Bruker du mye fysisk kontakt?

[Chiyo]

Ble litt inspirert av to av mine venninner fordi vi har så forskjellige forhold til hverandre.

Jeg er en veldig fysisk person... så med denne ene venninnen min har jeg mye fysisk kontakt dvs: holder hverandre i hendene når vi er på shopping, klemmer og ligger i tett intil hverandre i sengen min når vi ser film.

Den andre venninnen min er ikke særlig fysisk av seg. Jeg tror det har litt med måten hun ble oppdratt. Så vi klemmer hverandre når vi møtes, men det er ikke så mye mer enn det.

Hvorfor er det slik at noen har mye fysisk kontakt med bekjente, men noen liker ikke fysisk kontakt i det heletatt. Det virker som om enkelte har nesten som et slags felt rundt seg som ingen får komme igjennom.

Så jeg lurer på: Har du mye fysisk kontakt med andre? Hvorfor det eller hvorfor ikke?

PS: Jeg går ikke rundt å tar på alle altså. Det er bare nære venner som også er som meg. Men har ikke problem å gi noen som jeg ikke kjenner så godt en klem hvis de vil ha en

Og jeg er ikke lesbisk. I LOVE MEN! Har ikke sex med venninner altså bare fordi vi ligger i samme seng og ser film i lag.

Endret 25. september 2010 av Chiyo

[Gjest Ms. Raggsokk]

Både ja og nei. Jeg er oppdratt veldig strengt, og har liksom alltid hatt en viss avstand til familie. Klemmer selvfølgelig mer enn gjerne, men ikke så mye utover det. Hatet f.eks. å sitte på fanget når jeg var liten.

Med veninner er jeg likedan. Jeg kan gjerne være litt fysisk, men som regel ikke noe mer enn klemmer. Det faller bare ikke naturlig for meg å være like fysisk med dem som med kjæresten min. Tror egentlig ikke dette har noe med oppdragelsen min, fordi jeg vet av mange med klin ulik oppdragelse og fysiske grenser i oppveksten som har blitt "likedan" som meg.

[Rosalie]

Jeg blir som en saltstøtte dersom folk trenger seg inn i mitt rom. Fryktelig ubehagelig. Men etter at jeg har kjent folk ei stund kan jeg faktisk gi de en klem en gang i blant. Å klenge rundt på venninner som om de var kjæresten min, kunne virkelig ikke falt meg inn.

Endret 25. september 2010 av Rosalie

[Foods of Norway]

Eg vil seie eg er veldig lite fysisk av meg.

Sjølvsagt er det koselig å få/gi venninder ein klem, men det skjer kun viss det er lenge sidan sist/ bursdag o.l. For meg er det virkelig heilt fjernt å skulle holde ei venninde i handa, ligge tett og sjå film ++ Kjenner eg blir litt flau av tanken.

Er frå ein familie som ikkje er så voldsomt fysiske, og eg trur det kan vere litt av grunnen ja. Men samtidig er lisjesøstra mi mykje meir fysisk enn meg. Ho kan ha middagsbesøk av ei venninde, også tar dei og søv middag ilag i den lisje hybelsenga hennar etterpå. Kunne ikkje fallt meg inn ein gong!

[Kenneth199]

Kunne aldri falt meg inn å ligge tett inntil en kompis å se film! Det eneste fysiske der er en knytteneve i armen.

Tulle sloss mens vi ser film kan forekomme!

Pleier å håndhilse eller eventuelt gi en klem hvis det er lenge siden jeg har sett en kompis.

Har noen gode venninner som er klengete! Da blir det en del kontakt!

[Gjest wild bird]

Kommer an på. Jeg klemmer gjerne kjæresten, barna mine og de barna jeg har i barnehagen. Ut over det, er jeg ikke veldig fysisk av meg. Liker ikke å klemme på folk jeg bare anser som bekjente, men gir nære venninner en klem når vi møtes/skilles.

[gbnj]

Ble litt inspirert av to av mine venninner fordi vi har så forskjellige forhold til hverandre.

Jeg er en veldig fysisk person... så med denne ene venninnen min har jeg mye fysisk kontakt dvs: holder hverandre i hendene når vi er på shopping, klemmer og ligger i tett intil hverandre i sengen min når vi ser film.

Den andre venninnen min er ikke særlig fysisk av seg. Jeg tror det har litt med måten hun ble oppdratt. Så vi klemmer hverandre når vi møtes, men det er ikke så mye mer enn det.

Hvorfor er det slik at noen har mye fysisk kontakt med bekjente, men noen liker ikke fysisk kontakt i det heletatt. Det virker som om enkelte har nesten som et slags felt rundt seg som ingen får komme igjennom.

Så jeg lurer på: Har du mye fysisk kontakt med andre? Hvorfor det eller hvorfor ikke?

Hva med en mellomting mellom ingen fysisk kontakt i det hele tatt og fysisk kontakt med alle(dvs du er ikke blandt dem hun ønsker fysisk kontakt med)?

[Gjest Wolfmoon]

Jeg liker ikke for mye fysisk kontakt, spesielt ikke når det er folk jeg ikke kjenner så godt som jeg føler "trenger" seg på meg. Det er bare slitsomt for meg.

Folk jeg kjenner godt og regner som nære blir det selvfølgelig noe annet, men selv da er det noens om blir for mye av det gode for min del.

[Chiyo]

Hva med en mellomting mellom ingen fysisk kontakt i det hele tatt og fysisk kontakt med alle(dvs du er ikke blandt dem hun ønsker fysisk kontakt med)?

Mener du meg og venninnen min som ikke er så veldig fysisk av seg? Vi er bestevenner så jeg tror jeg er den hun er mest fysisk meg hehe... Men det finst sikkert en mellom ting.

Altså jeg går ikke rundt å klenger på alle. Bare gode venner som også liker fysisk kontakt selvfølgelig. Jeg resperkterer andres personlige grenser.

[sjøhest]

Klemmer familie og venner av og til, ellers er jeg bare fysisk med mannen.

[AnonymBruker]

Jeg er en veldig fysisk person... så med denne ene venninnen min har jeg mye fysisk kontakt dvs: holder hverandre i hendene når vi er på shopping, klemmer og ligger i tett intil hverandre i sengen min når vi ser film.

Den andre venninnen min er ikke særlig fysisk av seg. Jeg tror det har litt med måten hun ble oppdratt. Så vi klemmer hverandre når vi møtes, men det er ikke så mye mer enn det.

Jeg har ikke fysisk kontakt med venner, det er noe jeg kun har i forhold. Føler heller ikke for noen form for fysisk kontakt (bortsett fra håndhilsing da) med jenter. Det første avsnittet jeg har sitert hos deg virker voldsomt på meg. Holde hender på shopping, klemme og ligge tett i senga? Jeg ville trodd dere var lesbiske. Selv den andre venninnen din er mer fysisk enn meg. Skjøner kanskje at du ser på henne som lite fysisk hvis du sammenligner med den første, ekstremt fysiske venninnen. Men virker jo som hun og du er usedvanlig fysiske av dere da, det er vel den andre venninen som er mer vanlig?

Og man skal aldri presse folk til å bli mer fysiske enn de ønsker. Hvis hun ikke ville klemt deg i det hele tatt (som jeg), måtte du godtatt og respektert det også. Og holding av hender og klemming i senga tror jeg faktisk du ville fått avslag på av de aller fleste heterofile jenter

[barnehagetanten]

Jeg er definitivt en fysisk person, men har sosiale antenner så jeg merker hvem som misliker at jeg kommer innenfor deres "innersirkel" av hva som er behagelig for dem.

Med mannen er jeg veldig kosete, men der er vi heldigvis like.

Barna våre klemmer jeg på hver dag.

På jobb i barnehagen, får og gir jeg masse klemmer hver dag til barna.

Foreldrene kan jeg ta på armen og gi en klem for oppmuntring el dersom jeg kjenner personen godt og senser at det er ok.

Kollegaer og venner: der merker jeg hvem som er like fysisk som meg og hvem som ikke er det uten at det har noe å si for hvor godt forhold vi har.

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg er lite fysisk med venner som er lite fysiske.. Selv om jeg har klemmmoooost en av dem av og til, som tradisjon.

[lykkeknotten]

Jeg har blitt oppdratt med mye nærhet i familien. Pappa pleide alltid å si at man måtte få "minst to klemmer om dagen" , han var veldig flink til å si og vise at han var glad i meg. Mamma også.

Familie og samboer er det derfor naturlig for meg å ha mye fysisk kontakt med. Ta på, klemme, stryke (mest på kjæreste kanskje).

Jeg er derimot ikke så veldig flink med nærhet til mine venninner. Det faller meg liksom ikke helt naturlig å gi dem klemmer. Jeg gjør det likevel. En kjapp en når vi møtes, eller hvis de går igjennom noe vanskelig.

[Gjest Mahareth]

Jeg kan ikke tenke meg å være mer fysisk enn å gi vennene mine en liten klem når jeg treffer dem og når vi går (men det siste bare hvis det er nære venner). Å holde hender er noe som er reservert for mannen og små barn.

[SmallTalk]

Jeg har lite fysisk kontakt med andre mennesker. Det er kun samboeren jeg faktisk kan kose og klemme på, og etter det kommer brodern. Jeg foretrekker heller ett håndtrykk enn en klem, for å si det sånn.

[waco]

Hvis en klenger så kan man jo bare klype tilbake.

[Gjest Dainty]

Jeg er litt blandet egentlig. Hjemmefra er jeg vant med både mye og lite fysisk kontakt; moren min har alltid vært veldig til å kysse og klemme på oss barna, mens faren min er veldig stiv og konservativ og har utrolig vanskelig for å vise følelser (selv om jeg vet at han har veldig lyst). Selv er jeg glad i fysisk kontakt, reagerer overhodet ikke negativt når noen, enten det er nære venner eller mer perifere gir meg en klem, stryker meg over ryggen etc. Men jeg blir ofte litt brydd ved å gjøre det samme selv.. Er ikke en av dem som klarer å helt naturlig "kose" med folk sånn uten videre, annet enn en hei- eller hadetklem.

Har dog noen venner som er veldig kosete av seg, og dette er jeg blitt så vant med at det føles ikke "awkward" å kose tilbake overhodet. Har blant annet en nær kamerat (homofil, for øvrig) som gjerne kan legge seg ned og sove på brystet mitt når vi ser film, og hvis jeg står oppreist og f.eks. kikker i et butikkvindu, kan han gjerne holde rundt meg bakfra i full offentlighet. Misunner på en måte slike mennesker som er så åpne at fysisk kontakt faller helt naturlig for dem!

[Gjest wahaj]

Jeg har ikke fysisk kontakt med venner, nei.

Såvidt jeg gir en klem til søskene mine/mamma.

Jeg ble misbrukt da jeg var mindre, og tror det i stor hovedsak liker der.

Har en veldig stor intimsone, der ytterst få får komme gjennom.

Tror kanskje det går litt på alder også, spesielt når det gjelder å leie hender når man er ute på shopping f.eks. (syns selv det er litt fjortis opplegg)

Men samboeren og sønnen min blir det jo noe annet.

[AnonymBruker]

Klemmer venner, særlig når det er en stund siden jeg har sett dem. Utover det er jeg veldig lite fysisk med dem, sitter ikke og tar borti dem og sånt. Ei venninne av meg er sånn som stryker og tar på folk, noe jeg egentlig ikke liker noe særlig. Men jeg har kjent henne hele livet, så det går greit. Ellers gir jeg klem til foreldrene mine når jeg ser dem, og broren min. Vil gjerne klemme mer på min lille niese, men hun liker faktisk ikke at folk (annet enn foreldrene) gir henne klem, så da respekterer jeg dét. Men klapper henne litt på kinnet og hun siter jo på fanget og inntil meg i sofaen o.l. Tror ikke det bare er oppdragelse som har noe å si, selv om det spiller inn. Jeg har en fetter og kusine som var totalt forskjellige fra hverandre på dette området allerede fra de var babyer - fettern min ville omtrent aldri kose, kusina mi kunne klappe og kose den voksne som holdt henne, slik at hun ble holdt lenger og fikk mer kos. De er fortsatt veldig forskjellige typer Og niesen min får mye kjærlighet og kos hjemme fra, hun har også mye kontakt med andre nære slektninger som besteforeldre, tanter og onkler og er i hovedsak en trygg unge som fungerer kjempebra sosialt, men hun er veldig sparsommelig med klemmene.