Uføreforsikring - Hva er vitsen med uføreforsikring?

[AnonymBruker]

Foreldrene mine forsikret meg for en million i uførforsikring da jeg var ett lite barn og de betalte hvert år pga. dette i 18 år til jeg ble myndig.

Fra jeg var 18 år til 26 år betalte jeg hvert år. Og jeg var da student og lærling og måtte betale to tusen i året.

Da jeg ble 26 år ble jeg ufør og fikk utbetalt en million kroner.

Jeg ble syk i begynnelsen av tyveårene.

Jeg sliter med alvorlige psykiske problemer og klarer ikke å bo for meg selv. De pengene foreldrene mine forsikret meg i uføreforsikring skulle gå til å kjøpe meg en liten leilighet. Men jeg klarer ikke å bo for meg selv og bor nå i psykiatrisk bolig.

Jeg må betale husleie på 5500 kroner hver måned pluss at jeg må betale 700 kroner for hjemmehjelp siden jeg ikke klarer pga. psykiske problemer å holde leiligheten ryddig.

Jeg får nå utbetalt 9000 kroner i trygd hver måned. 5000 hver måned må jeg betale til staten pga. formuen min som skatt.

Og de måndlige utgiftene på 5500 kroner i husleie pluss 700 kroner for hjemmehjelp blir 6200 kroner i utgifter. Jeg har også en gammel bil pga. å komme ut pga. den psykiske helsa mi så jeg betaler også bilutgifter. Men hvordan skal jeg klare å leve på 2800 kroner i måneden til mat, bil, husfosikring, nrk lisens, mobil regning, klær og sko?

Jeg må nå bruke 7000 kroner hver måned av formuen min. Og nå har jeg bodd her i tre år og har igjen 700.000 kroner på kontoen. Bruker 100.000 kroner hvert år av formuen min. Og om syv år har jeg nok null i formue?

Hva er vitsen med uføreforsikring da når alle pengene fra forsikringa blir brukt på livsopphold?

De andre i psykiatrisk bolig får utbetalt 14.000 kroner i trygd pluss 2000 kroner i bostøtte hver måned. Og de betaler bare 150 kroner i måneden for hushjelp siden inntekta mi blir høyere pga. renter på formuen min. Og jeg får heller ikke bostøtte siden jeg har penger i banken.

I tillegg fikk jeg i fjor 15.000 kroner i tilbakesmell på skatten pga. formuen min. Og året før der 45.000 kroner i tilbakesmell.

Jeg går i null snart. Hva er meninga med uføreforsikring egentlig? Fordi når man blir syk og ufør, hva skal man med penger i banken da? Jeg blir bare mye fattigere av å ha penger i banken. Skjønner ikke hva poengen med uføreforsikring er da. Og jeg har tapt mere penger enn det jeg har "tjent" på det. Siden foreldrene mine måtte betale hvert år før jeg ble myndig og jeg etterpå. Pluss at jeg må bruke opp hele formuen min på livsopphold.

Jeg skjønner ikke hvorfor folk anbefaler å uføreforsikre seg når det bare blir tull og jeg blir enda mere blakk av det. Det er lureri. De lurer meg. Jeg synes ivertfall det bare har vært negativt å ha formue.

Er meningen at jeg skal sløse bort 700.000 kroner på ting som ikke gir formue. Skal jeg bare kjøpe masse klær ol. og sløse bort alt da? Fordi nå tar jo staten alle pengene mine og hele formuen min som jeg skulle kjøpe en liten leilighet for. Jeg sløser jo bort hele uføreforsikringa mi jo nå.

Beklager langt og rotete innlegg.

[AnonymBruker]

Staten tar alt ja. Den gir ingenting igjen. Spesielt ikke til de som ikke bidrar til statskassa.

Sorry, klarer ikke å ha særlig sympati med uføre som mener de får for lite når de i tillegg har forsikring.

[AnonymBruker]

Jeg har i lang tid klart meg fint på mindre enn 2800 i mnd til å betale de utgiftene du nevnte.

Jeg skjønner at det er irriterende, men reglene er jo like for alle. Har man formue må man betale formueskatt, og man har heller ikke krav på bostøtte. Samme med hjemmehjelp.

Men jeg skjønner ikke helt hva du vil med innlegget ditt. Du klager på at du må bruke hele formuen til livsopphold, men hva er det du heller ville brukt pengene til da? Pengene fikk du jo tross alt for å bruke dem. Du har en gammel bil, du kunne kanskje heller ha kjøpt en nyere bil som både er sikrere og gjerrigere med bensinen?

[Daniel84]

Jeg går på AAP og har også utbetalt 9000kr i mnd.. Har bil og husleie som deg, og klarer meg helt greit

Forresten, hva med de 1.mill du fikk da? Tror du at du får de for å ha en formue? er nok for at du skal klare deg, og da må du også regne med å bruke dem! Du bruker 7000kr av dem i mnd? altså 16.000 kr i mnd når du har 5.500 i husleie? Syns det er mye.... Du kunne nok kutta ned ganske kraftig om du gikk inn for det.

Endret 28. september 2010 av Daniel84

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg har og spiseforstyrrelser og overspiser veldig mye mat.

Legger da på meg som igjen fører til at jeg må kjøpe klær i mange størrelser.

Jeg er overvektig og må kjøpe i stormote avdelinga i kjedebutikker som kappahl og hennes o maurits og lindex og det er sjeldnere tilbud når det er store størrelser.

Jeg går på dps og må betale bensinpenger og parkeringavgift på 50 kroner i uka hver uke. Pluss opptil frikortgrensa.

Jeg bruker og mye medisiner som jeg får på hvit resept.

Og ofte paracet og ibux fordi jeg spenner meg og får mye vondt i nakke og hode og mage.

Og bivirkninger av antidep gir tett nese og bruker mye nesespray.

Bivirkningene er og økt matlyst og overvekt.

Bruker og penger på internett som jeg glemte over for å ha kontakt med folk da jeg har sosialangst.

Jeg kaster opp og overspiser om hverandre og bruker mye penger på mat.

Kjøper og dyre gaver til familie og venner fordi de kjøper merketing til meg. Og familien er veldig merkebevisst. De bruker ikke klær fra kjedebutikker noe jeg gjør.

Jeg har også veldig vanskelig med sko da jeg har store føtter og får lett gnagesår og jeg må bytte sko hver tredje dag fordi jeg ellers får gnegsår. Så jeg må da ha tre sandaler, tre joggesko og tre vintersko.

Jeg svetter veldig mye pga. svetting og økt nattesvette pga. medisinene og må skyfte klær flere ganger hver dag. Dog bruker mye klær.Og de får oftere hull ol. siden jeg vasker så mye. Ofte bruker jeg bare ett klesplagg i en time om dagen før jeg vasker det.

Bruker og spesialvaskepulver da jeg klør på huden. Må bruke babyvaskepulver for sensitiv hud.

Og må bruke frisørshampoo fordi håret mitt tåler ikke vanlig matbutikk shampoo da det bare floker seg. Sist hos frisøren fikk jeg klar beskjed om at jeg kun måtte bruke frisør shampoo og balsam. Og jeg måtte ta ti hårkurer ol. fordi håret og hodebunnen min var ødelagt. Frisøren mente jeg måtte ellers hadde jeg mista enda mere hår. Mista veldig mye hår da for det floka seg og bare datt ut.

Jeg har og veldig tvangstanker og må ha to eller flere av samme ting. Ellers blir det feil for meg. Veldig fælt. Så ofte ender det med at jeg ikke kjøper noe eller to av samme ting selv om jeg bare trenger en ting.

Har også dyr fordi det hjelper på psyken min og dyra er terapi for meg. Er utgifter til mat og annet stell til dyra. Og jeg gir de frukt og grønt hver dag fordi jeg vil at de skal være friske og å få alle vitaminene og næringstoffer. Pluss utgifter til dyrleger. Jeg var hos to forskjellige dyrleger to ganger hver på en måned. Fordi hun første dyrlegen ikke visste hva det var så jeg måtte jo finne det ut og gikk til enda en ny dyrlege fordi dyra mine betyr alt for meg. Og jeg prioriterer dyra.

Betaler også tannlege og jeg må ta narkose pga. tannlegeskrekk og det koster penger det.

Jeg går også til fysioterapaut og betaler ca. to hundre kroner hver uke pluss lang reisevei, tog, og buss. Bodde der før, og jeg har vanskeligheter for å bli kjent med nye folk så jeg tør ikke å gå til en nærmere og bli kjent med enda noen nye. For blir dårligere psykisk lenge når det skjer forandring.

Bruker mye penger på mobilregning da jeg snakker med familien min da de er det eneste nettverket mitt og det hjelper å snakke med foreldrene mine når jeg har det ekstra vanskelig. Og når jeg har det ekstra vanskelig orker jeg ikke å kjøre bil til de så da snakker jeg heller lenge i telefonen.

Sender og mye sms meldinger til de ansatte i psykiatrisk bolig pga. er lettere å fortelle ting skriftlig enn muntlig pga. angsten.

Er nok mere ting, men kommer ikke på mere ting nå.

Så det koster å være syk.

[Daniel84]

Ts her.

Jeg har og spiseforstyrrelser og overspiser veldig mye mat.

Legger da på meg som igjen fører til at jeg må kjøpe klær i mange størrelser.

Jeg er overvektig og må kjøpe i stormote avdelinga i kjedebutikker som kappahl og hennes o maurits og lindex og det er sjeldnere tilbud når det er store størrelser.

Jeg går på dps og må betale bensinpenger og parkeringavgift på 50 kroner i uka hver uke. Pluss opptil frikortgrensa.

Jeg bruker og mye medisiner som jeg får på hvit resept.

Og ofte paracet og ibux fordi jeg spenner meg og får mye vondt i nakke og hode og mage.

Og bivirkninger av antidep gir tett nese og bruker mye nesespray.

Bivirkningene er og økt matlyst og overvekt.

Bruker og penger på internett som jeg glemte over for å ha kontakt med folk da jeg har sosialangst.

Jeg kaster opp og overspiser om hverandre og bruker mye penger på mat.

Kjøper og dyre gaver til familie og venner fordi de kjøper merketing til meg. Og familien er veldig merkebevisst. De bruker ikke klær fra kjedebutikker noe jeg gjør.

Jeg har også veldig vanskelig med sko da jeg har store føtter og får lett gnagesår og jeg må bytte sko hver tredje dag fordi jeg ellers får gnegsår. Så jeg må da ha tre sandaler, tre joggesko og tre vintersko.

Jeg svetter veldig mye pga. svetting og økt nattesvette pga. medisinene og må skyfte klær flere ganger hver dag. Dog bruker mye klær.Og de får oftere hull ol. siden jeg vasker så mye. Ofte bruker jeg bare ett klesplagg i en time om dagen før jeg vasker det.

Bruker og spesialvaskepulver da jeg klør på huden. Må bruke babyvaskepulver for sensitiv hud.

Og må bruke frisørshampoo fordi håret mitt tåler ikke vanlig matbutikk shampoo da det bare floker seg. Sist hos frisøren fikk jeg klar beskjed om at jeg kun måtte bruke frisør shampoo og balsam. Og jeg måtte ta ti hårkurer ol. fordi håret og hodebunnen min var ødelagt. Frisøren mente jeg måtte ellers hadde jeg mista enda mere hår. Mista veldig mye hår da for det floka seg og bare datt ut.

Jeg har og veldig tvangstanker og må ha to eller flere av samme ting. Ellers blir det feil for meg. Veldig fælt. Så ofte ender det med at jeg ikke kjøper noe eller to av samme ting selv om jeg bare trenger en ting.

Har også dyr fordi det hjelper på psyken min og dyra er terapi for meg. Er utgifter til mat og annet stell til dyra. Og jeg gir de frukt og grønt hver dag fordi jeg vil at de skal være friske og å få alle vitaminene og næringstoffer. Pluss utgifter til dyrleger. Jeg var hos to forskjellige dyrleger to ganger hver på en måned. Fordi hun første dyrlegen ikke visste hva det var så jeg måtte jo finne det ut og gikk til enda en ny dyrlege fordi dyra mine betyr alt for meg. Og jeg prioriterer dyra.

Betaler også tannlege og jeg må ta narkose pga. tannlegeskrekk og det koster penger det.

Jeg går også til fysioterapaut og betaler ca. to hundre kroner hver uke pluss lang reisevei, tog, og buss. Bodde der før, og jeg har vanskeligheter for å bli kjent med nye folk så jeg tør ikke å gå til en nærmere og bli kjent med enda noen nye. For blir dårligere psykisk lenge når det skjer forandring.

Bruker mye penger på mobilregning da jeg snakker med familien min da de er det eneste nettverket mitt og det hjelper å snakke med foreldrene mine når jeg har det ekstra vanskelig. Og når jeg har det ekstra vanskelig orker jeg ikke å kjøre bil til de så da snakker jeg heller lenge i telefonen.

Sender og mye sms meldinger til de ansatte i psykiatrisk bolig pga. er lettere å fortelle ting skriftlig enn muntlig pga. angsten.

Er nok mere ting, men kommer ikke på mere ting nå.

Så det koster å være syk.

Jeg vet det koster å være syk, jeg er er syk selv, så det vet jeg. Men 16.000 kr i mnd er alikevel mye penger. Du må ikke kjøpe nye klær hver mnd, og du måå ikke kjøpe dyre klær og gaver til familien din. De vet jo at du er syk og har lite penger, så regner med de har forståelse for dette

frikortgrensa er 1800 i året, internett er også en viss sum i mnd. Kanskje du kan endre abb på mobilen din ? finnes mye billig der! 50kr i parkeringsavgift hver uke er veldig likte, og bensinpenger på alle med bil betale! går ikke fysioterapaut på frikortet? og du sier du tar tog og buss, hvorfor har du da bil om du syns det er så stor utgift for deg? Ettersom det tydligvis ikke er noen problem med andre framkomstmiddel

Men igjen, den forsikringssummen du fikk utbetalt på 1.mill fikk du for at du skal bruke det når du er syk, og fordi du har store utgifter, du fikk det ikke for at de skal være i banken

Endret 29. september 2010 av Daniel84

[AnonymBruker]

Ts.

Grunnen til at jeg "klager" er at jeg har dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine da de vil at jeg skal bruke uføreforsikringa mi på å kjøpe leilighet. Det var avtalen hele tiden med de. Men jeg bryter nå avtalen og bruker pengene på livsopphold.

Jeg har og kjøpemani og kjøper for mye ting. Vet at jeg kunne spart og brukt mye mindre penger men å handle hjelper på depresjonen min og jeg har tvang på å kjøpe flere ting av samme ting selv om jeg ikke trenger. Prøver å ikke gjøre det, men må bare.

Men egentlig så skulle jeg ikke "klage", men bare fortelle hvordan jeg føler uføreforsikringa mi påvirker meg. Og det er belastning for meg siden foreldrene mine vil at jeg skal kjøpe leilighet og flytte inn der selv.

Det er bare så surt for meg at foreldrene mine har betalt hvert år til jeg ble myndig på noe som bare blir borte nå. Føler jeg må gjøre gjengjeld til de og å gjøre som de ønsker jeg skal gjøre. Nemlig å kjøpe meg en leilighet for de pengene.

Jeg har også overdreven bekymringsangst og bekymrer meg veldig for økonomien og hva som skjer når formuen min er på null. Om jeg klarer meg da siden jeg har så stort pengeforbruk nå. Jeg trenger virkelig hjelp med økonomien min og å få orden på problemene mine. Men går i terapi da så håper jeg blir bedre på sikt. Selv om jeg har gått i terapi i syv år på rad nå nesten uten stopp til forskjellige terapauter. Men vil bli frisk, er helt desperat.

Men overspising og oppkast koster like mye som en hel familie selv om bare en på trygd. Jeg har ikke kontroll på spisinga mi og bruker veldig mye penger på mat og klær i forskjellige størrelser for legger på meg fryktelig mye. Bruker og veldig mye fuktighetskrem for klør overalt og jeg har tørr hud og tørre lepper og bruker mye lepomade. Og resept på hvit resept koster veldig mye penger. Men går på en medisin som er spesiell dyr, men får den kun på hvit resept.

Hvorfor mener dere jeg bruker mye penger når de andre som og bor i psykiatrisk bolig også bruker opp 16.000 kroner hver måned? De får jo bostøtte nettopp for å klare høye boutgifter. Derfor trodde jeg inntil jeg leste svarene ders at jeg brukte "normalt" mye penger. Siden de andre her får bostøtte for å klare å leve. Og de har lik husleie som meg.

Men skal prøve å spare mere nå.

[AnonymBruker]

Jeg vet det koster å være syk, jeg er er syk selv, så det vet jeg. Men 16.000 kr i mnd er alikevel mye penger. Du må ikke kjøpe nye klær hver mnd, og du måå ikke kjøpe dyre klær og gaver til familien din. De vet jo at du er syk og har lite penger, så regner med de har forståelse for dette

frikortgrensa er 1800 i året, internett er også en viss sum i mnd. Kanskje du kan endre abb på mobilen din ? finnes mye billig der! 50kr i parkeringsavgift hver uke er veldig likte, og bensinpenger på alle med bil betale! går ikke fysioterapaut på frikortet? og du sier du tar tog og buss, hvorfor har du da bil om du syns det er så stor utgift for deg? Ettersom det tydligvis ikke er noen problem med andre framkomstmiddel

Men igjen, den forsikringssummen du fikk utbetalt på 1.mill fikk du for at du skal bruke det når du er syk, og fordi du har store utgifter, du fikk det ikke for at de skal være i banken

Fysioterapaut går på frikort nummer to. Som er høyere grense enn frikort nummer en.

Fysioterapauten ligger midt i en storby og langt unna der jeg bor og jeg klarer ikke å kjøre så langt av gangen pga. dårlig konsentrasjon og at jeg blir så fort sliten og trøtt pga. psyken og medisinene som gir trøtthet.

Klarer å kjøre kortere turer, og ikke midt i en storby med mye biler.

Er ett problem med fremkomstmiddel men pga. helsa mi ikke tåler lange bilturer så foretrekker jeg heller fremkomstmiddel lang vei og bil kortere vei. For liker bedre bil enn tog, buss. Men takler ikke å kjøre lenge med bil.

Du har helt rett at jeg skal jo bruke pengene i banken, men føler at de pengene bare skulle gått til leilighet.

[Daniel84]

Jeg syns det er mye å bruke 16.000 kr i mnd når du har 5.500 i mnd, men folk har jo forskjellige meninger om det! Skjønner det med å kjøre bil langt, har samme problemet selv ang konsentrasjon osv . Det å kjøpe leilighet tror jeg er veldig vanskelig når du er uføretrygda... Du får vel ikke lån? og du får vel heller ikke en leilighet til 1.mill .

[AnonymBruker]

Huff staten er veldig urettferdige. Det værste er at de later som om det er rettferdig. Mens det i virkligheten holder de som virkelig trenger det utenfor.

Les:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=507192

[AnonymBruker]

Du har nå iallefall uføreforsikring, som du kan bruke til uforutsette ting, til behandlinger og annet som kan hjelpe deg med å bli friskere.

Jeg hadde ikke forsikring og får utbetalt litt over 8000kr pr mnd.

Jeg har, i tillegg til faste utgifter som husleie, strøm, mat, forsikringer m.m., også utgifter som fysioterapi, legeregninger, medisiner og mer.

Fysioterapien koster meg 2000kr og legeutgifter ca 1800/2000kr (husker ikke hva grensen ligger på), noe som vil si at de 2-3 første månedene av året er absolutt helt grusomme da dette går av den lille inntekten jeg får inn, noe som gjør at jeg lever på nudler og knekkebrød.

De to månedene kunne jeg godt tenkt meg å hatt en konto med 1 mill på som jeg da kunne brukt av for å klare meg bedre.

Jeg går veldig mye opp og ned i vekt pga medisinene, men jeg har ikke råd til å kjøpe meg klær alt ettersom.

Jeg kjøper noen ytterst få plagg i løpet av et år. Dette året har jeg kjøpt 2 sommerbukser til 250kr tilsammen. 2 tskjorter til 100kr og en 5-pack med truser til 50kr.

Det er det jeg har råd til.

Min ene jeans er gått i stykker, det betyr at de eneste buksene jeg kan ha på meg når det er kaldt ute er en joggebukse. Jeg går altså en trist høst/vinter i møte.

Det er dyrt å være syk, man har ikke mye penger til overs, men man kan ikke sitte å bli sur og irritert over at man har lite. Man får heller glede seg over det man faktisk har.

[Gjest norah]

jeg skal ikke si jeg forstår hvordan du har det, for det gjør jeg jo ikke.

men jeg vet litt om hvordan det er å falle mellom to stoler som kronisk syk - men jeg er nå så heldig at jeg er frisk nok enn så lenge til å være i arbeidslivet. har ikke alltid vært slik, så jeg er takknemlig.

dersom jeg blir ufør pga min kroniske sykdom, så vil jeg gå ned ca 40% i inntekt, og det vil jo selvsagt føre til at jeg må selge bolig/kvitte meg med endel ting jeg kan ha idag.

det vil jo gå utover barn og ektemann selvsagt, men jeg tenker at da får jeg ta det som best jeg kan.

jeg hadde ingen uføreforsikring når jeg ble syk, og hadde heller ikke hatt råd til å ha en uansett.

du er ganske opptatt av detaljene her, noe som er helt naturli i den situasjonen du er.

du tenker på alt du trenger og må ha for å klare hverdagen - og hva du trenger for å få en bedre livskvalitet.

for noen betyr dette ting som penger til dyrehold, spesielle matvarer, eller annet som føles helt nødvendig for å klare hverdagen.

vi har jo også alvorlig kreftsyke som vi vet ikke får den beste behandlnigen de kan få. man vet at prognosene kan være bedre om man drar til et helt annet sted.

og hvorfor er det slik?

Jo, fordi absolutt alle pengene vi bruker i velferdssystemet kommer fra et sted - nemlig våre skattepenger.

De pengene er ikke ubegrenset, og vi må prioritere.

I den store sammenhengen så har vi rett og slett ikke råd til å la alle foreldre som vil være hjemme med multihandicappede barn, la kreftsyke få den aller beste behandlingen, la småbarnsforeldre være hjemme i flere år, la alle få operasjon raskt så de kan arbeide igjen, eller la traumatiserte mennesker få nødvendig psykologisk behandling over mange år for å komme over sine krigstraumer.

Ofte kunne det vært mer økonomisk å få system på alt, alltid tenke forebyggende slik at flest mulig kunne være i arbeid - men det er ikke så enkelt som det høres ut.

Så selv om jeg har all mulig sympati for den situasjonen du er i med tanke på din livssituasjon, så støtter jeg ikke at hverken du eller jeg skal kunne sitte med formue når man samtidig mottar offentlig støtte.

Det er ikke riktig - fordi offentlig støtte kun skal gis til dem som overhodet ikke har mulighet til livsopphold.

Det støtter jeg, selv om jeg selv har oppplevd å ikke engang ha råd til mat og nødvendige sanitære artikler fordi jeg tilfeldigvis var student når jeg ble syk, og dermed ikke hadde rett på hverken studielån eller sosialhjelp.

heldigvis hadde jeg en kjæreste som var villig til å ta pause i studier for å jobbe fulltid så jeg kunne klare meg......

jeg ble selvsagt veldig opprørt og sint av dette, jeg ville jo klare meg selv - men jeg aksepterte det og levde livet mitt som best jeg kunne.

det burde du også gjøre. istedetfor å bli sint og opprørt - prøv å bruke energien din på behandling, og på å kvitte deg med de mest kostbare tvangshandlingene dine.

du har ikke råd til å ha en slik livsstil, og det er heller ikke rettferdig at andre skal betale deg for deg via skattepenger - selv om du er syk.

[Gjest]

Fysioterapaut går på frikort nummer to. Som er høyere grense enn frikort nummer en.

Ser du går på DPS, vet ikke helt om du kan forandre, men så lenge du går til DPS har du rett på gratis fystioterapi. Men da må psykologen henvende deg og ikke lege. Jeg får dette selv pga dårlig råd og jeg trenger fysioterapi pga psyken min.

[AnonymBruker]

Hva med å kjøpe deg en leilighet og lei den ut?

Du tenker vel ikke at du vil ha dårlig boevne resten av livet?

Da har du verdien av pengene og et sted å bo når det blir aktuelt.

En erstatning er tenkt å brukes til merutgifter pga sykdom. Det er ikke spesifikt til bolig. Du har faktisk muligheten til å spe på ekstra. Noe veldig mange ikke har. Skjønner det er surt når det medfører høyere skatt, men du er allikevel heldig stilt.