvis de er sultne nok, og dere gjør ungen en bjørnetjeneste ved å spesiallage mat til ham hver gang. Det er klart at hvis ungen er skikkelig vrang og nekter å spise på flere dager må nok en ny strategi vurderes, men jeg tviler..

Sett dere ned med gutten, forklar at fra nå av er det nye regler, og få mora med på opplegget så han ikke er vrang hos dere og får styre skipet hos mor. Gi det en tid, og han kommer til å spise.

Edit: Mennesker som spiser mye sukker kan oppleves som litt bedøvet i smaksløkene. Da vil ikke fisk og grønnsaker smake godt. Vurder å kutte ned på sukkerinntaket hvis det er noe i det..

Endret 30. september 2010 av MarilynM

[minipia]

Mine barn er også kresne, men de får aldri egen meny! Jeg prøver å ha noen middager i uka med mat jeg vet de liker (f.eks. kjøttkaker, fiskeboller, spaghetti osv.) og så har jeg mat vi voksne foretrekker noen dager. Det er ofte greit å ikke blande for mange ting til kresne barn, ha grønnskaker, saus og kjøtt/fisk for seg. Hvis barna ikke vil spise er det greit, de behøver ikke å sitte til de har spist opp, men de får heller ikke noen annen mat.

[Kara W]

Første bud er å slutte å lage egne middager til gutten! Jeg fikk egne middager som barn, og det var ikke mye jeg spiste da jeg flyttet hjemmenifra. Syntes det etterhvert begynte å bli veldig flaut med alt jeg ikke spiste, så nå har jeg lært meg til å spise det meste, men anses nok fortsatt som ganske kresen.

Å la barnet være med på å lage middag og å bestemme litt hva som skal lages er ofte en god idé. Han kan f.eks bestemme at det skal være pasta, og så kan du bestemme at det skal være kokt brokkoli til.

Det skal være lov å ikke like, men det er ikke å lov å si "æsj", eller andre stygge ting om maten. Oppfordre gjerne til at alt skal smakes på. I begynnelsen kan det være greit å ha noe som dere vet at han liker, så han ihvertfall får i seg noe, men etterhvert må han lære seg til at dersom han ikke spiser maten, så blir han sulten. Da må det selvfølgelig passes på at ha ikke går og forskyner se av godteri og mellom måltidene. Eller at han sulter seg mens han er hos dere, for å proppe seg full når han kommer til moren (hvis han bare er hos dere enkelte dager).

[Gjest Gunnar]

Kresen er ikke det samme som bortskjemt.

Å være kresen er heller ikke det samme som å være sær.

Å være kresen vil si at man legger seg på ett vist kvalitetsnivå, ikke at man utelukker hele eller enkelte matgrupper fra menyen. Ett eksempel vil være at man ikke spiser firstprice fiskekaker, men kun de som kommer ifra fiskebutikken eller fiskedisken.

Regner med at denne kresenheten innebærere at han foretrekker pølser og pizze(frossen), noe som fjerner enhver tvil om at han ikke er inærheten av kresen.

Kresen er vel ett ord endel foreldere velger fordi det høres bedre ut enn "jeg har skjemt bort ungen min, så nå spiser han bare...."

[jolie]

Jeg har ikke kresne barn, men jeg har hele tiden hatt forventninger rundt meg om at jeg skal ha kresne barn. Utsagn som: "nei, det liker du vel ikke" eller "erter smaker nå kanskje ikke så godt, da" er omtrent som selvoppfyllende profetier.

Mine har alltid fått servert det som er, og de spiser det de vil. Begge mine elsker fisk, kylling, brokkoli, erter og gulerøtter. Minstemann kan styre seg for paprika og tomat, men eldstefrøkna spiser stort sett alt. Og om de ikke liker det, så insisterer jeg på at de skal prøve. Og det gjør de, og jammen hender det at de liker det også.

[Shade]

Aller først, lag aldri egen middag til barnet.

Og her fant jeg noen gode tips på klikk :

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article477124.ece

[AnonymBruker]

Hvorfor lager dere egen middag til han?

Det er bare å slutte med en gang.

Har en svoger som gjennom hele oppveksten har fått "egen" middag. I dag liker han fortsatt ingen ting. Det går stort sett i kylling, biff, taco eller grandis.

[Gjest mammamia]

Takk for svar!

For å si det sånn- hadde det vært min sønn hadde jeg kuttet ut å lage egen middag til han tvert! Jeg har en mor som gjorde det til min søster og hun er like sær og kresen i matveien nå som voksen... SAmboeren min derimot ønsker å ikke problematisere spisingen, så han velger å tilby han det han liker og kun det. Derfor blir det jo til at vi spiser den maten han liker (og det begynner vi å bli rimelige leie av..) eller så han lager han noe ved siden av som han liker...Ikke så greit da med en 2-åring som ikke skjønner hvorfor han ikke kan få det storebror får servert

[Løvetanten]

Jeg har opplevd dette med alle barna mine, og de har aldri fått "spesialmat". Middag er middah og den som ikke spiser eller smaker får ikke mer mat før kvelds.

Med eldste jenta tok det flere måneder før hun ville smake på noe nytt, men til slutt gjorde hun det og nå spiser hun "alt".

Ha is i magen og vær modig nok til å være litt "upopulær". Det er en bjørnetjeneste å føye barna i matveien, også tatt i betraktning at de på sikt går glipp av verdifull variasjon i kostholdet.

[Gjest Lollo]

Jeg har en fetter som fikk akkurat det han ville da han var mindre. Han var så bortskjemt i matveien at han på julaften fikk Grandiosa og lefse med kaviar(!!) mens vi andre spiste julemat.

I dag er han 32 og relativt altetende.

[Gjest Spinell]

Kresen er ikke det samme som bortskjemt.

Å være kresen er heller ikke det samme som å være sær.

Å være kresen vil si at man legger seg på ett vist kvalitetsnivå, ikke at man utelukker hele eller enkelte matgrupper fra menyen. Ett eksempel vil være at man ikke spiser firstprice fiskekaker, men kun de som kommer ifra fiskebutikken eller fiskedisken.

Regner med at denne kresenheten innebærere at han foretrekker pølser og pizze(frossen), noe som fjerner enhver tvil om at han ikke er inærheten av kresen.

Kresen er vel ett ord endel foreldere velger fordi det høres bedre ut enn "jeg har skjemt bort ungen min, så nå spiser han bare...."

Siden du nå har brakt språk inn i diskusjonen, så må jeg få påpeke at kresen kan bety flere ting. Iflg ordboka betyr det både det du legger i det (kvalitetsbevisst), men det betyr også bortskjemt når det kommer til mat. Det er derfor ikke feil å si at barnet er kresent når det bare liker noen få ting.

Referanse her.

Kresne barn blir ikke mindre kresne av at det lages egen mat til dem, så dette må dere slutte med. La ham heller få være med under matlagingen, få smake på hver enkelt ingrediens og server maten slik at ingrediensene ikke er blandet.

Innfør også en ordning med at alt skal smakes på før han velger om han vil spise det opp. Det nytter ikke å si "liker ikke" før en har smakt.

Ellers må vi huske at heller ikke alle voksne liker alle matretter. Enkelte smaker byr oss i mot hele livet. Vi må nesten respektere at det finnes enkelte ting barnet ikke klarer å spise opp, men da må barnet ha smakt på maten først.

[Gjest mammamia]

Jeg har en fetter som fikk akkurat det han ville da han var mindre. Han var så bortskjemt i matveien at han på julaften fikk Grandiosa og lefse med kaviar(!!) mens vi andre spiste julemat.

I dag er han 32 og relativt altetende.

Her er det pannekaer til middag på julaften

[Gjest Gunnar]

Siden du nå har brakt språk inn i diskusjonen, så må jeg få påpeke at kresen kan bety flere ting. Iflg ordboka betyr det både det du legger i det (kvalitetsbevisst), men det betyr også bortskjemt når det kommer til mat. Det er derfor ikke feil å si at barnet er kresent når det bare liker noen få ting.

Referanse her.

Ad din referanse; hvor andre forklaring er forventninger. Forventninger da sett i sammenheng med mat, er ikke bortskjemt. Det vil heller spille inn på hva man forventer fra ett spisested(eller der man vil bli servert), både i henhold til f.eks et klasifiseringssystem (ala stjerner) eller type rett.

Noen som ikke spiser på ett gatekjøkken, kan kalles kresne fordi dette da ikke vil imøtekomme deres krav og forventninger til renhold og råvarer, de kan allikevel spise hamburgere o.l andre steder.

[Gjest Gjest]

Gunnar: søk på forvent i samme ordbok, så ser du at det ikke betyr forventninger, men bortskjemt.

[Furstina]

Enig med flera som säger att du ska sluta servera specialmiddagar till barnet. Barn bör lära sig att äta det resten av familjen äter.

Det har hänt att jag har lagat extra mat åt barnen, som den gången jag råkade spilla chilli i grytan i stället för att ta en liiiten nypa. Det var VÄDLIGT starkt...

Eller någon gång som maken och jag lagat något speciellt till bara oss lite senare och barnen fått äta i normal tid. Men ingen speciell maträtt när andra äter.

Jeg har ikke kresne barn, men jeg har hele tiden hatt forventninger rundt meg om at jeg skal ha kresne barn. Utsagn som: "nei, det liker du vel ikke" eller "erter smaker nå kanskje ikke så godt, da" er omtrent som selvoppfyllende profetier.

Mine har alltid fått servert det som er, og de spiser det de vil. Begge mine elsker fisk, kylling, brokkoli, erter og gulerøtter. Minstemann kan styre seg for paprika og tomat, men eldstefrøkna spiser stort sett alt. Og om de ikke liker det, så insisterer jeg på at de skal prøve. Og det gjør de, og jammen hender det at de liker det også.

Jag håller med om allt jolie

Det är ofta jag hör; ska barnen ha korv/pölse? när det ska serveras grillmat. Varför kan inte de äta lite svinekotlett? Eller kyckling?

Just nu är vår 3½-åring sugen att smaka på ALLT och tycker det mesta är gott - utom just fetaost och oliver. Vilket sonen på 6½ alltid har älskat. Han som å ena sidan tjatar om att vi alltid äter samma mat önskar (annan) ensidig mat och vill inte prova nya saker.

Det är många som reagerar när de ser att mina barn börjar med gurkan, salladen och tomaten innan de fortsätter med maten. Som reagerar förvånat över att dottern älskar broccoli (särskilt rå), och sonen fetaost och oliver.

Det är VI som avgör vad som är ovanlig och vanlig mat.

Är det pölser, pasta, fårikål, baccalao, tacos, pizza (det äter vi kanske 2 gånger per år som familj... ), torsk, morotsbiffar/gulrotbiff, falaffel?

Jag tycker det är trist att se när barn får hamburgare på kinarestaurang (brukar kinarestauranger servera bra hamburgare föresten??) när det finns så mycket att välja från. Något borde de väl äta? Stekt ris med kyckling till exempel? Eller biff med purjolök?

[LukaFrost]

Hvorfor er det så stor krise om barna ikke spiser alt? Kanskje det er konsistensen og ikke nødvendig vis smaken de ikke liker? Sånn er det med meg fortsatt. Man må ikke like all mat, men det er absolutt en fordel.

Jeg fikk av og til egen middag da jeg var liten. Alternativt spiste jeg knekkebrød om det var noe jeg ikke ville ha. I dag er det fortsatt ting jeg ikke spiser, men jeg er veldig glad i å prøve nye ting. Jeg er faktisk mer allsidig i matveien enn faren min.

[Shade]

Jeg ser ikke på det som noe must at barna må like alt. Men aldri i verden om jeg lager egen middag, det får man bortskjemte barn av og alle som skriver noe om temaet fraråder det.

Samtidig lager jeg heller ikke en middag der jeg vet at de ikke vil like noe av det, som oftest har vi ris, poteter eller pasta ved siden av så hvis eldstemann av en eller annen grunn ikke vil ha kjøtt er det helt greit, da får hun spise ris isteden.

Grønnsaker skal hun i hvertfall smake en liten bit av, men jeg vet f.eks at hun ikke er så glad i kokte gulrøtter så da har jeg gjerne både rå og kokte til maten.

[AnonymBruker]

Vet du det er noe ungen ikke liker, er det et smart trekk å lage dessert. Smaker han ikke på maten, betyr det ingen dessert eller vente til kveldsmat. Men la barnet forsyne seg selv og ha skåler med ting du vet barnet er glad i på bordet. Revet ost, mais, sukkererter, babygulrøtter, druer. Alt som kan bedre appetitten.

Å nekte barna å spise, synes jeg er for galt. Overse det barnet ikke spiser, ha f.eks brokkoli for seg selv i en skål.