Hvordan gjør dere det?

[AnonymBruker]

Leser ofte at man etterhvert som barna blir eldre "setter foten ned" dersom de vil starte dagen kl. 05. Hvor gamle er barna før det er noe poeng i å prøve og innføre dette? Og hvordan gjør man det i praksis? Dumt spørsmål sikkert, men her starter dagen kl. 05-0530. Han er 16 måneder og SKAL opp da. SKjønner såklart at man ikke kan slå av en bryter, og han sover jo tross alt fra ca. kl. 19, men tenker at det ikke skader dersom han kan vente til kl. 06 Når det er sagt så gjør jeg ikke hva som helst for å få til dette altså. Men tips til hvordan man kan prøve og se om det går hadde vært fint! Er verdt et forsøk når han er klar for det, selv om jeg er mentalt forberedt på å stå opp kl. 05 i noen år fremover :gjeiper:

[Aurela]

Nå vet jeg ikke hvor store de må være for å skjønne dette, men kanskje en vekkerklokke til barn som viser om det er natt eller dag kunne vært noe? En sånn en f.eks.?

Endret 26. september 2010 av Aurela

[AnonymBruker]

Jeg tror at den klokken er alt for komplisert for en på 16 mnd. Min småttis våkner fremdeles kl 5 noen ganger (2 år nå). Storesøster har en slik klokke og den funker superbra på henne, hun er 4 og bruker den i forhold til når hun får komme inn i dobbeltsenga.

[Susan Sto Helit]

Jeg har ingen anelse... Men vår 4-åring har fått seg vekkerklokke nå. Og den forteller jo både når han må opp, hvis han sover lenge, eller at det ikke er morgen ennå, når han våkner før den ringer.

Han var forøvrig tidligvåkner til han var to år, minst.

Vi fant aldri noe triks for å få han til å sove lenger enn 05, så vi tilpasset heller oss, og så gikk det seg til da han ble større.

Slitsomt når det står på... Men på den annen side, vi hadde mye kosetid på morgenen før barnehagen, hver dag. Og det til tross for at han var en av de første som ble levert hver dag.

[Miss Puddel]

vel, hos oss var det slik at om ungen våknet før det var aktuellt å stå opp, så sto kun det nødvendigste på serveringslisten, for å si det slik: pupp, om det fortsatt ble ammet, ellers bare reint bleie.

Om ungen var våken utover det kunne han få udelt en bildebok eller en leke, med beskjed om at det er fortsatt natten, vi andre sover, ses i morgen tidlig...

Om han skrek ble han ikke tatt opp, jeg hørte jo på skrikingen om det bare var selskapssykhet, eller om det var noe alvorlig. tok ikke så mange morgenene det.

etterhvert la jeg gjerne noen leker som han ikke hadde hatt i sengen når han la seg på nattbordet slik at han kunne få tak i det om han våknet før oss, slik at han hadde noe å beskjeftige seg med.

Vi hadde en liten posjon "flaks" også da, for det er klart at etterhver tblir de jo så store at de forsøker å klatre ut av sprinkelsengen. Men den første gangen han prøvde falt han. Ikke så alvorlig at han skadet seg, men nok til at han fikk seg en støkk og prøvde aldri igjen. selv da han fikk stor seng presterte han til å begynne med å bli sittende i den og rope og SPØRRE om han fikk lov å stå opp raringen, det tok litt tid før han skjønte at den lave sengen kunne han gå ut av uten å slå seg.

Lillebroren hans var det værre med, han var som en frfisle, og klarte å klatre ut av sengen allerede da han var ett år, så da ble det slutt på rolige morgener. da ble det til at jeg og faren byttet på å stå opp med dem på fridager, slik at en av oss fikk sove lenge. men det er klart at var det VELDIG tidlig ble han bare plukket opp igjen og stappet i seng med beskjed om at det var natten, sov videre...

jeg er IKKE noen morgenfugl, og det er heldigvis ikke noen andre her i familien heller, så det gikk nogenlunde greit.

[Gjest X]

vel, hos oss var det slik at om ungen våknet før det var aktuellt å stå opp, så sto kun det nødvendigste på serveringslisten, for å si det slik: pupp, om det fortsatt ble ammet, ellers bare reint bleie.

Om ungen var våken utover det kunne han få udelt en bildebok eller en leke, med beskjed om at det er fortsatt natten, vi andre sover, ses i morgen tidlig...

Om han skrek ble han ikke tatt opp, jeg hørte jo på skrikingen om det bare var selskapssykhet, eller om det var noe alvorlig. tok ikke så mange morgenene det.

etterhvert la jeg gjerne noen leker som han ikke hadde hatt i sengen når han la seg på nattbordet slik at han kunne få tak i det om han våknet før oss, slik at han hadde noe å beskjeftige seg med.

Vi hadde en liten posjon "flaks" også da, for det er klart at etterhver tblir de jo så store at de forsøker å klatre ut av sprinkelsengen. Men den første gangen han prøvde falt han. Ikke så alvorlig at han skadet seg, men nok til at han fikk seg en støkk og prøvde aldri igjen. selv da han fikk stor seng presterte han til å begynne med å bli sittende i den og rope og SPØRRE om han fikk lov å stå opp raringen, det tok litt tid før han skjønte at den lave sengen kunne han gå ut av uten å slå seg.

Lillebroren hans var det værre med, han var som en frfisle, og klarte å klatre ut av sengen allerede da han var ett år, så da ble det slutt på rolige morgener. da ble det til at jeg og faren byttet på å stå opp med dem på fridager, slik at en av oss fikk sove lenge. men det er klart at var det VELDIG tidlig ble han bare plukket opp igjen og stappet i seng med beskjed om at det var natten, sov videre...

jeg er IKKE noen morgenfugl, og det er heldigvis ikke noen andre her i familien heller, så det gikk nogenlunde greit.

Hva med å heller legge om livet slik at en legger seg tidligere og innstiller seg litt. Syns du høres helt horribel ut!

[SummerJoy]

De bør få ca 12 timers sammenhengende søvn på natten, og når du legger han 19 så syns jeg det er litt rart at han våkner allerede kl 5. (det har skjedd en god del ganger i huset også, men det er ikke normalen, normalen er 6)

Hvor mye sover han på dagtid? Kan du prøve å kutte ut dagluren evt korte den ned?

[Miss Puddel]

Hva med å heller legge om livet slik at en legger seg tidligere og innstiller seg litt. Syns du høres helt horribel ut!

helt klart, jeg er en forferdelig person som ikke vil stå opp med ungene mine klokka halv fire eller halv fem om morgenen... Og egentlig så falt jo ikke ungen den gangen han klatret ut av sengen, jeg kastet ham i veggen, og vi voksne la oss aldri før klokke to på natta, og ungene fikk ikke lov å stå opp før klokka tomv på formiddagen... hallo?!;-)

Hva vet du om når jeg la meg? og hva var ellers ille med å lære ungene at dagen ikke begynner klokka halv fem? her er det ikke snakk om at man lot ungene være i sengen til 11 på formiddagen, men lærte dem at halv fem er det ikke nødvendig å stå opp, vi kan vente til for eksempel sju eller åtte...

[Eliisa]

Sønnen min er på rundt sønnen din sin alder og vi har i det siste fått litt problemer med at han vil stå opp på natta. Han har hatt mykoplasma og dermed hatt problemer med hosting på natta. Nå er han nesten fri for symptomer, men vanen med å våkne på natta sitter igjen.

Tror holdningen din avgjør om ungen tar deg alvorlig. Min lille pjokk nekter å legge seg om det er faren som går inn, men godtar det når det er jeg som kommer. Tror det er fordi jeg virker mer "bestemt" enn faren. Jeg tusler som regel inn og har med noe vann som jeg tilbyr han - og sjekker bleia. Om han blir helt vill og nekter å legge seg, tar jeg han ut av sprinkelsengen og setter meg på gulvet inne hos han i mørket - der jeg gjentar at "nå er det natta og du må sove".

Han er såpass stor nå at han faktisk skjønner ordet sove og natta. Vanligvis kryper han opp i fanget mitt og jeg stryker han på kinnet (da lukker som regel øynene seg etter hvert). Når han har blitt helt rolig, gjentar jeg at nå er det natta - og legger han i sprinkelsengen. Om han slår seg vrang da prøver jeg bare å holde hodet kaldt. Pleier som regel å gå her.. Selv om det tok litt tid å få han til å godta det.

Kort sagt, her markerer vi at det er natt. Om klokken er før 6, så skrur vi aldri på lyset, diller aldri eller smiler (hvertfall ikke så han ser det!) og prøver å gjøre det så lite interessant å være våken som mulig.

[Gjest regine]

Begrense dagsovinga, kanskje?

hos oss var det i allfall sånn at ungen i en periode da han var knapt året gjerne våknet i 5-tiden. ALTFOR tidlig for meg - men det gikk seg til når h*n sluttet å sove mer enn en gang på dagen.

Det kan være litt "brutalt" i begynnelsen, å holde ungen våken mye mer på dagtid enn den er vant med, men i vårt tilfelle gjorde det susen ifht. når dagen skal begynne.

En annen sak er at jeg og tror - som andre har vært inne på - at det går fint an å sjekke at alt er ok, og så gi barnet leker etc. så kan ungen holde på for seg selv. Det er ikke nødvendig å underholde barn hele tiden - hvis de får lov så greier de å underholde seg sjøl en stund og.....

[Sophie-Ann]

Det er fullstendig uaktuelt for meg å stå opp før kl 07.00, så jeg gikk bare inn og ut til hun skjønte at det eneste som funket var å sovne igjen. Hun var steintrøtt, så det tok ikke lange tiden før hun sovnet igjen.

[Soul]

De bør få ca 12 timers sammenhengende søvn på natten, og når du legger han 19 så syns jeg det er litt rart at han våkner allerede kl 5. (det har skjedd en god del ganger i huset også, men det er ikke normalen, normalen er 6)

Hvor mye sover han på dagtid? Kan du prøve å kutte ut dagluren evt korte den ned?

Nei, det sies 10-12 t er normalt, spesielt når de fortsatt sover på dagtid. Gutten vår har aldri sovet 12 t om natten, kun hvis han er syk. Han sover 10-11 t, og da må vi begrense dagsoving ellers blir det enda mindre.

Her i huset legger vi mellom 20 og 21, da slipper vi å stå opp før kl.06. Men vet at det ikke er alle barn det hjelper å legge senere. Funket fra ca 1 års alder, da kunne vi skyve på døgnrytmen slik at han ble litt mindre A-menneske. Ellers er jeg enig i at man bør tilpasse seg livet med barn og stå opp, ikke la de ligge å skrike fordi man selv ikke orker å stå opp (når man vet barnet er utsovet, hvorfor skal det straffes for at det vil opp og leke eller er sultent). Men har forståelse for at det er kjipt, er B-menneske selv og lillegutt har stått opp kl.05-06 fra 5 mnd alder. Må jeg innrømme at jeg tillot litt sutring/var kjedelig en periode for å se om han tok hintet og sovnet igjen, men det funket ikke her. Han var jo uthvilt.

[AnonymBruker]

Minstejenta mi har alltid vært en morgenfugl..... Frem til hun var 3 startet alle dager i 5-tiden, mange dager litt før. Vi prøvde det meste, men hun var klin våken da, og da var det bare å stå opp.... I ukedagene var det jo greit nok når permisjonen var over, da skulle jeg jo opp tidlig likevel. Såklart verre på helg når jeg ikke hadde vakt, men så små barn ser ikke forskjell på helg og ørk.. Nå sover hun som oftest til kl 6...

Så hos oss sto vi nå bare opp. I helgene byttet vi på, sov litt frampå hver vår dag. Utrolig mye en får gjort på morgenkvisten da. Var kjekt til mann og storesøster når de sto opp og det var nystekte rundstykker på bordet:-) Storesøstera er forresten mottsatt, hun har alltid sovet veldig lenge. Må dra henne ut av sengen på hverdagene...

Vi legger kl 19.30, og da er hun stuptrøtt. Da hun var like gammel som ditt barn sov hun bare en gang om dagen, i ca 45min. Hun har aldri hatt noe stort søvnbehov, og sluttet helt å sove på dagtid da hun var to år.

Så vi ble flink å legge oss tidlig selv, så vi ikke var helt stuptrøttgåen om morgenen.

Nå er hun 7 år, og står heldigvis opp selv om morgenen så vi kan sove litt ekstra. I helgene tar hun seg en banan eller yoghurt og leker litt med dukkene sine, eller leser en bok på rommet sitt til lørdagsbarnetv begynner. Har kjøpt vekkerklokke til henne, sånn at hun ser at det ikke er vits i å "starte dagen" før kl 7 med å slå på tv i stua (har ikke barnekanaler som disney eller cartoon)

[SummerJoy]

Nei, det sies 10-12 t er normalt, spesielt når de fortsatt sover på dagtid. Gutten vår har aldri sovet 12 t om natten, kun hvis han er syk. Han sover 10-11 t, og da må vi begrense dagsoving ellers blir det enda mindre.

Her i huset legger vi mellom 20 og 21, da slipper vi å stå opp før kl.06. Men vet at det ikke er alle barn det hjelper å legge senere. Funket fra ca 1 års alder, da kunne vi skyve på døgnrytmen slik at han ble litt mindre A-menneske. Ellers er jeg enig i at man bør tilpasse seg livet med barn og stå opp, ikke la de ligge å skrike fordi man selv ikke orker å stå opp (når man vet barnet er utsovet, hvorfor skal det straffes for at det vil opp og leke eller er sultent). Men har forståelse for at det er kjipt, er B-menneske selv og lillegutt har stått opp kl.05-06 fra 5 mnd alder. Må jeg innrømme at jeg tillot litt sutring/var kjedelig en periode for å se om han tok hintet og sovnet igjen, men det funket ikke her. Han var jo uthvilt.

Jeg skrev ca 12 timer da. Og jeg kom da bare med et forslag. Om de kutter ut dagsovingen til ungen så kan det hende han sover helt til 7, altså 12 timer. Lov å prøve. Jeg er også B menneske, men setter pris på alenetiden på kvelden, så å legge ungen så sent som 21 er helt uaktuelt her i huset. Da står jeg heller opp tidlig. Nå må ungen vår i barnehage til 7 også da, så passer fint at hun våkner 6.

Endret 27. september 2010 av SummerJoy

[Soul]

Jeg skrev ca 12 timer da. Og jeg kom da bare med et forslag. Om de kutter ut dagsovingen til ungen så kan det hende han sover helt til 7, altså 12 timer. Lov å prøve. Jeg er også B menneske, men setter pris på alenetiden på kvelden, så å legge ungen så sent som 21 er helt uaktuelt her i huset. Da står jeg heller opp tidlig. Nå må ungen vår i barnehage til 7 også da, så passer fint at hun våkner 6.

Ok. Kom bare med hvordan vi har valgt å løse det. For meg er søvn viktigere enn mer egentid. Men må man tidlig opp så er det jo ikke noe problem at barnet våkner tidlig, da er det jo bare fint.

Endret 28. september 2010 av Soul

[Brukernavn]

Det er fin tid å begynne på tenker jeg. Vi begynte tidlig; gikk inn og sa at det fortsatt var natta, og gikk så ut igjen. Jeg tror at jo tidligere man begynner jo lettere er det for ungene å venne seg til døgnrytmen.

[effy]

De bør få ca 12 timers sammenhengende søvn på natten, og når du legger han 19 så syns jeg det er litt rart at han våkner allerede kl 5. (det har skjedd en god del ganger i huset også, men det er ikke normalen, normalen er 6)

Hvor mye sover han på dagtid? Kan du prøve å kutte ut dagluren evt korte den ned?

Ikke alle sover 12 timer sammenhengende om natta. 10-12 timer er normalt. Sønnen min våknet rundt kl 05 HVER morgen i over 3 mnd. Jeg holdt på å bli gal og prøvde ALT. Legge han tidligere/ senere på kvelden, kutte ned på dagsoving etc., men ingenting hjalp.

Regelen i vårt hus er at dagen starter ikke før kl 6, så når han våknet i 5 tiden gikk jeg inn på rommet hans og sa at det er natta ennå og lot han ligge å pludre til etter 6.

Nå (han er 14 mnd) drøyer han den til 6.30-7 før han våkner, og det synes jeg er helt fantastisk:)

Men jeg skjønner ikke helt taktikken med å legge noen leker i senga hvis barnet våkner for tidlig om morgenen og foreldrene vil fortsatt sove. Det gir jo ikke akkurat signaler om at det er natt??

[SummerJoy]

Ikke alle sover 12 timer sammenhengende om natta. 10-12 timer er normalt. Sønnen min våknet rundt kl 05 HVER morgen i over 3 mnd. Jeg holdt på å bli gal og prøvde ALT. Legge han tidligere/ senere på kvelden, kutte ned på dagsoving etc., men ingenting hjalp.

Svarte akkurat på dette...

Jeg skrev CA 12 timer. Og JA jeg vet at enkelte barn klarer seg med f.eks 10 timer sammenhengende. Men nå spør TS etter råd, og da var rådet mitt å prøve å kutte ned på dagsøvn for å se om dette kunne øke antall sovetimer på natt hos hennes barn.

[Kara W]

Jeg har vært streng på dette fra dag en (selvfølgelig med varierende grad av strenghet). Frem til barna var ca 4 mnd tok jeg dem opp i sengen for å roe dem, men etter det har de begge to måttet ligge i egen seng. Om de våkner og sutrer/gråter gir jeg smokken og vugger litt. Sier at "nå er det natt" og så går jeg igjen. Noen ganger har jeg kanskje måttet gå inn hvert 5. minutt i en time, men det har aldri vært lenge. Da guttungen ble stor nok til å ta tak i ting selv la vi bøker på et lite bord ved siden av sprinkelsengen, så satt han ofte og "leste" om morgenen når vi kom inn. Nå som han står opp selv, følger vi ham bare tilbake til sengen.

Tålmodighet og konsekvent er viktige stikkord her.

[effy]

og når du legger han 19 så syns jeg det er litt rart at han våkner allerede kl 5.

Men det er jo 10 timer (og det er normalt), så jeg skjønner ikke at du reagerer på det? Men ja, jeg ser at du skrev ca 12 timer- var ikke meningen å være frekk. Jeg skrev bare min erfaring med barn som våkner tidlig, men rådet med å kutte dagsoving funker sikkert for noen:)