Mens jeg venter

[Envy]

Haha, søta!

*gir Mar en cybersjokolade som plaster på såret *

[Inwe]

Ha en fin tur ut i dag Blir sikkert kjempekos når du ikke har sett han hele uken

Jeg skal forsåvidt også på restaurant i dag, men ikke for å spise

[Gjest Katee]

Kos deg i helgen

[Envy]

Åh! Hva er det med gutter som ikke skjønner dameting?

Joda, vi dro ut vi og spiste en aldeles fantastisk deilig middag. Det var i og for seg koselig. Da vi kom hjem ga jeg han min gave. Tilbake fikk jeg ingenting. Det var HAN som begynte å prate om valentine i utgangspunktet.

Det er ikke det at jeg absolutt må ha noe, men man føler seg bare så utrolig lite verdsatt når en selv må gjøre alt og fikse alt, kjøper gave og prøver å gjøre det til en fin kveld etter en hel uke uten å se hverandre. Jeg hadde ikke trengt mer enn en blomst liksom, eller et kort, bare noe som forteller at han faktisk har tenkt på meg og lagt noe i å bry seg.

Han sier velentine ikke betyr noe for han, nei det er jo greit nok, men betyr ikke jeg noe da? Og når det uansett var HAN som brakte teamet valentines på bane.

Er så skuffet, har bare lyst til å synke i et hull i bakken. Og i morgen skal vi i familieselskap med alle mine lykkelige, vellykkede eldre søsken som har alt som jeg også vil ha..

Bah

Er så lei hele den dustete vellykkete ressurssterke familien min, hvorfor måtte jeg, i en søskenflokk på 5 ende opp som the biggest loser?

Har mest lyst til å ringe og si at jeg er sjuk, orker ikke de folka nå, med alle unga sine, de flotte utdanningene og jobbene. Jeg går på aap fra nav liksom. Juhu for meg.

[Gjest Katee]

Å, Envy!

Skulle ønske det var noe jeg kunne si som gjorde det hele bedre Men du er vellykket, du er fantastisk, du er unik, du er en skjønn jente!

Jeg forstår godt at du er skuffet, og jeg kan absolutt relatere meg til dine følelser angående dine søsken. Men du må alltid huske at du ikke er mislykket. DU er din egen person med dine særegne talenter og egenskapet!

Og glem aldri at du alltid har noen som er glad i deg (selv om de aldri har møtt deg!)

[Inwe]

Å, Envy!

Skulle ønske det var noe jeg kunne si som gjorde det hele bedre Men du er vellykket, du er fantastisk, du er unik, du er en skjønn jente!

Jeg forstår godt at du er skuffet, og jeg kan absolutt relatere meg til dine følelser angående dine søsken. Men du må alltid huske at du ikke er mislykket. DU er din egen person med dine særegne talenter og egenskapet!

Og glem aldri at du alltid har noen som er glad i deg (selv om de aldri har møtt deg!)

Og dette kan folk som ikke kjenner deg si, jeg kan si uendelig mye mer Du vet det nok innerst inne uansett, så orker ikke ramse opp alt

Jeg har missunt deg opp til fler ganger, du står på, jobber for det du virkelig tror på. Tenk hvor mange hindringer du har møtt på i din vei, allikevel er du snart utdannet og jobben din er noe det står stor respekt av (både den du har og den du får) For et år siden bare, skulle man virkelig ikke tro det, men du har virkelig stått på og fått deg som du vil

Om det hjelper på, har jeg aldri noen gang (og kommer antaglig aldri til å få) noen overraskelses-gave fra S, aldri blomster eller noe. Selvom jeg støtt og stadig kommer hjem med filmer, spill og tegneserier til han. Han er bare ikke sånn, og jeg tror ikke jeg noen gang klarer å forandre det eller. Liker han forsåvidt som han er allikevel

Iallefall, du er fantastisk

Jeg er alltid her om du trenger å , uansett når det er

[Envy]

Så søte og gode og snille dere er! Hva skulle man gjort uten KG?

Er fremdeles lei meg. Har sett film nå, og har hatt det hyggelig. Tror han har litt dårlig samvittighet, begynte å skylde på all jobbingen, og at det egentlig ikke er valentines før på mandag, så da kommer han vel hjem med en kvast på mandag til unnskyldning.

Når det gjelder søsken er jeg fremdeles lei av dem. Er så lei av å høre fra mamma og pappa hele tiden om hvor fantastiske disse søskenene mine er, som får til alt, og har alt og kan alt Jeg er den eneste i familien som har katt da, og alle synes hun er så søt og nydelig (hun er jo ofte med til mine foreldre). Nå skal jeg søren ikke få har DET i fred en gang nå, nå vil jo selvfølgelig den mest vellykkede og fantastiske av mine søsken gå til anskffelse av katt også, siden Smula er så søt Så da får vel de en liten kattunge, og da er vel selvfølgelig den nye kattungen verdens nydeligste..

Skulle ønske det gikk an å utelukke seg fra familien en stund, bare for å slippe å strebe for å prøve å oppnå alt det mine søsken har og kan.

Gleder meg til å møte tantebarna i morra da, kan jo ikke nekte for det. Liker jo veldig godt å omgås barn. Hadde det bare ikke vært det presset for å "ta igjen" alle disse søskenene mine så Tenk når jeg får barn da.. DET blir jaggu spennende for foreldrene mine, som har så sinnsykt mange barnebarn fra før, for dem blir det vel bare enda en julegave å punge ut til

Jeg hater å være sist!! Og så trigt som alt skal gå blir jeg vel sist i svigerfamilien også.. Jo, også er jeg tante til ei som blir 18 i år, så populært som det er å være ung mor i våre dager skal man vel f*en ikke se bort ifra at mine foreldre blir oldeforeldre før det kommer noe fra denne kanten

[Gjest Purple Haze]

Kjære deg

Først og fremst tenker jeg at du ikke bør sammenlikne deg med søsknene dine. Du er deg, og er unik i deg selv. Du har dine styrker og fordeler, som ingen av dem har. Jeg er sikker på at foreldrene dine er minst like glad i deg som i alle de andre. Du er jo minstebarnet

Og når det gjelder kjærester som ikke skjønner dameting....vel, hva skal man si? Noen ganger får man bare lyst til å filleriste dem! Men uansett, så er jeg sikker på at han syns du er verdens mest fantastiske

[Gjest Katee]

Det er helt naturlig å gå lei sine søsken, men når det gjelder å utelukke og distansere seg fra dem, så har det sine fordeler og ulemper. Det kan være godt for en liten stund, men ikke steng dem ute for alltid. Da vil jeg heller foreslå at du forsøker å ta det opp med dem. Jeg vet det er vanskelig

Jeg forstår hvordan du føler det (virkelig!) - men det å misunne og være sjalu på dem er ikke godt for deg. Og vit at alt er ikke så rosenrødt som det noen ganger ser ut som. De har sine problemer og kanskje helt uten at du vet det, så misunner de deg for noe også.

Dine foreldre elsker deg! Hvordan kan man unngå å bli glad i deg?

[Gjest Mahareth]

Vet du, sånn er det for alle søskenflokker. Det er likt i min, jeg føler ofte at jeg er den som er minst vellykket av en eller annen sær grunn. Samtidig vet jeg at de fleste av mine søstre tenker det samme, og det er vel ikke mulig at vi alle har rett i det?

Håper du gikk i familieselskapet, og at du faktisk hadde det hyggelig.

Du er en flott kvinne, og hver gang jeg leser noe av det du har skrevet blir jeg slått av hvor fantastisk du egentlig er, Envy. Du har kommet gjennom utrolig mye, og du fortsetter triumfferden din. At du er på aap betyr da egentlig ingenting? Du tar en utdannelse du interesserer deg for og du kommer til å få en jobb du trives i etterpå!

Og vet du hva? Du er 22 år, du har ikke dårlig tid med å få barn. At du er sist i søskenflokken din er ikke fordi du ikke passer bra til å bli mor, men fordi du er yngst

Du har masse å gi, og det forsvinner ikke om du venter litt til

[Envy]

Dere er noen reflekterte damer, og det har rett i veldig mye Koselig å komme inn å lese noen oppmuntrende ord. Er så ustabil som en atombombe humørmessig om dagen :gjeiper:

Vi dro nå ihvertfall i familieselkapet. Var en liten tur innom svigers først. Synes det er så godt å være der, har verdens beste svigermor!

Så dro vi i familieselskapet hos mine, og det var jo selvfølgelig kjempekoselig. De er jo kjempekoselige alle sammen, virkelig. Det er ikke det. Er vel bare lei av å være yngst, og liksom være den eneste som ikke har etablert seg. Synes det er tungt, for man drukner liksom litt. Føler at jeg ikke er så "viktig" som alle disse andre. Det er selvfølgelig ikke demmes feil. Barna er selvfølgelig fokuset i sånne selskaper, og da har jeg virkelig ingenting å bidra med, faller liksom litt utenfor og sitter bare der.

Alt er bra mellom meg og K igjen da, og det er godt Er så glad jeg har han!

Nå skal jeg snart hoppe i dusjen, så står pizza på menyen før det er natta

[Gjest Katee]

Godt å høre at det er bra mellom K og deg og at du gikk i selskapet. Du er tøff og god du!

[Gjest Mahareth]

Godt at alt ordna seg :klemmer:

[Inwe]

Så bra at alt er fint mellom deg og K igjen

Når det gjelder alt det andre, er jeg veldig enig i det som står her. Husk på at du ikke bare er yngst, du er veldig mye yngre enn de andre også Dermed er du selvfølgelig sist ute, du kunne jo ikke vært først, da ville du jo fått barn når du var 4

Og ang om foreldrene dine blir glad for en til og ikke tenker på det som en ekstra julegave: Foreldrene dine har for det første god nok råd til at jeg tror ikke gaver er et veldig stort problem. For det andre er du den eneste biologiske til din far, og det er nok utrolig stort for han. Virker iallefall på meg som om du er et hjertebarn der

Og alt til sin tid. Tenk, du har kommet mye lengre enn meg i planleggingen av fremtiden. S er jo eldre en K, på den måten burde jo vi vært lenger enn dere. Når dere først har giftet dere og fått kjøpt hus kommer det nok barn på rullende bånd

[Envy]

Takk snille!

Jeg driver å styrer med noe for tiden, orker ikke fortelle nå. Orker ikke dagboksnoke heller Jeg må fortelle senere!

[Inwe]

Går det bra?

[Envy]

Ja, vi har bare fått en kjempeoverraskelse som trenger å fordøyes!

[Inwe]

Åj, nå kjenner jeg at jeg ble nysgjerrig Bare å ringe når du føler for å dele

[Envy]

sender deg en PM!

[Envy]

Da var det om å gjøre å få fotfeste igjen..

I går tok jeg en test fordi mensen var 11 dager forsinket. Jeg tok testen og la den fra meg. Vasket meg på hendene osv. Regnet jo med at den skulle være negativ som alltid, så stresset ikke noe med det. Skal si jeg holdt på å få hjerteinfarkt da jeg så på testen etter ca 5 min og oppdaget en svak svak strek nr 2. Jeg spurte K for sikkerhetsskyld om han så det samme som meg, det gjorde han.

Skal si det fløy mange tanker gjennom hodene våre i går kveld, og vi hadde litt av en oppvask. Han ble livredd og ville at jeg skulle ta abort, det nekter jeg å ta, rent prinsippielt og fordi jeg rett og slett ikke har lyst. Det endte med at vi ikke snakket noe særlig mer sammen og han gikk å la seg.

I dag blør jeg, og blør, og blør, og blør

Jeg tenkte ikke ikke på annet enn den testen i går, kunne ikke skjønne, det måtte være for godt til å være sant.

Livet føles fryktelig meningsløst.