Jeg har valg feil utdanning....

[AnonymBruker]

Jeg innser nå at jeg desverre har valgt feil utdanning, og syntes det er utrolig leit! Jeg får et studelån på omlag 400.000 og en bachelor grad i noe i markedsførings-retningen. Som jeg føler er verdt absolutt ingenting

Jeg har absolutt ingen interesse for noen av fagene på skolen, for en stund tilbake fikk jeg prøve meg litt i et markedsførings firma og ble veldig lei meg da jeg satt der på kontoret og skjønte at dette var det jeg skulle gjøre resten av livet. Fant også ut at jeg egener meg svært dårlig til å jobbe på et kontor, satt å ristet i bena da klokka var 12. (Jobbet fra 8-5).

Jeg lot meg nok lure av de fristende katalogene for skolen, med utenlandsopphold osv. Det HØRTES liksom så fint ut, i tilegg til at mine foreldre mente at dette var rette for meg. Det var også det at de ikke så på karakterer fra VGS, bare at du hadde bestått, siden jeg ikke har så høyt snitt, ble det en veldig grei løsning på alt. Veldig dumt valg. Men sånn er det vel å være ung og utolmodig med foreldre som presser på med utdanning mas.

Jeg har et år igjen av studiene, gruer meg til å gå på skolen hver dag. MEN jeg tar det iallefall ferdig!

Nå tror jeg kanskje jeg har funnet et yrke jeg vil satse på (noe i helse-retningen), men dette betyr at jeg må ta opp fag et år (for å komme inn) og så er det tre nye år... Men dog ikke mer studielån!

Er det verdt det? For å en dag få en jobb man trives i? Jeg syns dette er vanskelig, og er skuffet over meg selv.

Er det noen som har vært i samme situasjon? Vil gjerne høre andres erfaringer.

Misunner virkelig de som alltid har visst hva de ville bli, ble det og trives i sin jobb. Men har snakket med mange de siste dagene, voksne og unge, som forteller at ikke alle treffer på første forsøk, noen ganger tar det litt tid å finne ut hva man vil jobbe med. Veien blir vel til mens man går

Takknemlig for svar!

Hilsen frustrert jente

[AnonymBruker]

Jeg kjenner veldig mange som ikke traff med utdanningen sin, og som enten har tatt en ny utdanning eller har begynt å jobbe med helt andre ting enn de er utdannet som. Jeg endret selv retning i løpet av studiene, og brukte 6 år på en 5 årig utdanning. Ikke noe galt med det, syns jeg. Bedre å finne det ut nå enn å mistrives i jobben i mange, mange år før man gjør noe med det.

Du har ikke mulighet til å få deg deltidsjobb innen den helse-retningen du tenker på når du må ta opp fag? I tilfelle får du prøvd det litt ut før du begynner på 3 nye år. F.eks vil du bli sykepleier, få jobb som pleieassistent på sykehjem e.l.

Og 400 000 i studielån er det mange som har.

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon. For meg gikk det greit helt til jeg kom i jobb og oppdaget at det ikke var noe jeg ville drive med i det hele tatt. Seks år på skolebenken bare for å bli ekstremt deppa av jobben

Men en kan jo ikke bare sette seg ned å være deppa de neste 30-årene, så her blir det ny utdanning. Blir ikke ferdig før jeg er 35-36, men da håper jeg iallefall at jeg blir glad av å gå på jobben!

Jeg kommer til å utdanne meg til bibliotekar, som faktisk er den utdanninga jeg egentlig hadde tenkt meg da jeg gikk på videregående. Heldigvis vet jeg at jeg vil like å jobbe som bibliotekar, jeg jobbet på bibliotek noen timer hver uke i flere år mens jeg studerte. Nå gleder jeg meg bare til å komme igang med skola! Studielånet får jeg heller bare ta som det kommer!

[AnonymBruker]

Jeg holder på med utdanning nr to, og har egentlig vært i utdanning tre ganger - jeg begynte i sin tid med fag relatert til de jeg tar nå, og får godskrevet de fleste av disse i in nåværende utdanning... Jeg har ikke like høyt studielån som deg da - hvis du går på BI e.l hvor det er betydelige skolepenger, ville jeg kanskje vurdert å ikke gå ferdig det siste året for å spare litt. Hvis du da ikke uansett må betale disse skolepengene nå, jeg vet ikke hvordan det er å trekke seg i løpet av skoleåret.

[Gjest stillness]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver.Har også rotet litt når det gjelder utdanning,men nå er jeg endelig på rett spor.

Må også ta noe av utdanningen uten studielån siden jeg planlegger å ta noe ekstra etter at jeg er ferdig med bachelorgraden min.Blir nok deltidsjobb tenker jeg,men det går jo det også.

Så jeg har også 400 000 i studielån,men det får nå bare være.Nedbetalt blir det jo en gang.

Uansett så har jeg inntrykk av at det er endel som velger feil retning når det gjelder utdanning.Det kan jo være litt vanskelig å velge når man er ung spesielt om man ikke har noe spesielt man ønsker å arbeide med.

Jeg tenker at det er bedre å ta en ny utdanning enn å mistrives i en jobb man ikke trives i.Du skal jo tross alt mest sannsynlig ha jobben i mange år fremover