tar jeg for mye plass...?

[Jente_20]

Jeg er en veldig utadvent person, gir inntrykk av mye selvtillit (har jeg hørt..), og snakker mye..er ganske morsom, folk ler av/med meg..Nå har det skjedd så mye gøy i det siste, og jeg begynner å like en gutt, og snakker mye om dette. Får mye oppmerksomhet fra gutta, har mange venner og er veldig sosial. Blir invitert med på det meste.

Scenario 1: Jeg kommer på en fest. Syns dette er kleint i begynnelsen, men begynner å komme i snakk med folk (spesielt gutta, mye mer interessant å snakke med på fest..).. Danser og klemmer og blir godt kjent.

Scenario 2: I jentegjengen. Jeg syns ofte at det andre har å komme med er relativt kjedelig, og prøver å ta ordet om artige ting som har skjedd...

Scenario 3: jeg står heller og snakker med gutter enn jenter hvis jeg kan velge, (hvis gutta er interessante vel og merke)...

Jeg elsker litt å være center of attention...Jeg er ganske høylydt, og jeg ler mye... jeg er godt likt. Jeg er også ganske smart, oppegående og fornuftig.

Jeg føler meg så sinnsykt selvopptatt for tiden, og det vil jeg ikke være og det "er jeg jo egentlig ikke". Høres det ut som at jeg er det for dere, eller er dette ganske vanlig???

Er dette med gutta intimidating for jentene?...

Sist men ikke minst; gutter - er dette "too much" i et forhold? Leser alltid om at "dere" ønsker rolige jenter, det er ok om de er litt sjenerte..Dette er jo ikke jeg...

(nå er jeg rett ut om hva jeg føler om meg selv, selv om jeg i praksis ikke er så frittalende:-)

TAKK FOR SVAR!

Svar much appreciated!

[Gjest Xelle]

Noen liker ditt, noen liker datt.

Hannkjoennet er ikke en homogen gruppe.

Du finner vel alltids noen som liker deg som du er.

[AnonymBruker]

Det kan nok virke som du tar litt mye plass ja. Det er ikke gøy med folk som hele tiden mååå ha oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Du virker ikke som en person eg ville hatt i min omgangskrets, hvis du foreksempel alltid må ta ordet og virker ute av stand til å lytte til hva andre har å si. Men det finnes sikkert en fyr som vil ha deg også, folk er forskjellige. Noen liker oppmerksomhetssyke mennesker.

[HedvigR]

Scenario 1 og 3 syns jeg ikke virker noe plagsomt eller for "plasstakende".. men scenario 2.... bare fordi du syns det andre snakker om er kjedelig betyr ikke at du bare kan drite i det de sier og ta over! Kom med innspill når det passer seg, og kanskje prøv å styr samtalen i en mer spennende retning, men ikke overkjør de andre du snakker med! Det er noe av det mest irriterende som finnes!

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at scenario 2 ikke er bra. I venninneflokken har vi en lignende type, en som ikke kan sitte i 10 sekunder uten å høre sin egen stemme.

Hvis du synes det de andre snakker om er kjedelig bør du kanskje tenke over at det kan gå begge veier... Dine venninner synes kanskje det DU forteller er kjedelig.

[AnonymBruker]

1 og 3 har ikke jeg noe problem med. Jeg kommer også ofte best overens med gutter, selv om de nærmeste vennene mine stort sett er jenter. Men scenario 2 høres ikke helt bra ut. Du bør jo kunne lytte til hva andre har å si, og ikke ta mest mulig plass selv. Samme hvor morsom en er eller hvor kjekk fyr en har møtt i det siste er det ikke så veldig spennende for de andre å bli overhørt og bare høre på ditt liv... Hvis disse venninnene dine faktisk er så kjedelige for deg som reaksjonen din tilsier, bør du kanskje også lete etter venner du er mer på linje med.

[¤flicka¤]

Scenario 2 er fy-fy Du er ikke verdens navle, og bør lære deg å la andre slippe til orde.

[Gjest Gjest]

Jeg er en veldig utadvent person, gir inntrykk av mye selvtillit (har jeg hørt..), og snakker mye..er ganske morsom, folk ler av/med meg..Nå har det skjedd så mye gøy i det siste, og jeg begynner å like en gutt, og snakker mye om dette. Får mye oppmerksomhet fra gutta, har mange venner og er veldig sosial. Blir invitert med på det meste.

Scenario 1: Jeg kommer på en fest. Syns dette er kleint i begynnelsen, men begynner å komme i snakk med folk (spesielt gutta, mye mer interessant å snakke med på fest..).. Danser og klemmer og blir godt kjent.

Scenario 2: I jentegjengen. Jeg syns ofte at det andre har å komme med er relativt kjedelig, og prøver å ta ordet om artige ting som har skjedd...

Scenario 3: jeg står heller og snakker med gutter enn jenter hvis jeg kan velge, (hvis gutta er interessante vel og merke)...

Jeg elsker litt å være center of attention...Jeg er ganske høylydt, og jeg ler mye... jeg er godt likt. Jeg er også ganske smart, oppegående og fornuftig.

Jeg føler meg så sinnsykt selvopptatt for tiden, og det vil jeg ikke være og det "er jeg jo egentlig ikke". Høres det ut som at jeg er det for dere, eller er dette ganske vanlig???

Er dette med gutta intimidating for jentene?...

Sist men ikke minst; gutter - er dette "too much" i et forhold? Leser alltid om at "dere" ønsker rolige jenter, det er ok om de er litt sjenerte..Dette er jo ikke jeg...

(nå er jeg rett ut om hva jeg føler om meg selv, selv om jeg i praksis ikke er så frittalende:-)

TAKK FOR SVAR!

Svar much appreciated!

Jeg er litt som deg, men jeg lar andre slippe til ordet og kan synes at det de sier er interessant, selvom mange mennesker er fryktelig kjedelige. Enkelte ganger må jeg anstrenge meg for å ikke avbryte. På tomannshånd kan jeg godt være rolig og "vanlig". Min erfaring er at noen menn synes det er skremmende mens andre elsker det. Min eks likte det til en viss grad, siden han var så dørgende kjedelig og trengte meg til å nøytralisere ham i selskapelige sammenhenger, men likte det dårlig om jeg ba ham snakke om mer enn en ting per uke/mnd/år. Min nye kjæreste elsker det og er ganske lik selv, men han er samtidig flink til å lytte. Ulike typer liker ulike jenter.

[Gjest Gjest]

Jeg er litt som deg, men jeg lar andre slippe til ordet og kan synes at det de sier er interessant, selvom mange mennesker er fryktelig kjedelige. Enkelte ganger må jeg anstrenge meg for å ikke avbryte. På tomannshånd kan jeg godt være rolig og "vanlig". Min erfaring er at noen menn synes det er skremmende mens andre elsker det. Min eks likte det til en viss grad, siden han var så dørgende kjedelig og trengte meg til å nøytralisere ham i selskapelige sammenhenger, men likte det dårlig om jeg ba ham snakke om mer enn en ting per uke/mnd/år. Min nye kjæreste elsker det og er ganske lik selv, men han er samtidig flink til å lytte. Ulike typer liker ulike jenter.

Jeg stusser over at dere synes andre mennesker rundt dere er så kjedelige... Jeg tenker ikke det om mennesker jeg omgås. Jeg er interessert i hva de har å fortelle og hva de opplever - ellers ville jeg ikke vært venn eller kjæreste med vedkommende.

[AnonymBruker]

Hvorfor lurer du så på hva gutter synes? Det virker jo som du har det greit med gutter. Jeg får heller inntrykk av at jenter synes du er slitsom og tar for mye plass. Det er faktisk ok å ta litt hensyn til hva andre jenter synes også, disse jentene kjenner som oftest guttene du prøver å imponere.

[Gjest venn??]

Jeg stusser over at dere synes andre mennesker rundt dere er så kjedelige... Jeg tenker ikke det om mennesker jeg omgås. Jeg er interessert i hva de har å fortelle og hva de opplever - ellers ville jeg ikke vært venn eller kjæreste med vedkommende.

Enig, hvorfor være venner med folk man syns er kjedelige?

Scenario 2 er fy fy for meg også, og det viser egentlig en grunnholdning til andre folk og den holdningen er ikke spesielt positiv.

[Vera Vinge]

Helt ærlig? Jeg syns det er slitsomt med folk som gir inntrykk av at det de liker aller best, er å høre sin egen stemme. Jeg har/har hatt bekjente som prater fort og høyt, som stadig avbryter og vrir det meste inn på temaer de er interessert i eller som har med dem selv å gjøre. Sånne folk trekker jeg meg litt unna. Jeg har ingen problemer med folk som snakker høyt, mye eller fort i seg selv, men de må vise et minimum av interesse for omgivelsene for at jeg skal like å være sammen med dem.

Og hvis man syns det andre snakker om er kjedelig, trenger man kanskje nye venner? Eller trenger man å stoppe opp og faktisk lytte framfor å være mest opptatt av neste vits en selv skal fortelle, så blir det kanskje mer interessant?

[Gjest Kevlarsjäl]

Du virker som en person som tar mye plass, på en negativ måte. Jeg hadde blitt sliten av å være rundt deg

Spesielt synes jeg du bør slutte å "kuppe" en diskusjon du synes er kjedelig, med historier om seg selv som de synes er morsomme. Dette for at folk skal oppfatte deg som en person som har litt sosial intelligens..

Men; selv om jeg ikke liker mennesker av typen du nevner, så er det sikkert mange som gjør det!

[Gjest Gjest]

Jeg stusser over at dere synes andre mennesker rundt dere er så kjedelige... Jeg tenker ikke det om mennesker jeg omgås. Jeg er interessert i hva de har å fortelle og hva de opplever - ellers ville jeg ikke vært venn eller kjæreste med vedkommende.

De fleste jeg omgås synes jeg ikke er kjedelige, pleier å unngå de kjedeligste men mange jeg treffer er veldig kjedelige og mange familiemedlemmer er kjedelige. Alle må innrømme at å høre på noen snakke om naboens utette tak i timesvis avløst av en eller annen perifer persons mystiske sykdom er uforskammet kjedelig. Dessuten finnes det vel ikke en person som aldri havner i selskap av mennesker de ikke synes er interessante? Det finnes venner av venner, av kjærester, familile som en alltid uansett vil havne i selskap sammen med.

[Gjest Gjest]

Du høres jo ut som en livlig person som sikkert er gøy å ha med på fest osv, men scenario 2 er utelukkende negativt etter min mening. Folk som enten avbryter midt i en historie, eller såvidt klarer å høre ferdig før h*n, uten å svare på det man sa, begynner å kakle om sitt eget liv er det verste jeg vet.

Om jeg forteller noe til en venninne og hun kanskje begynner å bli lei av å høre om det for eksempel, forventer jeg likevel at hun skal ha såpass respekt for meg at hun hører på det jeg har å si og svarer på det! Hvis ikke gidder jeg ikke bruke mer tid på henne, for å si det slik. Er det ikke det som er å være en venn, da? Man kan ikke ALLTID være morsom og interessant å høre på. Men "vennegjengen" din er kanskje bare overfladiske "venner"?

[Rosalie]

Scenario 1 og 3 er da helt normalt, men personer som oppfører seg slik du skisserer i scenario 2 gidder jeg ikke å omgås. Jeg blir rent ut kvalm av slike selvsentrerte folk.

[AnonymBruker]

Jeg er også ei jente som alltid skravler bedre med gutta enn med jentene. Jeg kommer lettere overens, vi snakker om data, playstation, dataspill , jobb og skole alt mulig! Jeg føler at JEG har vansker for å komme i prat med jenter, noe som er mitt problem, jeg skylder ikke på damene. Akkurat som om jeg er redd jentene ikke aksepterer meg.

Jeg er ikke høylydt, men jeg kan prate mye. Jeg hører når andre prater, men er alltid engasjert i samtalen, og nikker for å vise at jeg er med, og tar ikke over samtalen. Hvis jeg blir veldig skravlete så kan jeg føler at jeg tar for mye plass.

Så egentlig, disse 2 situasjonene har ikke noe med hverandre å gjøre, så egentlig forstår jeg ikke hvorfor du drar inn det at du får bedre kommunikasjon med gutta enn med jentene.

Det ditt -problem- egentlig er er at du sannsynligvis tar mye plass, og spesielt også at når du kun sitter og egler deg midt oppi en guttegjeng når det er jenter tilstede, så skaper ikke dette noe godt inntrykk av deg. Prøv å være lik mot alle, ikke avfeie jentene med å tenke at "de har ikke noe å gi meg". Man kan fort bli sett på som arrogant.

[fink]

Jeg er en veldig utadvent person, gir inntrykk av mye selvtillit (har jeg hørt..), og snakker mye..er ganske morsom, folk ler av/med meg..Nå har det skjedd så mye gøy i det siste, og jeg begynner å like en gutt, og snakker mye om dette. Får mye oppmerksomhet fra gutta, har mange venner og er veldig sosial. Blir invitert med på det meste.

Scenario 1: Jeg kommer på en fest. Syns dette er kleint i begynnelsen, men begynner å komme i snakk med folk (spesielt gutta, mye mer interessant å snakke med på fest..).. Danser og klemmer og blir godt kjent.

Scenario 2: I jentegjengen. Jeg syns ofte at det andre har å komme med er relativt kjedelig, og prøver å ta ordet om artige ting som har skjedd...

Scenario 3: jeg står heller og snakker med gutter enn jenter hvis jeg kan velge, (hvis gutta er interessante vel og merke)...

Jeg elsker litt å være center of attention...Jeg er ganske høylydt, og jeg ler mye... jeg er godt likt. Jeg er også ganske smart, oppegående og fornuftig.

Jeg føler meg så sinnsykt selvopptatt for tiden, og det vil jeg ikke være og det "er jeg jo egentlig ikke". Høres det ut som at jeg er det for dere, eller er dette ganske vanlig???

Er dette med gutta intimidating for jentene?...

Sist men ikke minst; gutter - er dette "too much" i et forhold? Leser alltid om at "dere" ønsker rolige jenter, det er ok om de er litt sjenerte..Dette er jo ikke jeg...

(nå er jeg rett ut om hva jeg føler om meg selv, selv om jeg i praksis ikke er så frittalende:-)

TAKK FOR SVAR!

Svar much appreciated!

Jeg får løsmage av å lese innlegget ditt.

Siden du spør: Jeg synes du høres usedvanlig selvopptatt ut.

Ikke noe problem med 1 og 3, såfremt du ikke er hun som driver å henger seg rundt halsen på andres kjærester hele kvelden.

Men nummer 2? Klarer du virkelig ikke å fungere i en sosial situasjon uten at alt handler om deg? Hvor gammel er du, forresten?

Du mener selv at du er : smart, oppgående, utadvendt, fornuftig, morsom, og ikke minst godt likt! - Så hva er egentlig problemet?

Hvis du løfter blikket fra din egen navle, vil du kunne se at du har mye å lære av andre.

[The Kitten]

Jeg utstår ikke folk som snakker bare for å snakke. For meg er ikke det et tegn på selvsikkerhet, men heller usikkerhet.

Endret 29. september 2010 av The Kitten