Slutte i jobben etter 2 mnd?

[AnonymBruker]

Etter å ha ferdig utdannet meg som Allmennlærer (adjunkt) nå i vår, startet jeg nå i august å jobbe som lærer i 1.klasse. Jeg kan si allerede nå at jeg var i tvil om læreryrket var noe for meg, men etter gode råd fra folk rundt meg og etter å ha tenkt meg om, fant jeg ut at det var best å gjøre ferdig utdanninga, for å ha noe i bakhånd og får å styrke sjansene til å få jobb.

Nå har jeg altså jobbet i 2 mnd, og jeg gruer meg rett og slett hver dag til å gå på jobb. For det første takler jeg ikke å jobbe med så små barn (de blir 6 i år), jeg har aldri pratet med en 6-åring før, og har ingen barn eller venninner med barn selv. Så det i seg selv er helt nytt for meg. For det andre er det veldig mye å gjøre og forberede, og jeg sitter hver kveld og forbereder neste dag. På jobben er det så mye annet å gjøre med møter og samarbeid, at det rekker jeg ikke der.

Jeg føler ikke at jeg takler jobben og gjør en god jobb i det hele tatt, de er små barn og jeg har ikke forutsetningene for å skape en god læringssituasjon i og med at jeg er mer fokusert på fag og bøker, ikke pedagogikk, lek i læring og snørrtørking. Jeg virker kanskje helt anti-barn når jeg sier det, men saken er at jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle jobbe i småskolen når jeg sa ja til jobben. Da jeg skrev under kontrakten, hadde jeg ytret en ønske om mellomtrinn, og så derfor for meg at slik ble det. Nå er det ikke sikkert jeg kommer til å føle meg noe bedre egnet på mellomtrinn heller, men nå står jeg altså i en situasjon hvor jeg føler jeg har valgt feil yrke, og ikke aner hva jeg skal gjøre.

Det er vel dumt å si opp jobben nå etter så kort tid? Hvilke følger vil i så fall det få? Jeg har selv lagt meg opp noen tanker om dette, men vil høre hva andre har å si også.

[Independent_]

Om du føler at du har valgt feil med å jobbe i 1.klasse så syns jeg du bør si opp med en eneste gang! Fordi barn i en læreprosess fortjener en lærer som bryr seg, en lærer som engasjerer seg og som VIL jobbe med dem slik at de kan utnytte sitt potentiale til det høyeste og oppleve gleden ved å lære.

[AnonymBruker]

Om du føler at du har valgt feil med å jobbe i 1.klasse så syns jeg du bør si opp med en eneste gang! Fordi barn i en læreprosess fortjener en lærer som bryr seg, en lærer som engasjerer seg og som VIL jobbe med dem slik at de kan utnytte sitt potentiale til det høyeste og oppleve gleden ved å lære.

TS her....

Er faktisk helt enig med deg...

Jeg bryr meg om barna, det gjør jeg. Og jeg vil jo gjerne gjøre jobben min ordentlig, det er jo nettopp derfor jeg forbereder dagene hjemme på kveldstid og møter opp og prøver så godt jeg kan.

Men jeg føler dessverre ikke at jeg passer inn og gjør en god nok jobb...

[Andale]

Hva med å ta det opp med rektor eller noe?

Kanskje dere kan ordne det slik at du kan bytte til en eldre klasse? Det er jo stort behov for lærere, og hun/han blir kanskje glad for at du er ærlig, og sier at du føler du har mer å gi til eldre barn

[AnonymBruker]

Hva med å ta det opp med rektor eller noe?

Kanskje dere kan ordne det slik at du kan bytte til en eldre klasse? Det er jo stort behov for lærere, og hun/han blir kanskje glad for at du er ærlig, og sier at du føler du har mer å gi til eldre barn

TS her...

Jeg har tenkt på å prate med rektor, men for det første tviler jeg på at noen fra mellomtrinnet vil "bytte" bort sin klasse og ta over min 1.klasse nå som vi er i gang med skoleåret. For det andre er jeg i tvil om jeg ville takle bedre å jobbe med mellomtrinn, hvis jeg ikke egner meg som lærer.

Og hva vil rektor tenke om mine kvalifikasjoner, når jeg sier jeg ikke greier å jobbe med så små barn, når jeg faktisk har allmennlærerutdannelse?

[AnonymBruker]

Jeg synes skolen har gjort en slett jobb her. Du er nyutdannet, og hos oss er policyen at nyutdannede i så stor grad som mulig skal få slippe å jobbe med fag de føler seg usikre i (ikke sette noen som er utdannet i språk eller samfunnsfag til å undervise i naturfag, f.eks) og på veilederutdanning har laglærerne også lært at de ikke skal gi en førsteklasse til en nyutdannet.

Jeg synes du skal se deg om etter en ny jobb, om du ikke tror det er mulig å bytte der du jobber nå. Kanskje er det ikke riktig yrke for deg, men like gjerne er det nok at du trenger en bedre start på lærerkarrieren din. Jeg tvilte selv en stund på om jeg kom til å overleve som lærer, og det første året tvilte jeg svært ofte. Jeg jobbet på mellomtrinnet det første året, og det var en hard start. Året etter byttet jeg til ungdomstrinnet, og det var som å komme til en helt annen verden. Å være ny er alltid vanskelig, og elevene tester som regel nye lærere, noe som gjør det enda vanskeligere. Det blir lettere med tiden, men du må også finne det trinnet som er riktig for deg.

Men fremdeles sitter jeg stort sett hver kveld og hver søndag, så du kan nok ikke forvente å bli ferdig med jobben på skolen.

Lykke til!

[attegløyma]

Eg har vore i barneskulen, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og følte meg heilt, totalt lost med alt under 8.klasse. Sjølv om ein er allmennlærar er ein først og fremst eit menneske, og vi har alle ulike ønskje. Rektor vil truleg vise forståing, og gjere så godt han kan, for å finne nye folk midt i året er ikkje lett. Truleg vil du få meir veiledning og støtte av leiinga, så kan du heller be om ny klasse eller finne ny jobb neste år. Ny jobb er alltid vanskeleg første året, det er det for alle trur eg. Dei første åra mine var snittet mitt med jobb 50-60 timar i veka, då eg gjekk over til ungdomsskulen var det det same, med rundt 80 timar per veke ved tentamenstid. Som lærar skal du jobbe nærare 45 timar i veka, og det er nok ein sats som gjeld oss med ganske mange år på baken (eg har 7 år i yrket, og ein periode som inspektør bak meg, no jobbar eg langt vekke frå skuleverket, og kjem nok aldri tilbake). Tenk deg nøye om, prøv å halde ut til jul i alle fall, snakk med leiinga og teamet ditt og søk støtte der du kan. Be erfarne folk om tips og opplegg, ingen grunn til å finne opp kruttet igjen og igjen. Eg har som regel gitt kopiar av alle temaopplegga mine til dei som kjem året etter, så kan dei endre det dei vil, men dei har i alle fall ein mal å gå etter.

Lykke til!

[Gjest Kevlarsjäl]

Det er vanlig å føle det slik du gjør, uansett hvilken jobb man er i. Du er nyutdannet, du har ingen erfaring, det er masse nytt å forholde seg til og du er sliten.. Du er blitt kastet inn i noe "helt nytt" (du har sikkert hatt praksis osv, men det er jo ikke i nærheten av det samme) og er nok forvirret.

Jeg vet ikke hva du burde gjøre, men dette er hva jeg tenker:

Det vil se dumt ut på CVen om du bare "gir opp" så tidlig. Å si opp jobben nå er ikke smart. For din egen del, for mestringsfølelsen din, burde du bite tenna sammen og prøve hardere. Du burde gi det mer tid, se om rutinene faller på plass. Jo mer du jobber med barn, jo flinkere blir du til å kommunisere, lære gjennom lek, snørrtørke og slike ting.

Men på den andre siden, som mange påpeker, fortjener barn dyktige, kompetente lærere som kan gi barna all den oppmerksomhet, tålmodighet, kjærlighet og kunnskap de trenger. Kanskje du burde tenke på barnas beste?

Du nevner også at du ikke var sikker på om utdanningen var noe for deg, og at du fullførte utdannelsen for å ha noe i bakhånd.

Jeg mener at hvis du føler dette om et halvt års tid også, bør du absolutt forlate jobben for din egen del. Det er ikke sunt for deg å jobbe med noe du ikke trives med.

Du skriver også at du vil jobbe med barn i høyere trinn. Hvis du absolutt ikke klarer tanken på å prøve med 6åringene litt til, snakk med rektor, hør om han kan ordne noe for deg. Kan han ikke det, søk på jobber på mellomtrinn ved andre skoler, men ikke si opp jobben før du har en annen jobb!

Lykke til, skjønner frustrasjonen din utrolig godt selv om jeg ikke har vært i situasjonen selv..

[Gjest navnelapp]

Eg syns du uansett skal be om å få litt meir rettleiing frå dei som har slike oppgåver på din skule, og å få tips og praktiske råd av meir erfarne lærarar. Det er slett ikkje sikkert at du er uegna som lærar, men i den fasen du er no treng du litt ekstra støtte og hjelp. Den bør du få frå dei som er ansvarlege for deg. og lykke til!

[sjøhest]

Du kan jo si opp og få deg jobb på ungdomsskolen? Se hvordan du liker det?

[Kanutte]

Det første året som lærer er beintøft og de kollegaene jeg har som er nyutdannet jobber mye og er usikre. Hos oss har vi en mentorordning hvor alle de nye har fått en mentor - en person som skal veilede og ta seg av den nye det første året. Det er mye nytt og det å være lærer er noe helt annet enn det å være student på høgskolen. Som nyutdannet mangler du rutiner for alt, for alt fra planlegging av timer til strukturering av klasser. 1. trinn er slik jeg ser det ekstra krevende. Kanskje ikke faglig sett, men i forhold til at elevene krever mye av deg. Du må være "der" hele tiden. Du må bygge rutiner. Alt fra det å gå inn i klasserommet til å sitte stille på plassen må læres.

Det høres ut som du trenger veiledning og det burde du fått. Oppfølging av nye lærere er viktig. Jeg ville tatt en prat med rektor. Kanskje de kan veilede deg? Hvis du allikevel mistrives er det bedre å gi seg enn å fortsette. Men du skal vite at de aller fleste har en sånn opplevelse det første året - hvor man føler at alt bare er dritt, at man ikke gjør en god nok jobb osv.

Lykke til uansett hvilket valg du tar! Læreryrket kan være veldig givende, men det kan også være tøft iblant.

P.S.: Jeg er faglærer i år og har mange ulike grupper på skolen. En av gruppene har til nå vært totalt kaos. Det er noen elever der jeg ikke takler. Så selv med mange års erfaring har man av og til følelsen av maktesløshet. I dag var det assisten på plass og timen gikk som en drøm!