Hva savner du med ungdomstida?

[Ava Mae]

Ingenting, og jeg hadde nok ingen værre ungdomstid enn de fleste andre hadde. Jeg trives rett og slett bare så mye mye bedre som voksen

[Brunette88]

...

Endret 25. september 2010 av Brunette88

[AnonymBruker]

Jeg savner evnen til å fnise og fnise og fnise, helt til jeg detter sammen av fnising.

[AnonymBruker]

Jeg savner fritiden jeg hadde som elev - kortere dager og lengre ferier. På litt tøffere dager skulle jeg også ønske at jeg kunne overlate ansvar til noen andre, da savner jeg å bo hjemme der foreldrene mine tok seg av "voksenoppgavene".

Ellers har livet mitt blitt så fantastisk mye bedre i 20-årene, så jeg skulle ønske at jeg hadde all fritiden jeg hadde den gangen. Føler at sitatet "youth is wasted on the young" stemmer godt på meg

[Strix]

Sommerferien

En friskere kropp(er ikke så veldig voksen, men har fått flere muskel-og skjelettlidelser som jeg bare må leve med)

At jeg kunne velge og vrake i planer for fremtiden

Ikke en eneste bekymring

"Alle" venner var på samme plass i livet

Men når det er sagt så tenker jeg aldri på at jeg skulle ønske jeg var der igjen, har det veldig fint nå også!

[AnonymBruker]

Følelsen av å eie tida og verden, alle mulighetene som lå forran meg. Å objektivt sett være pen, ikke bare "pen til å være 40", gå på fest å rote med hvem man ville, alle drømmene om hvordan livet en gang kom til å bli. Tiden på videregående, alt sosialt og kjekt i helgene på den tida, russetida.

Har et fint liv som voksen, og har vel oppnådd det jeg en gang drømte om, men kunne godt vært 17 ei lita stund!

[Gjest imli]

Det eneste jeg "savner" er at jeg virkelig hadde hele livet foran meg. Og at alle veier var åpne. Selv om jeg er forsåvidt er fornøyd med valgene jeg tok, ville jeg nok gjort ting litt annerledes hvis jeg skulle gjort alt på nytt.

Utover det savner jeg ingenting, og jeg ønsker meg på ingen måte tilbake.

Skriv under på denne.

Eg var aldri særleg ansvarslaus som tenåring, følte aldri den friheita fleire her nevner. Har alltid vore ganske ansvarsfull, trur eg.

[Gjest Caylee]

Enig med andre over her... Er ikke mye å savne med ungdomstiden..... Kanskje bortsett fra null ansvar + muligheten til å gi faen uten så utrolig store konsekvenser. Men bortsett fra det så vil jeg aldri aldri tilbake.

hmmm.. hadde du seriøst null ansvar som ungdom? Jeg er undom nå og føler jeg har MASSE ansvar, jeg syns overhodet ikke ungdomstiden er uten ansvar og at man bare kan gi faen. Men folk er forskjellig.

[Cata]

Ingenting. Jeg trakk et lettelsens sukk da jeg hadde rundet 20 og jeg kunne begynne å late som jeg var voksen .

[Invicta]

Venninna mi. Hun er død nå. Jeg lurer på om hun kunne ha valgt å fortsette å leve om vi rundt henne hadde gjort ting annerledes den gangen.

Ellers savner jeg ureddheten.

[Fanta Exotic]

Nå er jeg 19 og ganske ung fremdeles, men savner jo noe fra enda tidligere stadier.

F.eks da jeg og venninnene mine gikk i 6.-7. på barneskolen og syns temaer som sex og mensen var kjempespennende og lånte masse bøker på biblioteket om det. Haha, vi hadde det utrolig gøy, samtidig som jeg blir litt flau av å tenke tilbake på det.

Så savner jeg den tiden (15-16 års alderen) hvor vi begynte å drikke for første gang. Brukte hele fredagskvelden og eventuelt lørdagen på å få folk til å skaffe alkohol til oss, og snurret flaskene inn i skjerf for at de ikke skulle klirre når vi gikk ut hjemmefra (stikker på filmkveld, jeg, mamma!)

Så savner jeg tida før vi ble myndige. Hjemme alene fest er så mye kulere enn å dra ut på byen!

[missLynch]

Savner det å vite at fremtiden lå foran meg...den spenningen jeg følte, mon tro hva som ventet, hvem jeg ville gifte meg med, hvor jeg skulle bo, hva slags utdanning og jobber jeg ville få...så där!

Ellers savner jeg IKKE den fullspekkede timeplanen jeg hadde da- med skole, lekser, alskens aktiviteter. Stressende hverdag. Pluss at man ikke kunne kjøpe seg det man ville; jeg fikk ikke all verden med klær. Ikke kunne jeg velge venner selv heller- det var så ensartet og homogent på den lille plassen jeg bodde, at man måtte pent finne seg i å være venn med sin verste fiende.

Og all usikkerheten...hvem er jeg, er jeg bra nok?

Jeg dro et stooort lettelsens sukk da jeg fylte 30, jeg. Det er bare herlig å bli eldre. Jeg har alt jeg kan ønske meg.

[Kosemose]

Jeg må si som de aller fleste her, jeg savner ingen ting. Det er så utrolig godt å ha blitt voksen, jeg er sjeleglad for at jeg ikke skal være den utgaven av meg selv igjen!

[barnehagetanten]

Av og til kunne jeg levert tilbake bilbøklene, minibankkortet og alt ansvaret og bare sagt: tikken du har ann...

Noe av det jeg savner er vel som andre har vært inne på: sommerferie + alle de andre feriene (selv om da var det aaaalt for lang tid mellom fridagene )

Ellers føler jeg meg sikrere nå enn da jeg ung.

Har et godt samliv med en mann jeg elsker.

Har barn som er greie/ugreie om hverandre, men summasumarom klarer de seg fint.

Tør å si i fra dersom jeg merker urettferdighet.

Deilig å bestemme over eget liv.

Økonomien er ok.

Har en jobb jeg stortrives i.

Har interesser utenom jobb og familie hvor jeg får impulser derfra.

Livet er i grunnen helt allright.

[AnonymBruker]

Savner ingenting, men husker jeg hadde høyere forventninger til voksenlivet, og mesteparten er ikke innfridd. Jeg trodde jeg kom til å ha eget hus, mann og barn når jeg var så gammel som jeg er nå. Jeg har egen leilighet og bil resten mangler. Jeg er nok flinkere til å sette pris på de fine øyeblikkene nå.