Altoppslukende kjærlighetssorg

[Gjest Gjest]

Jeg har bare hatt en stor kjærlighetssorg etter et lengre forhold, og er ikke så erfaren med dette, og derfor spør jeg dere.

Slik opplevde jeg kjærlighetssorgen.

Kjærlighetssorgen var i begynnelsen altoppslukende, det var det eneste jeg klarte å tenke på 24/7, og det eneste jeg klarte å bry meg om de første dagene. Jeg gråt, følte meg verdiløs og sviktet, og jeg klarte ikke se at livet kunne gå videre.

Etter 2-3 uker oppdaget jeg at livet gikk videre likevel, kjærlighetssorgen var der fremdeles, men den var ikke like altoppslukende. Jeg begynte igjen å se andre rundt meg, jeg var ikke like selvmedlidende, og jeg begynte så smått å leve igjen.

Slik opplevde jeg det, men jeg er fullstendig klar over at andre opplever kjærlighetssorg på andre måter.

Nå har jeg en kollega med kjærlighetssorg etter en ONS.

Hun har hatt den altoppslukende kjærlighetssorgen i 8-9 mnd nå, det er det eneste hun tenker på 24/7, det eneste hun snakker om, og det eneste hun bryr seg om.

Og det virker ikke som om hun har lyst til å komme over kjærlighetssorgen heller, på en måte virker det som om hun "dyrker" den, for å få den til å vare lenge. På ett vis kan det virke som om hun på en skrudd måte liker å ha det slik også? Jeg vet ikke, men faktum er at vennene har begynt å trekke seg unna, og hun gjør store feil på jobben, men ingenting av dette bryr hun seg om, hun har kjærlighetssorg.

Hennes langvarige altoppslukende kjærlighetssorg har fått meg til å lure på om dette er vanlig, eller om hun trenger hjelp. Hun står i fare for å miste venner, hjem og jobb hvis hun ikke kommer ut av det snart, og det synes jeg er veldig trist.

Derfor spør jeg dere, er det vanlig å ha en altoppslukende kjærlighetssorg så lenge?

[Gjest Gjest]

Åjah, kjærlighetssorg kan vare i mange år, jeg var heldig som kom meg fri fra den etter 2 måneder ved at jeg traff en ny som fikk meg til å glemme den forrige. Selv om ikke vi har et kjæresteforhold.

Kanskje hun kommer over personen hvis hun finner en ny å flørte med, være mer med enn bare for en natt?

[Gjest Gjest]

Åjah, kjærlighetssorg kan vare i mange år, jeg var heldig som kom meg fri fra den etter 2 måneder ved at jeg traff en ny som fikk meg til å glemme den forrige. Selv om ikke vi har et kjæresteforhold.

Jeg vet at kjærlighetssorg kan vare lenge, men mener du virkelig at den altoppslukende kjærlighetessorgen også kan vare i mange år?

Med altoppslukende mener jeg at det er det eneste hun tenker på, snakker om, bryr seg om...

[Gjest Gjest]

Jeg vet at kjærlighetssorg kan vare lenge, men mener du virkelig at den altoppslukende kjærlighetessorgen også kan vare i mange år?

Med altoppslukende mener jeg at det er det eneste hun tenker på, snakker om, bryr seg om...

Det tror jeg kanskje, for et av selvmordstillfellene er pga kjærlighetssorg. Man klarer ikke å funke ved å være trist hele tiden. Dette kalles egoistisk selvmord tror jeg.

[CeeCee]

Jeg har bare hatt en stor kjærlighetssorg etter et lengre forhold, og er ikke så erfaren med dette, og derfor spør jeg dere.

Slik opplevde jeg kjærlighetssorgen.

Kjærlighetssorgen var i begynnelsen altoppslukende, det var det eneste jeg klarte å tenke på 24/7, og det eneste jeg klarte å bry meg om de første dagene. Jeg gråt, følte meg verdiløs og sviktet, og jeg klarte ikke se at livet kunne gå videre.

Etter 2-3 uker oppdaget jeg at livet gikk videre likevel, kjærlighetssorgen var der fremdeles, men den var ikke like altoppslukende. Jeg begynte igjen å se andre rundt meg, jeg var ikke like selvmedlidende, og jeg begynte så smått å leve igjen.

Slik opplevde jeg det, men jeg er fullstendig klar over at andre opplever kjærlighetssorg på andre måter.

Nå har jeg en kollega med kjærlighetssorg etter en ONS.

Hun har hatt den altoppslukende kjærlighetssorgen i 8-9 mnd nå, det er det eneste hun tenker på 24/7, det eneste hun snakker om, og det eneste hun bryr seg om.

Og det virker ikke som om hun har lyst til å komme over kjærlighetssorgen heller, på en måte virker det som om hun "dyrker" den, for å få den til å vare lenge. På ett vis kan det virke som om hun på en skrudd måte liker å ha det slik også? Jeg vet ikke, men faktum er at vennene har begynt å trekke seg unna, og hun gjør store feil på jobben, men ingenting av dette bryr hun seg om, hun har kjærlighetssorg.

Hennes langvarige altoppslukende kjærlighetssorg har fått meg til å lure på om dette er vanlig, eller om hun trenger hjelp. Hun står i fare for å miste venner, hjem og jobb hvis hun ikke kommer ut av det snart, og det synes jeg er veldig trist.

Derfor spør jeg dere, er det vanlig å ha en altoppslukende kjærlighetssorg så lenge?

Har bare lest hovedinnlegget.

Nei, dette er langt fra normalt! Hun har gått inn i en dyp depresjon, og den vil hun trenge hjelp for å komme ut av. Leste en artikker av en psykolog at dersom kjærlighetssorgen varte lenger enn 6 mnd. og i stor grad påvirket livet ditt, var det gått over i depresjon som måtte behandles. Finner ikke den artikkelen nå.

Når sorgen tar over livet ditt er det stor grunn til bekymring!

De som sier at dette er normalt, sliter som oftest selv med en slik depresjon.

[AnonymBruker]

Jeg var laaangt nede i flere måneder. Leser nå boken "I can mend your broken heart" av Paul McKenna. Den kan kjøpes på amazon.co.uk

Den er helt fantastisk, etter noen av øvelsene merket jeg STOR forskjell. Man lærer tankekontroll (på en måte). ANBEFALES!!!!

[AnonymBruker]

Noen har det også bedre når de har noe å klage på, og en sånn hendelse kan melkes opp og i mente og brukes på alle mulige måter til å få det som de vil. Folk som ikke gir slipp på ekser og er deprimerte trenger kanskje psykologtimer, men mitt inntrykk er ofte at de som er så genuint opptatte av seg selv og av å få oppmerksomhet og omtanke så lenge at det blir sånn at det er de eneste de kan klare å snakke om.

Samme personer har ofte sykdommer de er glade i å klage på, venner eller familiemedlemmer kan brukes - sånne folk gir meg ofte energimangel på grunn av at de hele tiden krever at jeg hører på dem og er enig med dem og kan synes synd på dem.

Sorry mac. Jeg er kanskje kynisk, men jeg kjenner de der lusa på gangen.

[Gjest Trådstarter]

Har bare lest hovedinnlegget.

Nei, dette er langt fra normalt! Hun har gått inn i en dyp depresjon, og den vil hun trenge hjelp for å komme ut av. Leste en artikker av en psykolog at dersom kjærlighetssorgen varte lenger enn 6 mnd. og i stor grad påvirket livet ditt, var det gått over i depresjon som måtte behandles. Finner ikke den artikkelen nå.

Når sorgen tar over livet ditt er det stor grunn til bekymring!

De som sier at dette er normalt, sliter som oftest selv med en slik depresjon.

Det var noe slikt jeg også tenkte på, og som jeg var redd for.

Men hun virker ikke deprimert heller...

Noen har det også bedre når de har noe å klage på, og en sånn hendelse kan melkes opp og i mente og brukes på alle mulige måter til å få det som de vil. Folk som ikke gir slipp på ekser og er deprimerte trenger kanskje psykologtimer, men mitt inntrykk er ofte at de som er så genuint opptatte av seg selv og av å få oppmerksomhet og omtanke så lenge at det blir sånn at det er de eneste de kan klare å snakke om.

Samme personer har ofte sykdommer de er glade i å klage på, venner eller familiemedlemmer kan brukes - sånne folk gir meg ofte energimangel på grunn av at de hele tiden krever at jeg hører på dem og er enig med dem og kan synes synd på dem.

Sorry mac. Jeg er kanskje kynisk, men jeg kjenner de der lusa på gangen.

Dette kan også være en forklaring.

Kanskje hun liker oppmerksomheten hun fikk da dette skjedde, og at hun har fortsatt av den grunn?