Barneoppdragelse - knipsing på fingrene ?

[Kara W]

Det finnes mange former for fysisk avstraffelse. Noen av dem er OK, andre er det ikke. Hvor den grensen går kan man diskutere opp, ned og i mente og fortsatt vil det være uenigheter.

Å sammenligne barn med voksne blir bare for absurd. Barn er ikke voksne, og skal slippe å bli behandlet som om de var det. Selvfølgelig oppfører man seg annerledes overfor barna sine enn overfor sine ansatte. Akkurat som man oppfører seg annerledes overfor sine kollegaer og sin bestemor.

Og over til selve saken, jeg synes ikke det er barnemisshandling å knipse dem lett på fingrene. Selvfølgelig bør ikke dette være en første utvei, og selvfølgelig skal barnet ha fått et anntall advarsler og forklaringer først. Men jeg stoler på at foreldre kjenner sine egne barn best, og vet når de trasser og når de bare ikke vet bedre.

[Gjest Dhanu]

Kunne ikke falt meg inn å knipse barna på fingrene. Gjør de noe galt så greier jeg å artikulere det uten å nedverdige dem.

[mousepad]

Å sammenligne barn med voksne blir bare for absurd. Barn er ikke voksne, og skal slippe å bli behandlet som om de var det. Selvfølgelig oppfører man seg annerledes overfor barna sine enn overfor sine ansatte. Akkurat som man oppfører seg annerledes overfor sine kollegaer og sin bestemor.

Og iallefall i forhold til det som diskuteres her , så syntes jeg ikke man skal behandle barn dårlige enn voksne , selvom de ikke er voksne .

Barn er svakere og mer sårbare enn voksne og å bruke fysiske avstraffelsesmetoder regnes vel , rent generelt , ( for de fleste ) som værre enn andre alternativer .

[Gjest wild bird]

Kunne ikke falt meg inn å knipse barna på fingrene. Gjør de noe galt så greier jeg å artikulere det uten å nedverdige dem.

[Gjest Dhanu]

De gangene man sammenligner barn og voksne så er det vel oftest for å poengtere hvordan mange mener man kan behandle barn verre en voksne, bare fordi man har makt til det.

Som for eksempel fysisk avstraffelse. Som kjefting foran mange tilhørere. Som at det er "morsomt" når et barn "tabber seg ut" og at man da kan skrive om det i media som en "søt" historie (at barn blir så nervøse for å møte dronningen at de kaster opp, for eksempel). Og andre eksempler på at man kan tillate seg å nedverdige barn.

At man kan gjøre noe, betyr ikke at man bør gjøre det. Og jeg har ingen ønsker om å lære mine barn at det er greit å nedverdige andre mennesker - store eller små.

[Piper]

Det finnes mange former for fysisk avstraffelse. Noen av dem er OK, andre er det ikke. Hvor den grensen går kan man diskutere opp, ned og i mente og fortsatt vil det være uenigheter.

Å sammenligne barn med voksne blir bare for absurd. Barn er ikke voksne, og skal slippe å bli behandlet som om de var det. Selvfølgelig oppfører man seg annerledes overfor barna sine enn overfor sine ansatte. Akkurat som man oppfører seg annerledes overfor sine kollegaer og sin bestemor.

Og over til selve saken, jeg synes ikke det er barnemisshandling å knipse dem lett på fingrene. Selvfølgelig bør ikke dette være en første utvei, og selvfølgelig skal barnet ha fått et anntall advarsler og forklaringer først. Men jeg stoler på at foreldre kjenner sine egne barn best, og vet når de trasser og når de bare ikke vet bedre.

Så bare fordi de er barn, skal man få lov til drive med fysisk avstraffelse? Regner med at du mener det siden de ikke kan forsvare seg, men det kan et voksen menneske gjøre. Barn skal bli behandlet med respekt, på lik linje som man behandler voksne mennesker med respekt.

Man forklarer barnet hva de har gjort gale, og man fjerner barnet fra situasjonen. Man knipser ikke barnet på hendene, bare fordi man skal behandle de som barn og ikke voksne.

Og jeg er ikke enig i at det er ok å bruke fysisk avstraffelse, men du må for all del forklare meg hva slags metoder du mener er akseptable. Nå er det i følge norsk lov ikke lov til å bruke fysisk avstraffelse av barn, så da vil det være veldig fint om du kan forklare meg hva some r greit i følge deg.

[Piper]

De gangene man sammenligner barn og voksne så er det vel oftest for å poengtere hvordan mange mener man kan behandle barn verre en voksne, bare fordi man har makt til det.

Som for eksempel fysisk avstraffelse. Som kjefting foran mange tilhørere. Som at det er "morsomt" når et barn "tabber seg ut" og at man da kan skrive om det i media som en "søt" historie (at barn blir så nervøse for å møte dronningen at de kaster opp, for eksempel). Og andre eksempler på at man kan tillate seg å nedverdige barn.

At man kan gjøre noe, betyr ikke at man bør gjøre det. Og jeg har ingen ønsker om å lære mine barn at det er greit å nedverdige andre mennesker - store eller små.

[Kara W]

Så bare fordi de er barn, skal man få lov til drive med fysisk avstraffelse? Regner med at du mener det siden de ikke kan forsvare seg, men det kan et voksen menneske gjøre. Barn skal bli behandlet med respekt, på lik linje som man behandler voksne mennesker med respekt.

Det er klart barn skal behandles med respekt, og jeg mener ikke at de bør behandles dårligere, bare annerledes. Du kan prate og forklare alt du vil til en 3-åring, men har de først låst seg, så må man fysisk gripe inn i situasjonen. Barn har andre referanserammer og reaksjonsmønstre enn voksne, og derfor bruker man andre metoder på dem. Dessuten så er det sjeldent man skal oppdra voksne, så er det vanskelig å dra noen egentlige paraleller. Og jeg har aldri sagt eller ment at det er OK å slå barn bare fordi de er små og forsvarsløse! Barn må beskyttes, både fra omgivelsene og seg selv. Det er opp til foreldrene å velge den metoden de selv mener fører til minst smerte og motstand (selvfølgelig innenfor lovens rammer, i tilfelle noen skulle tro jeg mente noe annet!).

Man forklarer barnet hva de har gjort gale, og man fjerner barnet fra situasjonen. Man knipser ikke barnet på hendene, bare fordi man skal behandle de som barn og ikke voksne.

Og jeg er ikke enig i at det er ok å bruke fysisk avstraffelse, men du må for all del forklare meg hva slags metoder du mener er akseptable. Nå er det i følge norsk lov ikke lov til å bruke fysisk avstraffelse av barn, så da vil det være veldig fint om du kan forklare meg hva some r greit i følge deg.

Jeg mener at det er helt akseptabelt å fysisk bære en toåring ut av rommet og legge dem opp i sengen når de står og hyler. -jeg mener det er helt akseptabelt å dra en 8-åring etter armen for å fjerne dem fra en farlig/eskalerende situasjon. Jeg mener at når 5-åringen npk en gang strekker seg etter de varme kakene, så er det helt akseptabelt å gi hånden en liten dytt/smekk.

Alt dette skal selvfølgelig skje etter at barnet har blitt forklart og advart grundig i forveien. Er barnet gammelt nok skal man også diskutere situasjonen i etterkant. Man skal aldri være fysisk i den hensikt å skade eller påføre smerte! Men noen ganger hører ikke barn etter, og da må man få dem til å forstå på andre måter, til deres eget beste.

Og i tilfelle noen tror jeg synes det er greit å legge barnet over kneet og gi det ris, så er det altså ikke det jeg prater om her. Jeg snakker om å få slutt på en farlig/eskalerende situasjon der og da, etter at alle andre metoder er prøvd ut.

[mousepad]

Dessuten så er det sjeldent man skal oppdra voksne, så er det vanskelig å dra noen egentlige paraleller.

Til denne må jeg bare si et enormt stort tja .

Man kaller det kanskje nødvendigvis ikke oppdragelse , men essensen er jo den samme . I jobbsammenhenger , ute i samfunnet , på studiesteder , i familien , i venneflokken , politikken , markedsføringen , etc etc etc , syntes du ikke selv at andre prøver å påvirke deg til å handle på bestemte måter? Og at du selv sikkert også prøver å påvirke andre .

Og er det ikke det dette med barn også handler om , å endre adferden , handlemønsteret , tankesettet på bestemte måter ?

Jeg mener at det er helt akseptabelt å fysisk bære en toåring ut av rommet og legge dem opp i sengen når de står og hyler. -jeg mener det er helt akseptabelt å dra en 8-åring etter armen for å fjerne dem fra en farlig/eskalerende situasjon. Jeg mener at når 5-åringen npk en gang strekker seg etter de varme kakene, så er det helt akseptabelt å gi hånden en liten dytt/smekk.

Og her syntes jeg forskjellen mellom de 2 første og den siste er at de 2 første ikke er fysisk avstraffelse fordi det oppdragende element ikke er smerte , mens det i det siste eksempelet ditt ( og også det som diskuteres i denne tråden ) er smerte som er det oppdragende elementet .

Men som sagt så syntes ikke jeg at det er barnemishandling eller noe deromkirng , og jeg tror nok det blir folk at de som har fått seg noen smekker over hendene også iløpet av oppveksten , men jeg syntes ikke det er det mest optimale for et barn og jeg mener at det er bedre for barnet å vokse opp uten å bli knipset på fingrene , enn å bli knipset på fingrene .

Endret 20. september 2010 av mousepad

[AnonymBruker]

Nei jeg knipser ikke barna mine.

Men jeg er mine barns sjef, og jeg behandler de som barn, ikke voksne og jeg behandler voksne som voksne ikke barn.

Jeg synes det blir for dumt å sammenligne barn og voksne, for barna skal jo oppdras, de skal lære hvordan de skal oppføre seg, det kan de aller fleste voksne.

Men i de fleste situasjoner så holder å snakke med barn.

[La Guapa]

Regner med at alle her syns det er ok å bli knipset på fingrene når de gjør noe de ikke skal!

[Linnea Adriana]

Vel det er jo ikke alltid det hjelper å bare snakke barnet til fornuft, kommer an på alder og modenhet. Handlinger bæ

bør automatisk føre til passende konsekvenser. Fjern barnets hånd, avled barnet, fjern tingen de ikke skal røre. qalt ettersom hvea det gjelder og i tråd med barnets alder.

Enig med gjest.

Dere som knipser: Om barnet enda ikke adlyder er det ok og knipse litt hardere da?

Hva er aktuelt om barnet fremdeles ikke oppfører seg /forstår alvoret?

Hva gjør dere da?

Endret 20. september 2010 av Linnea Adriana

[Gjest Trollmor]

Jeg synes å knipse/slå barna på fingrene er en type barnemishandling. jeg mener at jeg som voksen må ha lagt så mye i grunnlaget i oppdragelsen min at det å bli sint er straff nok.

Jeg kan ha lyst til å bade knipe, slå, knipse og riste de i de mest provoserende situasjoner, men jeg gjør det ikke.

Jeg er av den oppfatning at en skal reflektere over hvordan en snakker til barn, hva en sier til dem, er det noe du kunne si til en annen voksen i en opphetet situasjon.

Barn er små mennesker som fortjener å bli behandlet med respekt og det er vårt ansvar voksne å behandle dem på den måten.

Vi skal snakke med dem og være tilstede i vårt samspill med dem. Det er ikke alltid lett, men det følger jobben med å være foreldre.

Uønket handling skal føre til reaksjon, så relæring av hvordan vi oppfører oss og gjentar det seg må reaksjonen føre til en konsekvens.

Min erfaring er å fjerne barnet fra situasjonen er den mest effektfulle. Ikke time-out alene, men en stille stund sammen med voksne.

og ja, jeg har barn med ulikt temperament så jeg vet at de kan strekke strikken urimelig langt, men det rettferdigjør IKKE knipsing på fingrene!

En annen erfaring er å velge sine kamper i de verste årene. Ignorere uønsket atferd så langt det lar seg gjøre og å gi positiv respons for forventet positiv atferd.

[Kara W]

Men som sagt så syntes ikke jeg at det er barnemishandling eller noe deromkirng , og jeg tror nok det blir folk at de som har fått seg noen smekker over hendene også iløpet av oppveksten , men jeg syntes ikke det er det mest optimale for et barn og jeg mener at det er bedre for barnet å vokse opp uten å bli knipset på fingrene , enn å bli knipset på fingrene .

Nei jeg knipser ikke barna mine.

Men jeg er mine barns sjef, og jeg behandler de som barn, ikke voksne og jeg behandler voksne som voksne ikke barn.

Jeg synes det blir for dumt å sammenligne barn og voksne, for barna skal jo oppdras, de skal lære hvordan de skal oppføre seg, det kan de aller fleste voksne.

Men i de fleste situasjoner så holder å snakke med barn.

Vil bare si meg veldig enig i disse to.