Min samboers far døde

[AnonymBruker]

Mitt svar er det samme, men din oppfatning er forandret. Mitt innlegg i ditt forrige svar, er fortsatt det jeg mener. Man forventer ikke 1 uke fri med betalt, og man sms'er ikke en slik forespørsel.

Står det noe sted at de forventer betalt egentlig? Som arbeidsgiver ville jeg tatt det for gitt at dette var ferie eller permisjon uten lønn dersom noe annet ikke var avtalt. Enig i at sms ikke er beste måte å si fra om noe sånt, for øvrig.

[Strenge Frk.Gerd]

Men som det står var de på flyplassen iløpet av noen timer etter at de mottok dødsbudskapet. M.a.o gjetter jeg at sjokk og at de følte at det hastet å komme til familien i UK som var hovedfokus.

Man tenker faktisk ikke helt klart i slike situasjoner. Det er ikke så lett å skulle gjøre ting etter boka når man står midt oppi en krise. Forvirringen og forfjamsingen kan være total.

[Titti72]

Anonym over:

Les svaret det er tatt ut ifra. Mitt svar er basert utifra en samtale med venninne. Ikke som svar til TS.

[Titti72]

Men som det står var de på flyplassen iløpet av noen timer etter at de mottok dødsbudskapet. M.a.o gjetter jeg at sjokk og at de følte at det hastet å komme til familien i UK som var hovedfokus.

Man tenker faktisk ikke helt klart i slike situasjoner. Det er ikke så lett å skulle gjøre ting etter boka når man står midt oppi en krise. Forvirringen og forfjamsingen kan være total.

I TS tilfelle hadde svigerfar vært syk en stund, så de har nok rukket å advare sjefen i forkant.

[Strenge Frk.Gerd]

I TS tilfelle hadde svigerfar vært syk en stund, så de har nok rukket å advare sjefen i forkant.

Jo det står også at sjefen visste om at svigerfar var syk, så da var han jo en smule advart om det.

Det står også at de håpet i det lengste at faren skulle bli frisk.

Jeg går utifra at svigerfar ikke hadde en fatal diagnose, og at det var håp.

Kan påpeke at uansettt hvor vant man er med dødsfall, forberedt på det verste osv. så er det uansett godt mulig å oppleve sjokk. Det finnes ingen regler eller normer for hvordan takle dødsfall.

[Rosalie]

Jo det står også at sjefen visste om at svigerfar var syk, så da var han jo en smule advart om det.

Det står også at de håpet i det lengste at faren skulle bli frisk.

Jeg går utifra at svigerfar ikke hadde en fatal diagnose, og at det var håp.

Kan påpeke at uansettt hvor vant man er med dødsfall, forberedt på det verste osv. så er det uansett godt mulig å oppleve sjokk. Det finnes ingen regler eller normer for hvordan takle dødsfall.

Er man oppegående nok til å klare å bestille flybilletter og få med seg passet sitt, er man også oppegående nok til å få gjort ting i riktig rekkefølge ift. arbeidsgiver. Er man i så stort sjokk at man ikke klarer dette, vil enhver oppegående lege sykemelde vedkommende.

Men for meg virker det som om mange tar det som en selvfølge at man har rett på fri hele uken før begravelser. Og det har man faktisk i utgangspunktet ikke! Selv ikke om det er barnet eller foreldrene som dør. Og i langt mindre grad dersom det er svigerforeldre eller nære venner som omkommer. At voksne mennesker følger personalhåndboken er faktisk det minste man kan forlange.

[Gjest Kevlarsjäl]

Dette er sjefens måte å få bekreftet informasjonen fra din samboer på. Samboer skrev "vi" noe som i praksis like gjerne kan bety "jeg og katten min", "jeg og en vilt fremmed", "jeg og tre kompiser" osv.

Han spesifiserte ikke med navn at det var deg. Og selv om det er helt logisk at det er deg han reiser med, fordi dere bor sammen osv, ville sjefen utelukke misforståelser.

Ingenting annet.

Tror ikke han mente noe vondt med dette.

Hele problemet ville vært løst om dere ringte sjefen. Uansvarlig å sende slikt på sms, som flere påpeker.

[Daria]

På min arbeidsplass får man lønnet permisjon for å gå i begravelse, uten at noen spør om hvilket forhold man hadde til avdøde, men det må jo søkes om permisjon.

Å bare sende sms om at man blir borte i en uke, er vel nokså uhørt og skaper en del problemer i de fleste jobber. Hvis alt man får av sjefen er et spørsmål om bekreftelse, vil jeg si man har en særdeles forståelsesfull sjef... For sjefen har det neppe noe å si om dere er gift eller ikke, men å vite sikkert om begge uten forvarsel blir borte en uke har stor betydning.

[Gjest haren]

de som ikke har forståelse for hvordan man kan reagere i krisesituasjoner har rett og slett ikke vært i en selv.

enkelt og greit.

når min samboers far veldig uventet døde, så var jeg i en modus hvor jeg var villig til å slippe alt jeg hadde i hendene for å være der.

jeg, som vanligvis er ekstremt forretningsmessig orientert lot den emosjonelle siden og mitt behov for å vise omsorg ta total overhånd der og da.

enkelt og greit.

som dere ser, ts tok seg inn igjen etter noen svar - og så jo at det var flere innfallsvinkler her.

vis nå litt forståelse for at folk faktisk håndterer kriser ulikt, og svar på en måte som vitner om litt forståelse for situasjonen.

hjernen setter seg selv i krisemodus, og man handler fullstendig annerledes enn man gjør på en hverdag.

mitt svar til TS er at jeg tolker den opprinnelige sms som "betyr den ene sms`en at begge to reiser" og ikke som en negativ sms i betydning "skal virkelig du reise?"

Ordet "vi" kan ha betydd hva som helst(søsken etc) - og arbeidsgiver må jo forholde seg til at det er krav til søknad om permisjon/ferie/sykemelding eller hva enn.

blir så utrolig oppgitt av kverrulering på hverandre innlegg i alle disse trådene her inne......

[Frøken Smilla]

Man har krav på velferdspermisjon i inntil to uker ved alvorlig sykdom og/eller dødsfall i rett opp- eller nedadgående blodlinje (som da er permisjon med lønn). Hvorvidt TS har krav på noe slikt da hun "bare" er samboer, er opp til hennes sjef.

[Strenge Frk.Gerd]

Er man i så stort sjokk at man ikke klarer dette, vil enhver oppegående lege sykemelde vedkommende.

Hva bør man klare under kriser og dødsfall før man må gi dem stempler om at de ikke takler det i forhold til KG's protokoll?

Jeg mistet min mor uventet mens jeg var på interrail gjennom europa.

Min første tanke var å bare ignorere at hun var død og fortsette reisen som planlagt i ukesvis... Helst ikke komme hjem igjen. Selvsagt dro jeg hjem ganske umiddelbart likevel da jeg fikk samlet meg etterhvert.

Da min samboer døde reagerte jeg umiddelbart med like manglende logikk.

Poenget er at reaksjonene man får kan være helt blottet for logikk og rasjonalitet.

Man kan diskutere det så lenge man bare vil på KG. Det vil uansett ikke forandre hvordan folk reagerer i møte med dødsfall. Den er automatisk, og noen ganger uforståelig- og ikke alltid forenelig med personalhåndbøker, desverre.

[mac84]

Synes ikke det er rart at sjefen sendte en sms for å bekrefte at også du ble borte. Selv om man jobber på samme sted bør man selv gi beskjed til arbeidsgiver om slike ting som dette og velferdspermisjon må det søkes om såvidt jeg vet--han har nok krav på det siden det var hans far, men generelt sett er det nok mer opp til arbeidsgiver enn en selvfølge om samboer får det.

Og til Titti72, det å miste en foreldre er faktisk veldig tungt. Synes du er særdeles usympatisk når du sier at det ikke er noen grunn til at man som barn av avdøde skal møte opp på jobb og fungere som normalt i tiden mellom dødsfallet og begravelsen--det kan virke som om du aldri har mistet noen som sto deg nær...

Da min samboer mistet sin mor var han i hvert fall ikke i stand til å jobbe i dagene etterpå. Jeg har selv (heldigvis) fortsatt begge mine foreldre i live, men da min oldemor (som jeg var veldig knyttet til) døde for noen år siden, så gikk dette veldig hardt inn på meg og jeg hadde plutselige gråteanfall i mange dager etterpå. Studerte også i utlandet på den tiden og merket virkelig hvor tøft det var å ikke ha familien rundt meg i sorgprosessen.

[Gjest Blondie65]

Man har krav på velferdspermisjon i inntil to uker ved alvorlig sykdom og/eller dødsfall i rett opp- eller nedadgående blodlinje (som da er permisjon med lønn). Hvorvidt TS har krav på noe slikt da hun "bare" er samboer, er opp til hennes sjef.

Er dette lovfestet - hvor står det i så fall - eller tariffestet?

[Gjest Blondie65]

Reaksjonsmønstre er faktisk svært forskjellige.

Jeg har mistet nærtstående familiemedlem - men vi var forberedt på det. Sorgen var på en måte "ferdiggjort" i forkant. Jeg var både rasjonell og fullt fungerende jobbmessig mellom dødsdagen og begravelsen. Derfor var det i mitt tilfelle ikke behov for permisjon en hel uke.

Andre reagerer anderledes.

Uansett hvordan man reagerer er det likevel slik at det finnes formaliteter man må gjennom, f.eks. varsel til arbeidsgiver, søknad om permisjon etc. Mye av dette kan man faktisk ordne på forhånd dersom man ser hvilken retning det går. Andre ganger får man en sjokkbeskjed. Det er likevel - også ved en sjokkbeskjed - nødvendig å holde det formelle i orden. Klarer man det ikke selv må man sørge for hjelp til dette.

Det er en uting å bruke SMS til denne typen varsel. Man bør klare å plukke opp telefonen slik at man kan ha en toveis dialog - eller finne noen som kan gjøre det for en.

[Rosalie]

Er dette lovfestet - hvor står det i så fall - eller tariffestet?

Det er ikke lovfestet.

[Titti72]

Man har krav på velferdspermisjon i inntil to uker ved alvorlig sykdom og/eller dødsfall i rett opp- eller nedadgående blodlinje (som da er permisjon med lønn). Hvorvidt TS har krav på noe slikt da hun "bare" er samboer, er opp til hennes sjef.

Hvor i alle dager har du hørt den røverhistorien henne?

Det kan jeg informere deg om at er fullstendig feil. Det er ikke et lovfestet krav i arbeidsmiljøloven. Mulig det er noen lokale avtaler ute og går, eller i en eller annen "klubb", men for Ola Nordmann, gjelder det ikke.

[Titti72]

Og til Titti72, det å miste en foreldre er faktisk veldig tungt. Synes du er særdeles usympatisk når du sier at det ikke er noen grunn til at man som barn av avdøde skal møte opp på jobb og fungere som normalt i tiden mellom dødsfallet og begravelsen--det kan virke som om du aldri har mistet noen som sto deg nær...

Det var kanskje ikke helt det jeg skrev, eller? Men tolk det gjerne dit hen, og sleng også på litt "ufølsom Titti, som hater sine foreldre".

Jeg har mistet mange som står meg nær, og tror faktisk jeg kan påstå mange flere en de fleste. En ulykke hvor et lite barn på 3 år døde, en operasjon som gikk galt, med resultat 1 år gamelt barn døde, men også en gamle oldemor som var 90 og senil. Jeg har vel mistet 10 venner fra den tiden jeg var tenåring, pga bla. selvmord, overdose og trafikkulykke (2 stk, og hun ene var min beste venninne). Så jeg har oppleve "begge sider", tragiske og mere naturlige.

Jeg kan rette opp min kommentar til at ikke ALLE har fri en uke, fordi de mister foreldrene.

Jeg har 1 kollega, og en venninne, som i sommer har vært igjennom dette, og begravet sine fedre. Ingen av dem var i nærheten av å føle for å være hjemme i 1 uke. Fedrene var 70 og eldre, hadde vært syke en stund, og døttrene viste at dette var eneste utvei. Trist ja, tragisk nei. Tragisk er når unge folk dør. Ikke gamle kropper, som er tæret av sykdom.

Selvfølgelig er det forskjell på hvordan folk dør, og et dødsfall som ventes på, etter sykeleie, kan ikke sammenlignes med en ulykke med påfølgende død.

Er jeg ufølsom som syns det, ok, det kan jeg leve med!

Uansett burde de som skal ha 1 uke permisjon, ringe og be om det, ikke sms sjefen sin.

[Titti72]

Denne diskusjonen burde egendlig deles opp i 2 tråder. Jeg ønsker ikke å diskutert ifht. TS's situasjon, som jeg ikke kjenner godt nok, selv om jeg mener en sms ikke er bra nok.

Jeg er ikke ute etter å prøve å "måle" TS grad av kjærlighet til svigerfar, eller grafse i hvor tragisk døden hans eventuell var.

Detaljene er uviktige, men diskusjonen interessant.

Endret 24. september 2010 av Titti72

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har vel allerede sagt det jeg ville si, men vil igjen takke for alle som har svart på en forståelsesfull måte.

Jeg vil bare si at vi prøvde faktisk å ringe sjefen før SMS ble sendt, men han svarte ikke. Sikkert fordi det var så tidlig på morgenen. I stedet for å ringe oss tilbake da han mottok SMS så sendte han SMS selv.