Straks nyutdannet

[AnonymBruker]

Jeg er snart ferdig med en lang utdannelse. Det vil si at jeg håper å ha bestått alle eksamener til jul og har derfor begynt å søke jobber. Jeg søker naturligvis kun på de jobbene jeg føler jeg har et engasjement for.

Men, om det hele drar ut og jeg ikke får noen av jobbene jeg søker på - hva er det rette å gjøre da? Søke på hva som helst for å bare få tak i en jobb, mens jeg fortsetter å søke på jobber jeg egentlig vil ha? For jeg har jo regninger å betale, men det frister naturligvis ikke å jobbe i "kassa på Rema" som nyutdannet.

Vi gjerne høre om din første jobbsøkerprosess.

[juliane]

Jeg er midt inni min, så jeg henger meg på her selv om jeg ikke har så mange råd å komme med enda!

[Sheherasade]

Den første ordentlige "relevante" jobben er vanskelig å få, så ja, jeg vil si at det er best å ta en hvilken som helst jobb og fortsette å søke imens. Hvis det er økonomisk mulig, jobb som praktikant for å få nyttig erfaring. Hvis ikke, vær aktiv på fritiden og gjør noe som er relevant for den jobben du vil ha.

[AnonymBruker]

Ts her. Nå er det noen måneder igjen til jeg -må- ha en jobb. Innen januar er målet. Når bør jeg senke kravene..? I november?

Vanskelig dette

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle ikke dere måtte sitte i kassa på rema, jobbe i butikk, jobbe på lager, vaske?

Det er j...mange av mine venner som må gjøre dette, selv om de både ha 4 og 5 år på høyskole.

Jeg er heller intet unntak.

Det er kjipt... Men jeg mener man bare må senke sitt hode og ta en slik jobb, i stedenfor å feks gå på sosialen.

Jeg har jo også venner som ikke har søkt på slike jobber, men som heller går på sosialen. De hadde aldri tatt en vaskejobb, eller funnet seg i å sitte i kassa på rema.

Synest det er på tide at staten begynner å plassere de som går på sosialen i helsetjenestene i Norge. Hvorfor ikke benytte seg av arbeidsledige? Slik at de kan tjene landet på et vis, når staten betaler sosialstønad til dem? Så lenge man ikke er forhindret til å arbeide, mener jeg vi må innføre arbeidsplikt også for de som går på sosialen.

[AnonymBruker]

Det som blir så alvorlig feil er at man må ha tjent en viss sum for å være berettiget til dagpenger. Da får man et press på seg til å søke arbeid og ta de jobbene man kan få, og samtidig økonomisk støtte den perioden man er aktivt abeidssøkende.

Nyutdannede studenter har aldri klart å jobbe seg opp til den summen ved siden av studiene og havner rett inn på sosialhjelp. Det er både trist og stagnerende, man får vel heller ikke det samme presset på seg i forhold til å søke arbeid, hjelp til jobbsøkerkurs osv?

Jeg er helt enig i at man må arbeide om man har helse til det, men det er nå en gang slik at de fleste arbeidsgivere er klar over problemet og helst ikke ansetter folk som de vet vil stikke av så raskt de får den jobben de er utdannet til. Men i enkelte yrker er det så mye utskiftninger uansett og mangel på folk, at det ikke har noe å si.

Slik sett er helsevesenet en ganske god sysselsetting mens man søker andre jobber. Som tilkallingsvikar har man ingen oppsigelsesfrist, man får nesten garantert arbeid og unngår hull i CV'n. En givende erfaring er det også

Det er også en fordel å være villig til å flytte på seg for den rette jobben. Kanskje det er flere ledige relevante stillinger på den andre kanten av landet. Kanskje det er litt trasig, eller spennende, kanskje det er nettopp det som gir drømmejobben senere.

Ønsker deg lykke til og at du får den jobben du vil ha

[Rhiannon]

Hvorfor skulle ikke dere måtte sitte i kassa på rema, jobbe i butikk, jobbe på lager, vaske?

Det er j...mange av mine venner som må gjøre dette, selv om de både ha 4 og 5 år på høyskole.

Jeg er heller intet unntak.

Det er kjipt... Men jeg mener man bare må senke sitt hode og ta en slik jobb, i stedenfor å feks gå på sosialen.

Jeg har jo også venner som ikke har søkt på slike jobber, men som heller går på sosialen. De hadde aldri tatt en vaskejobb, eller funnet seg i å sitte i kassa på rema.

Synest det er på tide at staten begynner å plassere de som går på sosialen i helsetjenestene i Norge. Hvorfor ikke benytte seg av arbeidsledige? Slik at de kan tjene landet på et vis, når staten betaler sosialstønad til dem? Så lenge man ikke er forhindret til å arbeide, mener jeg vi må innføre arbeidsplikt også for de som går på sosialen.

jeg er også nyutdannet arbeidssøker, og det er aldeles uaktuelt for meg å sitte i kassa på rema. og dette har en helt enkel grunn - jeg er overkvalifisert. Med seks års studier bak meg er det heller ingen grunn til at jeg skal måtte ta en slik jobb.

til gjengjeld, for å fremheve det, er jeg ikke helt imot å jobbe i butikk. Jeg gjorde dette ved siden av studiene de siste fem årene (interiør), og er dermed kvalifisert til å ta en jobb av samme type med minimal opplæring. Men i min mening er dette omtrent som å kaste en veldig dyr utdannelse rett i dass. Og siden dette er noe jeg skal betale ned de neste tyve årene hadde det vært greit å få valuta for pengene.

Jeg går på dagpenger nå, og kommer til å fortsette å gjøre det fram til det ikke lenger er nødvendig. dette er en fin ordning, i det at du også får en fot innenfor hos nav og får tilgang til deres tilbud og ordninger. dagpengene hos meg går nesten utelukkende til husleie og boavgifter, så dette er ikke noe som frister i lengden, men hvis det er det som skal til for at jeg skal kunne lete litt ekstra etter jobben jeg vil ha, så tar jeg imot med glede.

Jeg regner med at jeg må begynne å fire på kravene rundt juletider. Nå har ikke jeg noen tid jeg *må* være i jobb, selv om så fort som mulig hadde vært praktisk. Men når lånekassen begynner å ville ha pengene sine igjen er det greit å ha en inntekt å slå i bordet med.

TS, jeg tror at jo mer du firer på kravene jo fortere vil du være i jobb. Men så er det et spørsmål om hvor mye du er villig til å fire på kravene. Det viktigste er at du får en jobb du trives med, og kan se for deg at du kan ha en stund mens du eventuelt søker på andre jobber. Det er mulig å få støtte hos nav dersom det trengs.

Lykke til

[AnonymBruker]

Men i min mening er dette omtrent som å kaste en veldig dyr utdannelse rett i dass. Og siden dette er noe jeg skal betale ned de neste tyve årene hadde det vært greit å få valuta for pengene.

Det er selvsagt helt greit å tenke sånn, men samtidig er det en luksus man bare kan unne seg dersom det er tilgjengelige jobber å få. Men dersom man har arbeidsmarkedet mot seg bør det være en selvfølge at en er villig til å ta andre jobber. Å forvente at samfunnet skal betale dagpenger til folk som har tatt en ubrukelig utdannelse er ikke greit.

Men dagpenger får man jo i maks to år, og med en gang man går over på sosialstønad kommer de til å forvente at man senker kravene og søker på alt.

Man må heller ikke gå på dagpenger for å få tilgang på nav sitt system. Alle som trenger jobb har mulighet til å registrere seg hos nav og få tilgang på deres tjenester.

Det er heller ikke noe problem å opparbeide seg dagpengegrunnlag mens man er student. Lånekassa lar en tjene inntil 136 061 i året i 2010, mens minimum for å få dagpenger er for tiden 113 462 i året. Dette utgjør jo ikke mye dagpenger, men det dekker jo noe.

[juliane]

Jeg har også tjent opp nok til at jeg får dagpenger. Har deltidsjobb på sommerjobben min nå ut september, og etter det er det fullstendig slutt. Er veldig usikker på hva jeg gjør etter det. Søker alle relevante jobber jeg kommer over, men har ikke fått napp enda, og det er vel ingenting som tyder på at det kommer til å skje et mirakel de neste to ukene. Har allikevel ikke noe lyst til å "gi opp" og ta en lite relevant jobb allerede nå, for det hjelper meg jo null og niks i å få en relevant en senere.

Som sagt har jeg rett til dagpenger, ca 6000 i måneden. Det er nesten ingenting, men dekker husleie og mat hvis jeg er sparsommelig, og gjør at sparekontoen slipper de aller største innhoggene med en gang. Men, jeg føler jeg virkelig ikke har lyst til å gå på dagpenger. Føler meg som en snylter, tenker det må være fryktelig pinlig - og ikke minst tror jeg en lengre periode på dagpenger etter hvert teller negativt hos eventuelle potensielle arbeidsgivere.

Samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg skal sitte hjemme og kjede meg med en inntekt på 6000 i måneden, når jeg faktisk kan jobbe og være aktiv og slippe å bekymre meg for økonomien.

Problemet er bare å finne en midlertidig jobb som:

1) ikke er fast slik at jeg har samvittighet til å slutte med en gang jeg får en relevant jobb.

2) der de faktisk er villige til å ansette meg selv om jeg er overkvalifisert og alle skjønner at jeg ikke kommer til å være der så lenge.

3) der jeg får jobbet nok til å opprettholde en brukbar økonomi.

Slik det ser ut nå kommer jeg nok til å melde meg til et vikarbyrå for barnehageassistenter, siden jeg har jobbet endel i barnehage før jeg studerte.

[MissStiles]

Jeg var ferdig med utdannelsen i juni. Jeg bestemte meg rundt påske at jeg skulle spørre på deltidsjobben min om jeg kunne få heltidsjobb der. Mest fordi jeg ikke ville risikere å sitte igjen uten jobb. Spesielt siden jeg har både bolig og studielån som skal betales. Også var jeg interessert å få en fast inntekk/økonomi før jeg begynner å se etter en ny jobb. Jeg jobber fortsatt innenfor det jeg har studert men jeg er interessertr i å få en bedre jobb og bedre betalt etter hvert. Jeg kommer helt sikkert til å se etter jobber i løpet av høsten men kan hende jeg blir her frem til desember/januar før jeg søker på noe. Med mindre jeg finner en interessant jobb.

[AnonymBruker]

Jeg var nyutdannet for ikke så lenge siden. Søkte en hel haug med jobber, og satt litt på gjerdet for å se om jeg fikk en av de jobbene jeg aller helst ville ha. Det gjorde jeg ikke, så jeg takket ja til en halvrelevant jobb. Den vil i alle fall ikke gi meg huller i CV'en, og jeg fortsatte å søke i mellomtiden. Nå har jeg fått tilslag på en annen jobb

[AnonymBruker]

Ts igjen. Takk for mange svar. Interessant å høre hvordan andre opplever dette.

Jeg forstår det sånn at man må ha tjent minst 226 923 i løpet av de siste 3 kalenderårene for å kunne få dagpenger. Jeg har heldigvis jobbet såpass mye at jeg er over denne summen.

Men - å motta dagpenger er ikke noe jeg faktisk har sett på som et alternativ ettersom det (som flere her sier) faktisk finnes mange ledige jobber der ute.

Grunnen til at det likevel ikke er så fristende å ta "hva som helst" er jo nettopp fordi jeg har valgt å ta utdannelse for å gjøre meg kvalifisert for andre typer jobber enn de "hvem som helst" kan få.

Jeg har en god CV og har hatt gode deltidsjobber i anerkjente firma som har gitt meg arbeidserfaring innen områder hvor det er relativt stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Jeg tror kanskje at vikarbyrå kan være løsningen her.

[Rhiannon]

Vikarbyrå er lurt ja ta gjerne kontakt med to eller tre stykker, og be om møte med alle sammen

[AnonymBruker]

Jeg jobbet mye også, og fikk dagpengesats på nesten 280 000 i året. Dvs at jeg fikk utbetalt ca 12000 per mnd etter skatt. Dette beløpet kunne jeg ha gått på i opptil 2 år som arbeidsledig.

Jeg mottok dagpenger i 6 mnd, etter det følte jeg det var på tide å begynne å jobbe. Jeg fant ikke relevant jobb, og tok derfor jobber som var totalt relevante for min utdannelse. Det var jo ikke noe særlig gøy, men jeg mener det er på sin plass å ta det arbeidet man får. Jeg møtte også flere som ikke ville ansette meg fordi jeg var overkvalifisert, men vikarbyråer har ofte vikariater og korte arbeidsforhold, så da fikk jeg slike. Det er jo gjennomstrøm på disse uansett.

Så....Selv om det ikke er relevant i forhold til utdannelsen, så mener jeg man skal ta de jobber man får. Dvs, man skal ta de jobber man får tilbud om å ta. Så får man heller søke på relevante jobber ved siden av når man kommer hjem fra jobb.

Det er ofte det som man ser hos de unge i dag. De vegrer seg for å ta jobber som de er overkvalifiserte for, når de har opparbeidet seg en høyere utdannelse. Jeg har også 5 år på høyere utdanning, men velger å svelge det sure eplet og heller jobbe. Uansett hvor ydmykende det måtte føles. Men jeg vet at det er veldig mange rundt meg som ALDRI, og da mener jeg ALDRI hadde funnet seg i å tatt slike jobber som de jeg har tatt. Da er det heller greit å gå på dagpenger.

Jeg synest dagpenger er ok når man ikke finner jobb, men jeg mener at man da skal måtte søke på det meste som rører seg, også det man er overkvalifisert for.

Jeg tror flere hadde kommet i arbeid raskere, dersom folk som gikk på dagpenger feks måtte hatt obligatorisk oppmøte 2-3 ganger i uka hos NAV, gjerne tidlig om morgenen, eller om de som mottok dagpenger måtte feks jobbet 2-3 dager per uke innenfor eldreomsorgen. Staten hadde da fått mye arbeidskraft. Jeg hadde ikke hatt noe i mot det heller, dersom jeg skulle ende opp som arbeidsledig igjen.

[Andale]

Jeg er i samme situasjon. Nyutdannet, søker på mange jobber, men det er mange om beinet! Når det er 400 søkere på en stilling skal det mye til for å få jobben. Har også søkt på urelevante stillinger, men hører ikke noe fra disse (de gjennomskuer kanskje det at jeg egentlig ser etter andre typer jobber).

Så hva burde jeg gjøre videre?

Melde meg som arbeidsledig hos nav?

Melde meg inn hos vikarbyrå?

Jeg har mange faste utgifter..

[AnonymBruker]

Ts her. Om det er helt krise med å få betalt utgifter så burde du kanskje melde deg hos NAV?

400 søkere?? Er det virkelig så beintøft?

[AnonymBruker]

Jeg er nyutdannet ingeniør og har fortsatt ikke fått meg jobb. (selv om etterspørselen visstnok er skrikende, blabla).

På grunn av usikkerhet rundt om jeg skulle videreutdanne meg begynte jeg ikke å søke jobber før for ca.3 uker siden. Søkte på alle relevante jobber, pluss jeg meldte meg for alle vikårbyrå i byen og sa jeg kunne ta alt. fra ingeniørjobber til kassen på rimi til barnehage osvosv. Men i følge vikårbyråene er konkurransen om jobbene for tiden beinhard, også kassajobber på rimi er det stor konkurranse om. Ble irritert over hele innstillingen til vikarbyråene, var utrolig tafatt.

så det jeg gjorde dagen etter var at jeg ringte rundt til skoler for å melde meg som ringevikar. Skolene virket veldig giret. Etter at jeg ringte til skole nr.3 på listen spurte de om jeg kunne komme umiddelbart, og siden har jeg jobbet der hver dag. Man blir ikke akkurat rik av det, men det er greie arbeidstider og man tjener akkurat nok til å få det til å gå rundt. Man jobber ikke 100% og får tid til jobbsøkerprosessen i tillegg.

Jeg synes det er en av det greiere urelevante jobbene man kan ha mens man venter på jobb. Faktisk ganske befriende å bruke dagen til å være med unger for en liten periode, spesielt etter å ha sittet i flere år med nesen begravd i bøker. Så vil virkelig anbefale deg å bli ringevikar på skole om du ikke får napp på jobb. Du trenger ikke være tidlig ute heller, bare å ringe og de tar som oftes i mot deg med åpne armer umiddelbart.

[AnonymBruker]

Jeg er nyutdannet ingeniør og har fortsatt ikke fått meg jobb. (selv om etterspørselen visstnok er skrikende, blabla).

På grunn av usikkerhet rundt om jeg skulle videreutdanne meg begynte jeg ikke å søke jobber før for ca.3 uker siden. Søkte på alle relevante jobber, pluss jeg meldte meg for alle vikårbyrå i byen og sa jeg kunne ta alt. fra ingeniørjobber til kassen på rimi til barnehage osvosv. Men i følge vikårbyråene er konkurransen om jobbene for tiden beinhard, også kassajobber på rimi er det stor konkurranse om. Ble irritert over hele innstillingen til vikarbyråene, var utrolig tafatt.

så det jeg gjorde dagen etter var at jeg ringte rundt til skoler for å melde meg som ringevikar. Skolene virket veldig giret. Etter at jeg ringte til skole nr.3 på listen spurte de om jeg kunne komme umiddelbart, og siden har jeg jobbet der hver dag. Man blir ikke akkurat rik av det, men det er greie arbeidstider og man tjener akkurat nok til å få det til å gå rundt. Man jobber ikke 100% og får tid til jobbsøkerprosessen i tillegg.

Jeg synes det er en av det greiere urelevante jobbene man kan ha mens man venter på jobb. Faktisk ganske befriende å bruke dagen til å være med unger for en liten periode, spesielt etter å ha sittet i flere år med nesen begravd i bøker. Så vil virkelig anbefale deg å bli ringevikar på skole om du ikke får napp på jobb. Du trenger ikke være tidlig ute heller, bare å ringe og de tar som oftes i mot deg med åpne armer umiddelbart.

På hvilket alderstrinn underviser du da? Og i hvilket fag?

Kanskje dette kunne vært noe for meg.

Forstår din frustrasjon angående vikarbyråene og kampen om jobbene. Men jeg synest det blir litt søkt når vi her til lands har fått mange nordmenn som sliter med å finne jobb, mens vi har landet fult av svensker som får seg jobb. Er det bare jeg som reagerer? Greit nok at nå i dag skal alt flyte over grensene, både kapital, mennesker osv. Men i mine øyner finner jeg det litt paradoksalt at norge skal tilby jobber til statsborgere fra andre land, mens vi putter våre egne på dagpenger, på sosialstønad, eller i verstefall putter dem på uføretryg, omskolering, ect.

Hadde det ikke vært bedre å fått nordmenn i jobb først, for så å dekke inn ledige stillinger med svensker, ect?