AnonymBruker Skrevet 26. september 2010 #1 Skrevet 26. september 2010 Jobben til kjæresten min skal flytte til utlandet. Det er et veldig spesialisert yrke og det er ikke andre jobber i Norge for ham. Hvis han sier opp jobben må han etterutdanne seg og vi vi mister en intekt. Jobben min finnes stort sett overalt og jeg kommer ikke til å ha problemer med å få meg jobb i dette landet. Jeg har fortalt situasjonen for sjefen min og hun ble rett og slett sur. Jeg har bare hatt jobben 6mnd så jeg skjønner frustrasjonen hennes, men jeg skal ikke flytte før om ytterligere 6 mnd. Jeg trodde jeg gjorde det rette ved å si i fra til henne nå, og ikke bare levere inn en opsigelse om 3 mnd. Nei, for no jævla drit asså. Og her skal jeg holde motivasjonen oppe i et halvt år til. Dette er bare et hjertesukk. JEg føler meg urettferdig behandlet fordi dette forpurrer ikke bare jobben, men bryllupsplanene våre også. Det er en dritkjip situasjon allround og jeg skulle ønske sjefen min kunne se det også. At det ikke bare går utover henne liksom. *Sukk*
Gjest Blondie65 Skrevet 26. september 2010 #2 Skrevet 26. september 2010 Dette er bare et hjertesukk. JEg føler meg urettferdig behandlet fordi dette forpurrer ikke bare jobben, men bryllupsplanene våre også. Det er en dritkjip situasjon allround og jeg skulle ønske sjefen min kunne se det også. At det ikke bare går utover henne liksom. *Sukk* Så du er sur fordi sjefen er sur? For en gjeng. Sjefen er en tulling, men kanskje hun trenger tid til å fordøye at du forsvinner så fort.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2010 #3 Skrevet 26. september 2010 Så du er sur fordi sjefen er sur? For en gjeng. Sjefen er en tulling, men kanskje hun trenger tid til å fordøye at du forsvinner så fort. Ja, jeg er sur fordi sjefen er sur. Eller nei. Jeg er lei meg. Skikkelig trist er jeg. Hun sa ting som var skikkelig unødvendig og som rent ut såret meg. Jeg skjønner hun er skuffa, men det hadde da for f vært værre om jeg bare sa opp uten forklaring? Jeg prøvde å komme henne i møte og være ærlig.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2010 #4 Skrevet 26. september 2010 Såklart blir sjefen irritert men det er både din og sjefens skyld hvis dere lar dette forpurre det videre samarbeidet deres.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2010 #5 Skrevet 26. september 2010 Såklart blir sjefen irritert men det er både din og sjefens skyld hvis dere lar dette forpurre det videre samarbeidet deres. Ok. Jeg skal ta til meg den. Men kan du forklare meg hvordan jeg skal gå fram? Har du noen tips? Det kommer fram at jeg er blitt baksnakket og feiltolket pga. dette. Og så er det nevnt at det er litt veikt at jeg "flytter etter en fyr". Dette er en fyr jeg er sammen med på 8. året nå og som jeg etter planen skulle gifte meg med i August. Jeg kjenner jeg blir både sint og lei meg. Hva ville DU gjort for å ikke la det gå inpå deg? For helt ærlig merker jeg at det gjør det. Går innpå meg altså.
Jade Skrevet 26. september 2010 #6 Skrevet 26. september 2010 Du har lov til å flytte hvor du vil og hvorfor du vil. Om du så vil flytte til utlandet fordi de har billigere øl, så har du lov til det! Sjefen din har ingenting å være sur over så lenge du leverer oppsigelsen din minst x mnd før du slutter (x mnd = oppsigelsestiden din).
=Chantal= Skrevet 26. september 2010 #7 Skrevet 26. september 2010 Slikt skjer. Folk flytter, de finner nye jobber, de blir gravide. Sjefen din burde være profesjonell nok til å oppføre seg høflig overfor deg.
Annikken Skrevet 26. september 2010 #8 Skrevet 26. september 2010 Uproff sjef. Han/hun skal bare forholde seg til fakta, og ikke begynne med følelsesladede sanksjoner. Bare vær så profesjonell som mulig og ikke legg mer følelser i dette.
mp84 Skrevet 26. september 2010 #9 Skrevet 26. september 2010 Jeg kan forstå at sjefen din blir skuffet over dette.. men det går ikke an å bli sur for noe sånt! Det er rett og slett uproffosjonelt..!! Jeg måtte også si opp jobben min for å flytte til der kjærestens jobb var (50 mil unna), og hun ble selvsagt skuffet fordi hun gjerne ville beholde meg i jobben, men samtidig skjønte hun at jeg måtte følge de drømmene og valgene jeg ønsket og hadde full forståelse for det! Hun var proffosjonell og ønsket meg masse lykke til, og hjertelig velkommen tilbake om det skulle gå skeis..! Livet handler faktiskt mer om jobb.. noen lever for å jobbe, andre jobber for å leve.. jeg følger sistnevnte.. Jobben gir meg inntekt.. familien min kommer alltid først! Så bare drit i det og tenk fremover! tenk på deg selv og kjæresten din og hvor fint dere kommer til å få det i utlandet. "Be the bigger man" som det heter Lykke til!!
AnonymBruker Skrevet 26. september 2010 #10 Skrevet 26. september 2010 Takk for svar. Jeg har nettopp fortalt henne valget mitt, så jeg håper det bare er et følelsesutbrudd og at vi klaer å snakke oss gjennom dette på en fornuftig måte. JEg skjønner godt at hun er skuffa. Jeg gjør en god jobb og vi jobber godt sammen. Så hun mister en medarbeider hun er fornøyd med. Jeg skal prøve å ikke la reaksjonen hennes gå innpå meg mer. Mandag i morgen og ny arbeidsuke. En dag av gangen. Igjen, takk for svar! Det hjelper å se at reaksjonen min ikke er helt på bærtur.
Independent_ Skrevet 26. september 2010 #11 Skrevet 26. september 2010 (endret) Jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener at du ble urettferdig behandlet? Fordi sjefen ble sur på deg, er det det du mener er urettferdig behandling? Fordi det mener jeg at er en helt grei reaksjon på en kanskje litt sjokkerende, negativ nyhet. Jeg vet ikke hvilken jobb det er snakk om, men jeg får inntrykk av at dette er langtidsjobb hvor du møtte på intervju med store fremtidsplaner i akkurat det firma/bedriften. Da ansatte jo sjefen deg i god tro om at du kunne gjøre en god jobb, og det har du bevist. Da syns vel sjefen at det er synd å miste en ansatt som faktisk gjør jobben sin etter at du har vært der så kort. Sjefen hadde nok sett for seg at du skulle bli i jobben noen år. Og det er jo normalt - de fleste arbeidsgivere som ansetter mennesker i en fulltidsstilling tenker jeg at vedkomne i hvert fall vil bli i jobben ett år. Det er galt av en sjef å se ned på deg eller reagerer med sterkt sinne mot deg, men det er jo klart at hun må få ha muligheten til å bli skuffet. Her må vi skille mellom jobb og privatliv. På privaten er hun sikkert kjempe glad på dine vegne, for at du skal flytte med kjæresten. Men i jobben trenger hun deg og hadde regnet med deg i en lengre periode. Det går jo ganske mye utover henne også at du slutter i og med at hun er din sjef. Det er hun som skal ansette en ny person, og skaffe opplæring og arrangere alt dette. Du kan selvsagt syns det er litt teit av din sjef å bli sur på deg, men se dette fra hennes side også. Du har i hvert fall ikke blitt urettferdig behandlet. Det vil jeg si er noe helt annet. Å bli urettferdig behandlet kan f.eks. være at man mister en potentiell jobb pga planer om å starte familie. Men at sjefen blir sur er ikke å behandle deg urettferdig - bare litt teit. Endret 26. september 2010 av Independent_
Sushi Skrevet 26. september 2010 #12 Skrevet 26. september 2010 Jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener at du ble urettferdig behandlet? Fordi sjefen ble sur på deg, er det det du mener er urettferdig behandling? Fordi det mener jeg at er en helt grei reaksjon på en kanskje litt sjokkerende, negativ nyhet. Jeg vet ikke hvilken jobb det er snakk om, men jeg får inntrykk av at dette er langtidsjobb hvor du møtte på intervju med store fremtidsplaner i akkurat det firma/bedriften. Da ansatte jo sjefen deg i god tro om at du kunne gjøre en god jobb, og det har du bevist. Da syns vel sjefen at det er synd å miste en ansatt som faktisk gjør jobben sin etter at du har vært der så kort. Sjefen hadde nok sett for seg at du skulle bli i jobben noen år. Og det er jo normalt - de fleste arbeidsgivere som ansetter mennesker i en fulltidsstilling tenker jeg at vedkomne i hvert fall vil bli i jobben ett år. Det er galt av en sjef å se ned på deg eller reagerer med sterkt sinne mot deg, men det er jo klart at hun må få ha muligheten til å bli skuffet. Her må vi skille mellom jobb og privatliv. På privaten er hun sikkert kjempe glad på dine vegne, for at du skal flytte med kjæresten. Men i jobben trenger hun deg og hadde regnet med deg i en lengre periode. Det går jo ganske mye utover henne også at du slutter i og med at hun er din sjef. Det er hun som skal ansette en ny person, og skaffe opplæring og arrangere alt dette. Du kan selvsagt syns det er litt teit av din sjef å bli sur på deg, men se dette fra hennes side også. Du har i hvert fall ikke blitt urettferdig behandlet. Det vil jeg si er noe helt annet. Å bli urettferdig behandlet kan f.eks. være at man mister en potentiell jobb pga planer om å starte familie. Men at sjefen blir sur er ikke å behandle deg urettferdig - bare litt teit. Hun blir jo i jobben i ett år - hun har jobbet der i 6 mnd og blir der i 6 mnd til... Er helt uenig i at sjefen har rett til å bli sur for dette. Det vil si, hun kan godt bli sur, men det trenger hun ikke vise til TS. TS har ikke gjort noe galt, selv om situasjonen selvfølgelig ikke er så heldig. Veldig uproft av sjefen.
Christiane_W Skrevet 26. september 2010 #13 Skrevet 26. september 2010 Hvis sjefen er fornøyd med deg skjønner jeg jo jo at hun blir skuffet over å miste en dyktig medarbeider etter så kort tid, men hun har ingen grunn til å behandle deg dårlig - det blir bare uprofesjonelt!
Mir Skrevet 27. september 2010 #14 Skrevet 27. september 2010 Er man en god leder/sjef så viser man ikke følelsesladde reaksjoner på denne måten. Det er IKKe "helt greit" å reagere slik.
AnonymBruker Skrevet 28. september 2010 #15 Skrevet 28. september 2010 Jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener at du ble urettferdig behandlet? Fordi sjefen ble sur på deg, er det det du mener er urettferdig behandling? Fordi det mener jeg at er en helt grei reaksjon på en kanskje litt sjokkerende, negativ nyhet. Jeg vet ikke hvilken jobb det er snakk om, men jeg får inntrykk av at dette er langtidsjobb hvor du møtte på intervju med store fremtidsplaner i akkurat det firma/bedriften. Da ansatte jo sjefen deg i god tro om at du kunne gjøre en god jobb, og det har du bevist. Da syns vel sjefen at det er synd å miste en ansatt som faktisk gjør jobben sin etter at du har vært der så kort. Sjefen hadde nok sett for seg at du skulle bli i jobben noen år. Og det er jo normalt - de fleste arbeidsgivere som ansetter mennesker i en fulltidsstilling tenker jeg at vedkomne i hvert fall vil bli i jobben ett år. Det er galt av en sjef å se ned på deg eller reagerer med sterkt sinne mot deg, men det er jo klart at hun må få ha muligheten til å bli skuffet. Her må vi skille mellom jobb og privatliv. På privaten er hun sikkert kjempe glad på dine vegne, for at du skal flytte med kjæresten. Men i jobben trenger hun deg og hadde regnet med deg i en lengre periode. Det går jo ganske mye utover henne også at du slutter i og med at hun er din sjef. Det er hun som skal ansette en ny person, og skaffe opplæring og arrangere alt dette. Du kan selvsagt syns det er litt teit av din sjef å bli sur på deg, men se dette fra hennes side også. Du har i hvert fall ikke blitt urettferdig behandlet. Det vil jeg si er noe helt annet. Å bli urettferdig behandlet kan f.eks. være at man mister en potentiell jobb pga planer om å starte familie. Men at sjefen blir sur er ikke å behandle deg urettferdig - bare litt teit. Jeg følte det var uretterdig når hun dro fram rein sladder som var sagt bak min rygg og tatt ut av sammenheng for å "henge meg". JEg syntes det var urettferdig at hun skulle bli skuffa over MEG fordi jeg følger etter mannen min... Det var det jeg mente. Jeg skjønner hun er skuffa. Jeg er god i jobben min.. Men det er ikke personlig at jeg slutter. Lissom.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå