Hjemmeværende

[AnonymBruker]

Du misforsto meg. Mannen din kunne ha tatt hele permisjonen omså, med unntak av de første 6 ukene som er forbeholdt mor. Så hvorfor du skulle tryppe rundt med dårlig samvittighet kan ikke jeg fatte. Kunne ikke dere da bli enige om en 50/50 fordeling eller kanskje tidskonto? Er det du selv som har dårlig samvittighet eller er det mannen din som har fått deg til å tvile på din rett til permisjon?

Vi delte ca 50/50 (igjen: hvorfor antar du automatisk noe annet?)

Og jeg "krøp ikke rundt med dårlig samvittighet". Jeg satt bare ikke på en høy hest og påstod at jeg ikke skulle gjøre husarbeid pga jeg fikk permisjonspenger (jeg ser liksom ikke helt den sammenhengen, uansett).

For oss var det veldig logisk at den som var hjemme skulle prøve å få gjort en del husarbeid. Om ikke i løpet av dagen, så i det minste etter at den andre kom hjem og tilbragte tid med barnet.

[Shade]

Hehe jeg satt ikke akkurat på en høy hest jeg heller Men så lenge han ikke forsørget meg så jeg ingen grunn til at husarbeidet plutselig skulle være min jobb. Men vi er enige om dette så det er ikke noe problem for oss.

Og så lenge dere er enige om at den som er ute i permisjon tar husarbeidet så er det jo kjempefint det og

Alle må få lov til å gjøre ting på sin måte, det viktigste er at de som skal leve med det er fornøyde

[AnonymBruker]

Hehe jeg satt ikke akkurat på en høy hest jeg heller Men så lenge han ikke forsørget meg så jeg ingen grunn til at husarbeidet plutselig skulle være min jobb.

Så hvor god tid man har, har ingenting med saken å gjøre? Det er hvor mye penger man tjener som avgjør om man skal gjøre husarbeid eller ei?

Siden jeg tjener mer penger enn mannen og vi har felles økonomi, burde jeg altså i følge din logikk kreve at han gjorde mer av husarbeidet pga jeg "delvis forsørger ham"?

Jeg mener poenget er at begge skal bidra til fellesskapet, jeg. Så jeg synes det virker litt rart å fortsette på samme måte som når begge er i jobb i hele permisjonen. Da blir det jo litt luksustilværelse å ha permisjon (og vi kjempet som sagt nok om den permisjonene fra før, så vi hadde ikke noe behov for å lage den ennå mer attraktiv).

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende pga sykdom.

Jeg føler at jeg bør gjøre mesteparten av husarbeidet siden mannen min jobber mye og dermed sørger for at økonomien vår går rundt (vi har delt økonomi), men som sagt så er det en grunn til at jeg er hjemme, så jeg har ikke muligheten til å gjøre så mye.

Vi er enige om at jeg skal gjøre det jeg kan (og det vil si at jeg fortsatt skal ha overskudd til å gjøre ting jeg liker i tillegg), og så skal han ta det han orker etter jobb.

Man rydder opp etter seg selv, mitt hovedansvar er klesvask og han lager middagen.

Det funker som regel ganske greit, så lenge ikke jeg er ekstra dårlig og han jobber mye overtid, da kan det fort bli litt shabby hjemme...

[Jade]

Når jeg hadde permisjon, så tok jeg meg av baby, fikk meg litt søvn hvis jeg hadde sovet lite om natten, lagde mat, og tok det husarbeidet jeg fikk tid til. Da fikk vi tid til mer familietid og andre ting når han kom hjem.

[Gjest AnneShirley]

Når jeg hadde permisjon, så tok jeg meg av baby, fikk meg litt søvn hvis jeg hadde sovet lite om natten, lagde mat, og tok det husarbeidet jeg fikk tid til. Da fikk vi tid til mer familietid og andre ting når han kom hjem.

Samme her

[Shade]

Så hvor god tid man har, har ingenting med saken å gjøre? Det er hvor mye penger man tjener som avgjør om man skal gjøre husarbeid eller ei?

Siden jeg tjener mer penger enn mannen og vi har felles økonomi, burde jeg altså i følge din logikk kreve at han gjorde mer av husarbeidet pga jeg "delvis forsørger ham"?

Jeg mener poenget er at begge skal bidra til fellesskapet, jeg. Så jeg synes det virker litt rart å fortsette på samme måte som når begge er i jobb i hele permisjonen. Da blir det jo litt luksustilværelse å ha permisjon (og vi kjempet som sagt nok om den permisjonene fra før, så vi hadde ikke noe behov for å lage den ennå mer attraktiv).

Hehe en liten kverulant eller hva? Nei, jeg synes ikke at din mann skal gjøre mer enn deg fordi du tjener bedre. For øvrig har vi delt økonomi i den grad det spiller noen rolle. Og vi har heller ikke kjempet om permisjonen så det er ikke noe poeng for oss å gjøre den mer uattraktiv.

Jeg og min samboer synes rett og slett bare at det ikke skal være sånn at den som er hjemme og tar seg av barna skal ha hovedansvaret for husarbeide og.

For øvrig må jeg bare gjenta meg selv: Alle må få lov til å gjøre ting på sin måte, det viktigste er at de som skal leve med det er fornøyde Så lenge du og dine er fornøyd med deres måte å gjøre det på og vi er fornøyd med våres måte å gjøre det på er alt som det bør være

[Jade]

Så lenge den hjemmeværende synes det er greitt å gjøre husarbeide, og hun/han ikke blir jobbende med husarbeide til langt på kveld pga at babyer/studier/andre viktige ting har tatt opp hele dagen, så må vel det være greitt

[Lyra]

Metemor:

Så han satt på ræva hele dagen mens du var på jobb og jobbet? Og når du kommer hjem, så delte dere på alt? Hallo? Hvorfor satte du ikke foten ned? Det kunne jo tenkes at DU trengte å slappe av litt også?

Vel, i hovedtrekk: ja. Det var en stund veeeldig lite ble gjort i huset fordi jeg var for sliten og da ble det ikke gjort, alt som har vært mine oppgaver (vi har i utgangspunktet delt ganske rettferdig) ble sjelden gjort. En dag kunngjorde han at "nå skal vi ha ryddedag" før jeg skulle på senvakt. Jeg sa som sant er at det kan jeg ikke hvis jeg skal orke jobben... Fikk da beskjed om at klarte jeg 8 timer på jobb så klarte jeg da 10 minutters rydding Det har bedret seg nå da heldigvis... Å sette foten ned funker ikke, han er som en toåring på det punktet: ingen skal fortelle han hva han skal gjøre... Uff, høres ut som en fæl mann, men har en ikke det altså.

[barnehagetanten]

Jeg har tidvis vært hjemmeværende med små barn utover lønnet permisjon. I de periodene har det vært mest naturlig at jeg gjorde mer enn mannen. Nå jobber min mann mer enn 100% og jeg jobber 100%, men det er nok meg som tar det meste husarbeidet hjemme fortsatt. Men det gjør meg ikke noe; da jeg sjelden klipper plen, vasker bil, tømmer aske fra ovnen etc. Vi er nok litt "gammeldagse" i fordelingen; men trives begge to med å ha det slik. Men han hjelper til om jeg ber om det, og middagsmatlaging er han er kløpper på.

[Arkana]

Jeg synes det er naturlig at jeg som er hjemme gjør det meste av husarbeidet, selv om hovedarbeidet mitt jo er å passe på og underholde sønnen vår. Jeg synes ikke det er noe problem å få tid til litt vasking, rydding og klesvask innimellom leking og alt det andre. Sønnen vår klarer fint å leke litt alene, og jeg synes til og med det er viktig at barn lærer å underholde seg selv. Alt som ikke kan gjøres på dagtid, men må gjøres på ettermiddag/kveld deler vi imidlertid på. Dvs i hovedsak middags- og kveldsmatlaging og oppvask. I tillegg gjør han det meste av hagearbeid og det som har med bilen å gjøre. I helger og ferier deler vi naturlig nok på absolutt alt, også det jeg vanligvis gjør alene i hverdagene. Jeg synes dette er helt naturlig. Jeg hadde syntes det var helt bak mål om jeg skulle spare husarbeid til kvelder og helger slik at han kunne ta 50% av det, samtidig som det er like rart om jeg skulle gjort 100% av husarbeidet også på kveldstid og i helger og ferier.

[Anglofil]

Den som er hjemme gjør mest, med mindre det er ting som tilsier at det ikke går, f.eks ved kronisk sykdom hvor man omtrent ikke kommer seg opp av senga. Jeg jobber 50% ved siden av fulltidsstudier, kjæresten studerer bare, ergo blir det også han som må gjøre størstedelen av arbeidet hjemme. Og nei, jeg jobber ikke bare fordi det er gøy og for å skyve husarbeidet over på han, men fordi jeg er den i husholdningen som kan jobbe, og jobben er ganske nødvendig.

Mvh Yvonne

Endret 21. september 2010 av Yvonne