Foreldremøter o.l. etter samlivsbrudd

[Gjest Gjest]

Mannen min gikk fra meg og fant seg en annen dame i sommer. Jeg har naturlig nok hatt det helt jævlig. Jeg elsket han over alt, og ble helt knust. Endelig går det litt bedre, men jeg treffer han aldri og vil ha minst mulig med han å gjøre.

Så kommer problemstillingen med foreldremøter i barnehagen. Han vil gå på alle, men jeg foreslår at vi går på annethvert. Han blir sur/skuffa, og sier at jeg ikke kan nekte han å gå på foreldremøtene i barnehagen til hans sønn. Og jeg forstår jo det, men jeg orker ikke å se han annenhver mnd!! Og han har i tillegg behandla meg dårlig og vært slem mot meg etter bruddet, så jeg vil forholde meg minst mulig til han.

Hvordan har dere andre løst dette, og hva slags råd han dere gi meg?

[Gjest Montefalco]

Mannen min gikk fra meg og fant seg en annen dame i sommer. Jeg har naturlig nok hatt det helt jævlig. Jeg elsket han over alt, og ble helt knust. Endelig går det litt bedre, men jeg treffer han aldri og vil ha minst mulig med han å gjøre.

Så kommer problemstillingen med foreldremøter i barnehagen. Han vil gå på alle, men jeg foreslår at vi går på annethvert. Han blir sur/skuffa, og sier at jeg ikke kan nekte han å gå på foreldremøtene i barnehagen til hans sønn. Og jeg forstår jo det, men jeg orker ikke å se han annenhver mnd!! Og han har i tillegg behandla meg dårlig og vært slem mot meg etter bruddet, så jeg vil forholde meg minst mulig til han.

Hvordan har dere andre løst dette, og hva slags råd han dere gi meg?

[Gjest Montefalco]

Mannen min gikk fra meg og fant seg en annen dame i sommer. Jeg har naturlig nok hatt det helt jævlig. Jeg elsket han over alt, og ble helt knust. Endelig går det litt bedre, men jeg treffer han aldri og vil ha minst mulig med han å gjøre.

Så kommer problemstillingen med foreldremøter i barnehagen. Han vil gå på alle, men jeg foreslår at vi går på annethvert. Han blir sur/skuffa, og sier at jeg ikke kan nekte han å gå på foreldremøtene i barnehagen til hans sønn. Og jeg forstår jo det, men jeg orker ikke å se han annenhver mnd!! Og han har i tillegg behandla meg dårlig og vært slem mot meg etter bruddet, så jeg vil forholde meg minst mulig til han.

Hvordan har dere andre løst dette, og hva slags råd han dere gi meg?

Forstår at det er sårt for deg, men det er ikke så dumt at begge går på foreldremøter m.m. Det beste er jo at dere samarbeider mest mulig om barnet.

For øvrig en litt annen problemstilling enn det man plier å lese om. Stort sett hørr man om menn som ikke bryr seg om barnet etter samlivsbruddet. Vær heller glad for at det ikke er det som er tilfellet.

[ferdig]

så du lar dinne egne egoistiske tanker og følelser gi de som jobber med dit barn ekstra arbeid?

her er det ikke barnets beste nei, MIT beste, bare MIT beste hele j**la tiden! skal du ha ansvar for et barn burde du jaggu oppføre deg voksent også mener nå jeg.

[Gjest brutal_mann]

Tja... Du har ikke annet valg enn å legge frem problemstillingen på en åpen og ærlig måte. Menikke ta den biten om at han behandlet deg stygt, det blir det bare sure miner av. Men fortell om hvor såret du er, og hvor vondt det er. Be han balansere deres sønns rettigheter og behov opp mot at deres felles sønn også trenger en fungerende mor. Legg gjerne til at ett sammarbeid vil være noe som tjener dere alle tre.

[Piper]

Du må jo forholde deg til han, når du skal gi han et referat fra møte. Det beste dere kan gjøre er å få til et godt samarbeid når det gjelder barnet, og det er da ikke så mange møter i løpet av et år i barnehagen at du ikke kan klare det. Regner med at du møter han oftere i forbindelse med henting av barnet i helger ol.

Selv om han har gjort deg vondt, må du finne en måte takle dette på som ikke går ut over barnet deres.

[Gjest damen]

Dette er en av de kjipe tingene som følger med det å bli "voksen". Om du skal kunne ha barnets beste i fokus så nytter det ikke å sitte å grue seg for å møte ex´en hver 2.måned. Det er ikke mye engang, så jeg ser for meg at du kan klare å svelge stoltheten din såpass de få gangene i året det er snakk om.

Om du vil ha et ok samarbeide med barnets far så må du være i stand til å se videre og la fortid være fortid. Såvidt jeg kan lese ut av innlegget ditt er det ikke snakk om abuse i noen former, men en såret stolthet og ting som har blitt gjort og kanskje sagt i en opphetet bruddfase.

Det er ingen forbrytelse å finne seg en ny partner, selv ikke om du er i et forhold allerede. Om en stund er det du som har ny partner og ex´mannen din som lurer på om alle reglene du lagde for han gjelder for deg nå...

Om det er så utrolig vanskelig å se ex´en på foreldremøte hver 8.uke så er det kanskje en idè at han (som virker som han har kommet seg videre og er klar til å starte livet på ny og ta stor del i barnets liv) går på foreldremøtene og du sitter hjemme og furter?

[Far til 2]

Jeg er også en far som ble nektet adgang på foreldremøter. På skolen har jeg derfor i flere år blitt orientert av lærer pr.tlf fordi ex'en ikke ønsket å ha meg tilstede.

I barnehagen ble jeg valgt inn i styret/foreldreutvalg fordi andre foreldre, inkl. min ex, ikke ville inn i styret/foreldreutvalg (det var et av de få foreldremøtene jeg var på). Dette medførte at jeg ble "orientert" gjennom disse møtene eller av barnehagepersonell ved henting og bringing.

Det ville imidlertid vært bedre både for barna og for samarbeidet mellom oss foreldre om jeg hadde fått lov til å delta på foreldremøtene på lik linje med den andre forelderen.

Idag sitter vi gjerne sammen om moren velger å delta på foreldremøte.

[Gjest regine]

Tja... Du har ikke annet valg enn å legge frem problemstillingen på en åpen og ærlig måte. Menikke ta den biten om at han behandlet deg stygt, det blir det bare sure miner av. Men fortell om hvor såret du er, og hvor vondt det er. Be han balansere deres sønns rettigheter og behov opp mot at deres felles sønn også trenger en fungerende mor. Legg gjerne til at ett sammarbeid vil være noe som tjener dere alle tre.

Dette syns jeg faktisk var det beste rådet.

Det er så innmari lett å sitte på sidelinjen og si til den om har blitt forlatt og dypt såret "jamen, du MÅ jo samarbeidet blablabla". Jada - man må samarbeide, men det kan faktisk ta litt tid før man kommer dit.

Ts sier bruddet skjedde i sommer - det er ikke lenge siden! Da er det også helt legitimt at hun fortsatt sliter og ikke syns det er noe stas å forholde seg til eks i mange sammenhenger.

Forslaget om at dere går annenhver gang er faktisk et bra forslag - fordi det gir begge en tilknytning til barnehagen, samtidig som dere unngår å møtes mer enn nødvendig. Forutsetter og at begge er villig til å gi den andre en oppsummering, enten skriftlig eller muntlig.

lykke til - og det er lov å være såret og lei seg og ikke ønske noe særlig kontakt, uten at det er å være en dårlig mor!

[Gjest damen]

Det er så innmari lett å sitte på sidelinjen og si til den om har blitt forlatt og dypt såret "jamen, du MÅ jo samarbeidet blablabla". Jada - man må samarbeide, men det kan faktisk ta litt tid før man kommer dit.

Ts sier bruddet skjedde i sommer - det er ikke lenge siden! Da er det også helt legitimt at hun fortsatt sliter og ikke syns det er noe stas å forholde seg til eks i mange sammenhenger.

Don´t jump to conclusions my dear. Jeg har selv gjennomgått samlivsbrudd og ble "sviktet" som TS og mye rart ble sagt og gjort i bruddfasen og tiden etterpå. Men det er voksengreier og overhodet ingenting som jeg mente barna mine/våre skulle behøve å ta konsekvensen av.

Ser du ikke urimeligheten i dette?

"Nei, pappa såret mamma så inderlig dypt at jeg ikke vil at han skal få lov til å delta i ditt liv på andre måter enn det jeg bestemmer. Det er også jeg og min sårede stolthet som skal bestemme når jeg er klar for at pappa skal få komme mer på banen."

Si det til et barn som elsker pappaen sin på lik linje som mammaen.

TS har en voksenarena hun kan hente ut og få hjelp for sorgen og frustrasjonene sine. Hun bør søke opp de ressurser som finnes og jobbe med seg selv sånn at ungen hennes slipper å bli èn av de mange, mange som opplever at hans eller henns kontakt med far er opp til mammas "følelser".

Jeg er mor selv og skal være helt ærlig og si at det var ikke lett å bale med sterke følelser samtidig som jeg skulle være "nøytral" mot pappaen, men det er faktisk ikke bare mine barn. Jeg har ikke produsert de alene, og pappaen er en flott pappa selv om han kanskje ikke var den beste matchen for meg.

Igjen, vær voksen og ta ansvar. Legg grunnsteinen for et godt samarbeide nå. det har du alt i verden å vinne på- og ikke minst sønnen deres.

[Gjest jomfrua]

Don´t jump to conclusions my dear. Jeg har selv gjennomgått samlivsbrudd og ble "sviktet" som TS og mye rart ble sagt og gjort i bruddfasen og tiden etterpå. Men det er voksengreier og overhodet ingenting som jeg mente barna mine/våre skulle behøve å ta konsekvensen av.

Ser du ikke urimeligheten i dette?

"Nei, pappa såret mamma så inderlig dypt at jeg ikke vil at han skal få lov til å delta i ditt liv på andre måter enn det jeg bestemmer. Det er også jeg og min sårede stolthet som skal bestemme når jeg er klar for at pappa skal få komme mer på banen."

Si det til et barn som elsker pappaen sin på lik linje som mammaen.

TS har en voksenarena hun kan hente ut og få hjelp for sorgen og frustrasjonene sine. Hun bør søke opp de ressurser som finnes og jobbe med seg selv sånn at ungen hennes slipper å bli èn av de mange, mange som opplever at hans eller henns kontakt med far er opp til mammas "følelser".

Jeg er mor selv og skal være helt ærlig og si at det var ikke lett å bale med sterke følelser samtidig som jeg skulle være "nøytral" mot pappaen, men det er faktisk ikke bare mine barn. Jeg har ikke produsert de alene, og pappaen er en flott pappa selv om han kanskje ikke var den beste matchen for meg.

Igjen, vær voksen og ta ansvar. Legg grunnsteinen for et godt samarbeide nå. det har du alt i verden å vinne på- og ikke minst sønnen deres.

Jeg føler at man burde ha ett litt mer langsiktig perspektiv enn akkurat det foreldremøtet første halvår etter ett brudd.

Det handler vel så mye om respekt for hverandre og det må man ha skal en ha ett godt samarbeide. Det skader ingen om en tar litt hensyn til hverandres følelser og kanskje trår ett steg tilbake en tid for å bedre ett fremtidig samarbeid og ikke bare kjøre over såre følelser og stå på krava.

Respekt for hverandre er viktig.

[Gjest regine]

Don´t jump to conclusions my dear. Jeg har selv gjennomgått samlivsbrudd og ble "sviktet" som TS og mye rart ble sagt og gjort i bruddfasen og tiden etterpå. Men det er voksengreier og overhodet ingenting som jeg mente barna mine/våre skulle behøve å ta konsekvensen av.

Ser du ikke urimeligheten i dette?

"Nei, pappa såret mamma så inderlig dypt at jeg ikke vil at han skal få lov til å delta i ditt liv på andre måter enn det jeg bestemmer. Det er også jeg og min sårede stolthet som skal bestemme når jeg er klar for at pappa skal få komme mer på banen."

Si det til et barn som elsker pappaen sin på lik linje som mammaen.

Nei - fordi det ikke er noen urimeligheter der. Dette handler faktisk om at de voksne godt kan ta hensyn til hverandre. Når forslaget til ts er at de går annenhver gang så viser det en stor vilje til å se at også far har en rolle overfor barna og har behov for kontakt med bhg.

De fleste som har vært gjennom mer eller mindre stygge brudd forstår og aksepterer at ting tar tid. Det betyr jo overhode ikke at man for all framtid skal hate sin eks.

Igjen, vær voksen og ta ansvar. Legg grunnsteinen for et godt samarbeide nå. det har du alt i verden å vinne på- og ikke minst sønnen deres.

Men det er nettopp det ts gjør. hun forsøker faktisk å gjøre en vanskelig situasjon litt lettere. Som jomfrua også påpeker - dette handler om NÅ - ikke om all bhg/skoleframtid for barna.

Samarbeid er også en to-veis ting - man kan faktisk kreve av faren at han også tar ansvar for dette....

[AnonymBruker]

Skjønner det er sårt for deg. Å at du helst vil unngå det. Men han er foreldre, og selv om han var en dritt mot deg, vil han følge opp barna sine, som er bare positivt. For barnet ditt er ikke stort nok til å forstå situasjonen, å det er nok mange år til den blir så stor at den kan forstå hvordan det er for deg. For barnet er dere bare mamma og pappa, som ikke lenger bor sammen. Og dessuten regner jeg med du må se far ofte likevel, regner med far har samværsrett og derfor henter og leverer barnet et par ganger i måneden hos deg? Du må jo se han uansett. Enten du vil eller ikke. Men jeg skjønner deg veldig godt, jeg hadde heller INGEN interesse av å se min ex som behandla meg som dritt. Og vi hadde deltidsjobb på samme plass, vi var begge studenter. Heldigvis ble vi aldri satt opp på samme vakt etter det, så jeg slapp å se han. Men vi hadde jo ingen barn sammen og da går det ant.

[Gjest Gjest]

Ts her. ja, det har vært et stygt brudd, og jeg har akkurat kommet meg på beina igjen. Men det er så forbanna vondt å se han.

Jeg tenkte på annethver foreldremøte, det vil jo også si at jeg går glipp av foreldremøter. Ikke at jeg nekter han Om en stund vil det forhåpentligvis gå mye bedre å samarbeide.

Vi hadde en avtale (prata om det når vi var i mekling) om at vi ikke skulle involvere ungen i evt forhold med det første, og ikke før det ble seriøst. Eksen involverte ungen vår i ei dame fra den mnd jeg flytta ut. de har gjort ting sammen i helgene som en happy family. jeg synes det er så drøyt jeg sliter så veldig med å forholde meg til han.

[Gjest Gjest]

Skjønner det er sårt for deg. Å at du helst vil unngå det. Men han er foreldre, og selv om han var en dritt mot deg, vil han følge opp barna sine, som er bare positivt. For barnet ditt er ikke stort nok til å forstå situasjonen, å det er nok mange år til den blir så stor at den kan forstå hvordan det er for deg. For barnet er dere bare mamma og pappa, som ikke lenger bor sammen. Og dessuten regner jeg med du må se far ofte likevel, regner med far har samværsrett og derfor henter og leverer barnet et par ganger i måneden hos deg? Du må jo se han uansett. Enten du vil eller ikke. Men jeg skjønner deg veldig godt, jeg hadde heller INGEN interesse av å se min ex som behandla meg som dritt. Og vi hadde deltidsjobb på samme plass, vi var begge studenter. Heldigvis ble vi aldri satt opp på samme vakt etter det, så jeg slapp å se han. Men vi hadde jo ingen barn sammen og da går det ant.

Nei, all henting og levering foregår i barnehagen. Så vi treffes ikke...

[Gjest damen]

Men har barnet det bra? Det er jo det som er greia her.

Ikke kom med den gammeldagse bullshit`en om at "hvis mor har det bra så har alle de bra", for det er antikvarisk og bakstreversk.

Har far det bra? Ja. Har ungen det bra? Ja. Dvs at 2 av 3 takler bruddet helt ok, og at det er din egen jobb å komme deg videre uten å legge kjepper i hjulene for andre.

Du har ingen livstidsgarantier verken på liv eller kjærlighet, men vær dame nok til å reise deg opp og la ungen få lov til å beholde en deltagende far.

Du har ingenting med hva far gjør med barnet i sin samværstid så lenge ungen trives og ikke lider overlast. Hva du mener om fars nye kjæreste er revnende likegyldig så lenge hun er et skikkelig menneske og en positiv voksen. Ikke vær en bitter eks. Fins ikke noe mer patetisk.

[Ava Mae]

Jeg har full forståelse for at du både er sint og såret på grunn av det han gjorde, been there done that. Men så lenge dere har et barn sammen så kommer du ikke utenom et samarbeid med mannen og desto mer dere legger i å få dette samarbeidet til å fungere desto bedre er det for barnet deres. Og selv om du føler deg forrådt bør ønske om å gjøre denne prosessen så skånsom som mulig for barnet deres veie tyngre enn den sårede stoltheten din. Forsøk heller å snu litt på det og pris deg lykkelig over at barnet har en far som tross alt er glad i og vil delta så mye som mulig i hverdagen til barnet. Det finnes flust av tråder her på forumet skrevet av fortvilte mødre med barn som har en far som gir blankt faen etter et samlivsbrudd og barnas sorgreaksjoner på situasjonen. Pris deg heller lykkelig over å ikke sitte i en slik situasjon.

[Gjest Gjest]

Ungen har det bra! Og faren har det bra. og jeg begynner å få det greit jeg også. (hurra)

[AnonymBruker]

Men snakker dere ikke sammen om ting som har med barnet å gjøre?

Syns man bør ta seg sammen såpass at man klarer å se hverandre to timer to ganger i mnd når det er foreldremøtet.

[ferdig]

jobber selv i barnehage, en gang var det en mor som ville nekte far og delta på møter siden de var skilt. far kontaktet advokat og saken er da som følger: om barnets hovedansvar, altså ikke bare dagli omsorg men hovedansvaret står på deg kan du nekte det, om ikke kan du faktisk (teoretisk) bli straffet om du ikke tilater far og komme på de samme møter som deg og holder han innformert om foreldre ting i barnehagen. alt fra møter til utstillinger og foreldresupper.

at du ikke har kommet deg videre, noe som er leit og tungt så klart, skal ikke gå utover barnet eller far, det er faktisk dit problem, så ikke gjør det til andres er du snill.

jeg forstår hvordan du har det, det er ikke let og omgås/samarbeide med den som akurat har ødelakt hele livet dit og knust alle drømmene dine, men for barnet beste (noe som alltid burde hvert målet) er det faktisk det du må.