Hjemmeværende

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke hjemmeværende selv, hvertfall ikke enda.

Men dere som er hjemmeværende? Hvordan er det? Og hva krever dere av mannen/damen?

[Gjest damen]

Hva mener du med "krever"? Høres veldig agressivt ut...

Om jeg hadde valgt å være hjemmeværende og latt mannen forsørge meg så hadde jeg forventet at han holdt meg med de pengene jeg hadde behov for og betalt for alt i huset.

selv hadde jeg påtatt meg "husmorrollen" og dermed tatt min del av arbeidet.

Utover det? Hva mener du egentlig?

Jeg hadde ikke "krevd" at han i tillegg til å forsørge meg skulle ta halvparten av husarbeidet og handle mat på vei hjem fra jobb.

Hadde jeg derimot vært hjemme i lønnet permisjon av noe slag så hadde jeg ikke vært noe "husmor" utover det som ville vært naturlig at jeg gjorde. Svangerskapsperm f.eks er ingen latmannspermisjon.

[Gjest imli]

Hva mener du med "krever"? Høres veldig agressivt ut...

Om jeg hadde valgt å være hjemmeværende og latt mannen forsørge meg så hadde jeg forventet at han holdt meg med de pengene jeg hadde behov for og betalt for alt i huset.

selv hadde jeg påtatt meg "husmorrollen" og dermed tatt min del av arbeidet.

Utover det? Hva mener du egentlig?

Jeg hadde ikke "krevd" at han i tillegg til å forsørge meg skulle ta halvparten av husarbeidet og handle mat på vei hjem fra jobb.

Hadde jeg derimot vært hjemme i lønnet permisjon av noe slag så hadde jeg ikke vært noe "husmor" utover det som ville vært naturlig at jeg gjorde. Svangerskapsperm f.eks er ingen latmannspermisjon.

Må berre kommentere det - det blir ein "latmannspermisjon med ein gong lønna perm er over, eller?

Eg syns det er naturleg at den som er heime gjer størstedelen av husarbeidet, men ikkje alt.

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende, men jeg forventer faktisk at mannen min rydder etter seg selv. Skittentøy skal i kurven på badet, søpla i søppeldunken etc. Jeg går ikke rundt og plukker opp etter en voksen mann, rett og slett. Det handler om grunnleggende respekt for meg, rett og slett. Ellers gjør jeg det meste, men han dør ikke av å måtte handle innimellom, brette tøy eller støvsuge av og til. Nå når jeg er høygravid merkes det godt at han ikke er vant til å gjøre regelmessig husarbeid, så ting hoper seg opp fordi jeg ikke kan gjøre alt pga komplikasjoner. Ser vi må jobbe litt med den litt slappe holdningen han har fått.

Som sagt, jeg er ikke noe 24/7 tjener/hushjelp/slave.

[Jade]

Enig i at den som er hjemme kan ha full arbeidsdag hjemme med evt. barnepass og husarbeide og matlaging. På den måten blir det litt fritid for begge når mannen kommer hjem. Istedet for at han skal ta "sin halvpart" når han kommer hjem. Mens kona har slappet av mye av dagen hjemme.

Men som hun over er inne på; det blir bare dumt hvis mannen slenger de skitne klærne på gulvet ved siden av skittentøyskurven, slik at "husmor" skal plukke de opp og putte de i skittentøyskurven. (osv)

Endret 17. september 2010 av Jade

[Independent_]

At han får seg en jobb.

[Gjest Gjest]

Jeg gjør alt av husarbeidet! Men jeg klipper ikke plenen

Jeg forventer at han rydder opp etter seg. At klær blir lagt i kurven, at han rydder bort glass og tallerkner, og generellt er ryddig

[AnonymBruker]

Jeg har vært hjemmeværende i flere runder.

1) Jeg var student som ikke fulgte forelesninger, han hadde (og har) fast skiftarbeid.

Jeg gjorde da alt av husvask, støvsuging, klesvask osv, altså ting det er praktisk å holde på med når en er hjemme alene og har hele dagen foran seg. Matlaging, matinnkjøp og snømåking/plenklipping tok han seg av, siden han liker det/er flinkere til det enn meg. Sengetøyskift gjorde vi sammen, og han rydda selvsagt i sitt eget skittentøy, egne kopper osv.

2) Jeg var gravid og fortsatt hjemmeværende student. Da gjorde han det aller meste, siden jeg stort sett enten lå på sofaen og sov, eller spiste taco.

3) Vi hadde begge foreldrepermisjon, altså vi var begge hjemme i 9 mnd (jeg var fortsatt hjemmeværende student). Da gjorde han det meste av husarbeid, ettersom at jeg brukte en del tid på studier, førerkortet, og ellers var veldig sliten. Han var fantastisk med både barn og hus.

Konklusjon: Vi har gjort vårt når den andre ikke har hatt tid/energi, og kommunikasjon/forståelse er selvsagt stikkordet.

Du TS som lurer på hva vi "krever" av mennene våre, bør ta noen runder med deg selv og vurdere hvordan du egentlig forholder deg til mannen din!

(Hilsen sikkert kvalmende lykkelig, men det kan du også bli hvis du begynner å spille på lag med mannen din.)

[Lyra]

Nå har samboeren min vært arbeidsledig siden mai, og jeg lager like mye middag som han, har ryddet og vasket hus sammen med han (pussig nok bestemte han seg alltid for å vaske hus når jeg var hjemme, kom aldri hjem til nyvasket hus), stort sett gjort like mye som da han var i arbeid, pluss at jeg tar meg av mesteparten av handlingen siden jeg har tatt det på veien hjem fra jobb. Og dette har vært i tillegg til at jeg er gravid og sliter med bekkenløsning, har da kranglet meg til å ikke støvsuge og vaske gulv, men ellers har jeg gjort like mye som før helt til jeg ble 100% sykemeldt med beskjed om å holde sofaen. Og enda tar jeg det husarbeidet jeg kan og lager middag. Så når jeg har permisjon og han (forhåpentligvis) komer seg ut i arbeid igjen har jeg faktisk ingen betenkeligheter med å "kreve" av han skal gjøre sitt selv om han jobber, for jeg har da tross alt baby å ta meg av også....

[Shade]

Hvis man er hjemmeværende husmor/husfar på fast basis og den andre parten har ansvar for å tjene pengene synes jeg det er naturlig at man gjør mesteparten av husarbeidet.

Men, når jeg var ute i permisjon betalte jeg fortsatt halvparten av utgiftene så jeg så ingen grunn til å gjøre noe nevneverdig mer i huset, jeg tok meg av barna og hadde middag klar på bordet når sambo kom hjem fra jobb og det var stort sett det. Men nå hater jeg riktig nok husarbeid

[Jade]

Metemor:

Så han satt på ræva hele dagen mens du var på jobb og jobbet? Og når du kommer hjem, så delte dere på alt? Hallo? Hvorfor satte du ikke foten ned? Det kunne jo tenkes at DU trengte å slappe av litt også?

Endret 20. september 2010 av Jade

[AnonymBruker]

Men, når jeg var ute i permisjon betalte jeg fortsatt halvparten av utgiftene så jeg så ingen grunn til å gjøre noe nevneverdig mer i huset

Jo, men det kunne jo like gjerne vært han som var hjemme. Permisjonen er jo ikke "mors" den er et gode til familien. De pengene du fikk utbetalt var altså ikke noe du hadde "tjent", men noe dere som familie fikk for at den ene skulle få være hjemme med barnet.

Jeg følte i alle fall at all tiden jeg var hjemme i permisjon var tid jeg "tok fra mannen", så jeg tok det som en selvfølge at jeg skulle bidra så godt jeg klarte med alt husarbeidet. Det samme forventet jeg av ham når han hadde permisjon.

[Gjest damen]

Jeg følte i alle fall at all tiden jeg var hjemme i permisjon var tid jeg "tok fra mannen", så jeg tok det som en selvfølge at jeg skulle bidra så godt jeg klarte med alt husarbeidet. Det samme forventet jeg av ham når han hadde permisjon.

Hæ?? Det er det rareste jeg har hørt. Tok fra han?

Hva mener du; at du med nebb og klør kjempet for å karre til deg alle permisjonsukene mens han slet og jobbet i gruva for å brødfø de hjemme?

Om mannen din hadde vært interessert i å ta permisjonen ut over de morsberettigede 6 ukene så hadde han vel sagt ifra, hadde han ikke?

Svangeskapspermisjonen er for at mor eller far skal være hjemme med barnet sitt; ikke for at en evt partner skal ha hushjelp, at noen skal "ta over ansvaret" for A/S Heimen eller for at noen skal være hjemme og realisere seg selv.

[Shade]

Jeg har ikke sagt at permisjon på generell basis er "mors" men den delen av permisjonen vi var blitt enig om at jeg skulle ta var min, og de pengene jeg fikk da var beregnet ut fra min lønn og var mine permisjonspenger.

Den permisjonen han har nå er hans, pengene han får er beregnet ut fra hans lønn og er hans permisjonspenger.

Og jeg forventer på ingen måte at han skal gjøre mer i huset enn jeg gjorde, som oftest drar han ut til foreldrene sine så i motsetning til meg har han til og med så godt som aldri middag til meg når jeg kommer hjem :gjeiper: (uten at det gjør meg det minste)

Jeg følte heller aldri at jeg tok noe tid fra mannen fordi vi var blitt enige om hvordan vi skulle fordele det sammen, jeg pushet faktisk på han 2 uker mer enn han egentlig hadde tenkt seg

[AnonymBruker]

vi er hjemme begge to nå. Han har pappa-perm, jeg har ferie etter svangerskapsperm.

Vi deler på ALT av oppgaver, også tar vi like mye "fri" for trening, pc, osv

[AnonymBruker]

Om mannen din hadde vært interessert i å ta permisjonen ut over de morsberettigede 6 ukene så hadde han vel sagt ifra, hadde han ikke?

Han ville ha mer enn de 6 ukene, noe han da selvfølgelig også hadde (hvorfor i alle dager gikk du ut i fra noen annet?!?)

Så hos oss var det en fordeling av permisjon der vi BEGGE hadde veldig lyst til å være mest mulig hjemme. Så det at tiden jeg var hjemme var tid jeg "tok fra han" var i høyeste grad reelt.

Og ja, det er for barnets skyld. Men jeg synes jo man bør yte så mye man kan slik at hele familien får glede av permisjonen, ikke bare den som er så heldig å være hjemme akkurat der og da.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sagt at permisjon på generell basis er "mors" men den delen av permisjonen vi var blitt enig om at jeg skulle ta var min, og de pengene jeg fikk da var beregnet ut fra min lønn og var mine permisjonspenger.

Jo, men det kunne som sagt like gjerne vært han som var hjemme og fikk sine permisjonspenger beregnet ut fra sin lønn. Slik sett var det ikke du som "tjente" disse pengene du fikk mens du var hjemme. Det er familien som får pengene og du som da var så heldig å få benytte deg av det godet det er å være hjemme i permisjon.

Jeg følte heller aldri at jeg tok noe tid fra mannen fordi vi var blitt enige om hvordan vi skulle fordele det sammen, jeg pushet faktisk på han 2 uker mer enn han egentlig hadde tenkt seg

Dette blir jo noe ganske annet enn der man har en mann som ønsker å få så mye permisjon som bare mulig (noe som var mitt utgangspunkt).

[Shade]

Jo, men det kunne som sagt like gjerne vært han som var hjemme og fikk sine permisjonspenger beregnet ut fra sin lønn. Slik sett var det ikke du som "tjente" disse pengene du fikk mens du var hjemme. Det er familien som får pengene og du som da var så heldig å få benytte deg av det godet det er å være hjemme i permisjon.

Dette blir jo noe ganske annet enn der man har en mann som ønsker å få så mye permisjon som bare mulig (noe som var mitt utgangspunkt).

Han er jo som sagt hjemme han og Men jeg antar vi bare har forskjellige måter å betrakte det på. For oss var og er permisjonspengene erstatning for lønn for den som er hjemme med barnet, uavhengig om det er mor eller far.

Om andre velger å se på det på en annen måte er selvfølgelig det helt greit

[Gjest damen]

Han ville ha mer enn de 6 ukene, noe han da selvfølgelig også hadde (hvorfor i alle dager gikk du ut i fra noen annet?!?)

Så hos oss var det en fordeling av permisjon der vi BEGGE hadde veldig lyst til å være mest mulig hjemme. Så det at tiden jeg var hjemme var tid jeg "tok fra han" var i høyeste grad reelt.

Du misforsto meg. Mannen din kunne ha tatt hele permisjonen omså, med unntak av de første 6 ukene som er forbeholdt mor. Så hvorfor du skulle tryppe rundt med dårlig samvittighet kan ikke jeg fatte. Kunne ikke dere da bli enige om en 50/50 fordeling eller kanskje tidskonto? Er det du selv som har dårlig samvittighet eller er det mannen din som har fått deg til å tvile på din rett til permisjon?

Dette lukter fishy.

[Gjest damen]

Hva med tiden han var hjemme? "Tok du den fra" han, eller?

Beklager om jeg spør mye, men dette klarer jeg ikke å forstå.