Anstrengt forhold til vekta

[mgr]

Jeg har angst for å legge på meg etter å ha gått ned endel tidligere i sommer.Jeg ønsket i utgangspunktet ikke å gå ned flere kilo,men livssituasjonen ga meg dårlig matlyst. Nå er jeg bekymret og stresset for å få de ekstra kiloene tilbake på kroppen igjen.I følge BMI er jeg normalvektig i grenseland til undervektig,og jeg tror nok ingen synes jeg ser for tynn ut.Når vet man at man har et problem med mat?bør jeg være bekymret?

[Wiggins]

Jeg har angst for å legge på meg etter å ha gått ned endel tidligere i sommer.Jeg ønsket i utgangspunktet ikke å gå ned flere kilo,men livssituasjonen ga meg dårlig matlyst. Nå er jeg bekymret og stresset for å få de ekstra kiloene tilbake på kroppen igjen.I følge BMI er jeg normalvektig i grenseland til undervektig,og jeg tror nok ingen synes jeg ser for tynn ut.Når vet man at man har et problem med mat?bør jeg være bekymret?

Hvis du ligger på grensen til å være undervketig og allikevel er redd for å legge på deg så har du om ikke spiseforstyrrelser så i hvertfall et anstrengt og usunt forhold til mat og vekt.

Jeg vil absolutt anbefale deg å ta en tur til fastlegen din og diskutere dette, og kanskje få henvisning til en spesialist på spiseforstyrrelser.

[Gjest scorpius]

Enig med Lance. Synes du skal ta deg en tur til fastlegen din og snakke med h*n om det

du akkurat det du skrev her.

[Mia99]

Spis deg mett og spis sundt så trenger du ikke tenke så mye på det. Hvis du ikke vil gå opp kan du veie deg hver 14. dag, så justerer du litt etter resultatene. Jeg har et litt anstrengt forhold selv da, så kanskje du ikke burde høre på meg..

[Charlie28]

mange mennesker i dag (og spesielt jenter/kvinner) har et anstrengt forhold til mat. Det er ikke lengre bare noe en skal spise for å få nok energi til å klare dagens oppgaver og utfordringer.

Før (anelse lenge siden) hadde folk mer fysisk krevende arbeid, hvor problemet var mer knyttet til å få NOK mat. Hva en spiste var gjerne ikke så viktig, så lenge det gav energi.

I dag derimot har vi flere jobber hvor en sitter i ro. Mennesker beveger seg generelt mindre. Til tross for alt fokuset på fyssk aktivitet.

Men dealen er at det er et voldsomt fokus på mat og kosthold for tiden. På både godt og vondt. Det er viktig at mennesker er opplyste og har tilgang på info ang hva som er bra og spise og hva en bør unngå da kosthol er en stor risikofaktor for livsstilssykdommer som diabetes, blodtrykk, fedme osv..

Til tross for de gode intensjonene knyttet til info om kosthold, kan disse slå feil ut, og mennesker blir FOR opptatt av kosthold. En av dagens nye spiseforstyrrelser er faktisk mennesker som er opptatt av at ALT de skal spise skal være sunt. Det høres jo fint ut, men det betyr at de har et anstrengt forhold til mat, og derfor kan det kalles en forstyrrelse.

En spiseforstyrrelse kan være mild, medium og alvorlig. Jeg vil nesten gå så langt å si at de fleste i dagens samfunn har en form for mild spiseforstyrrelse ved at det betyr en god del for de fleste mennesker. Jeg vil faktisk si at jeg også har en slags spiseforstyrrelse da jeg er opptatt av å spise sunt og riktig, og legger mye tid og energi i å gjøre dette. Dersom jeg ikke finner det jeg vil ha på butikken blir jeg sur og sint.. Eh, det er jo ikke sååå farlig om jeg ikke alltid spiser sunt, men for meg blir jeg sur.. Så mat er ikke lengre bare mat. Forstår du hva jeg tenker?

Så dersom du føler at tankene dine rundt mat tar for mye tid, energi og kontrollerer livet ditt for mye synes jeg du bør snakke med en lege. Det skader aldri å være oppmerksom på det, og event snakke med en lege. Du kan sikkert få mange tips og råd.

Men, det ER vanskelig dette med mat. I dag er det liksom OK å være veldig opptatt av å spise sunt. Likevel skal en samtidig ikke bli for ekstrem, men hvor går grensen? Ikke rart en kan bli lettere kokt i hodet :gjeiper: