NEI for nedleggelse av små skoler til fordel for store!

[Gjest TS]

Flere deler av landet (i det siste Nord Norge) har fått en merkelig ide om å legge ned små skoler til fordel for en eller flere STORE skoler.

Jeg har mye erfaring med både små og store skoler, så jeg har min mening på dette:

Ikke bare finnes det steder i Norge (spesielt i Nord Norge) at mennesker bor så langt i fra hverandre, både når det gjeller skole, butikker, sivilisasjonen generelt, at det blir langt å reise til destinasjonene.

Uansett...

Resultatet av store skoler:

Bare 25 stykk i en klasse vil gi ca 5-10min hjelp om gangen til hver elev i en klassetime. Har man ikke fatta et matte-stykke må læreren gå likevell å be eleven prøve å finne ut av det selv, for hun har vist 4 andre med hånden i været.

Hvordan skal man i tillegg få ro i klassen? Tenker spesielt på at det er en god del bråkmakere som ødelegger for andre.

Det er også vanlig at i små klasser har læreren mer oversikt og bedre muligheter til å bli kjent med elevene. I store klasser blir ofte 1-2 elever satt i skyggen for de 25 andre. Jeg vil ha 10 av 10 elever med suksessfull skolegang, ikke 20 av 25! Det er også lettere å danne grupper som gjør at det blir vanskelig å bli kjent med alle. Sjansen for mobbere å grupper med mobbeoffere er større i store skoler. Det er ikke meningen at vi skal ha mennesker satt i grupper, vi er alle like.

Noen elever trenger mer hjelp enn andre, å en ekstra lærer vil ikke hjelpe med ro og orden i klassen. Å plukke ut elever som trenger ekstra hjelp til et annet klasserom er jo genialt på barne å ungdomskolen...NOT! Tenk nå på at barn er de aller verste mobbere å de beste kreative snørrungene som finnes på vår planet. Å blir ødelagt i barndommen kan gi konsekvenser for senere i livet.

Steder med stor befolkning har mye lettere for å akseptere store skoler, men sett på fra barnas mulighet til å faktisk få maks utbytte av studie, et bra miljø og opplevelser, viser det seg at små klasser har det bedre.

Jeg mener at det er sånn. Det var slik jeg opplevde det da jeg gikk i klasse på 30 elever i barneskolen, å en klasse på bare 14.

Igjen prøvde jeg videregående med 20 elever, der var det like vanskelig igjen, men nå som høyskoleelev der vi bare er 7 i klassen opplever jeg det som lettere å bli kjent lære å ha kontakt med lærerne som barneskolen med 14 elever.

Jeg syns det er flere fordeler med små klasser/små skoler enn med store.

[Gjest wenche]

Jeg har motsatt erfaring som deg. Jeg har selv gått på liten barneskole, som jeg har dårlig erfaring med. Mine barn har gått på en liten barneskole. Den ene av mine unger ble et mobbeoffer. Problemet med denne lille skolen var at lærerene mente at på deres lille, trygge skole fantes ikke mobbing. Mitt barn fikk et helt annet liv da han startet på ungdomskolen( som er en stor skole). Der fikk han også venner i klassen og ble godtatt.

Nå er heldigvis vår lille barneskole lagt ned. Den har stått opp som privatskole med veldig gå elever. Mitt ynste barn har derfor flyttet til nærmeste offentlige skole, som også er en stor skole. Hun fikk fra første dag mange venner, og storkoser seg i større miljø. Faglig har hun også blitt mye bedre.

Det finnes nok både positive og negative sider ved både små og store skoler. Men for vår del har de negative ved en liten skole vært alt for store.

[Gjest Mann på 45]

Steder med stor befolkning har mye lettere for å akseptere store skoler, men sett på fra barnas mulighet til å faktisk få maks utbytte av studie, et bra miljø og opplevelser, viser det seg at små klasser har det bedre.

Da er det rart at Oslo har de beste skoleresultatene i landet.

Kanskje du ikke har helt rett?

[Gjest navnelapp]

Enig med wenche.

[AnonymBruker]

Da er det rart at Oslo har de beste skoleresultatene i landet.

Kanskje du ikke har helt rett?

Osloskolen driller elever på en helt annen måte enn noe annet sted, og har en sterk tendens til å frita svake elever og elever med problemer. Har selv jobbet i Osloskolen og med nasjonale prøver, og flere skoler i Oslo "jukser" for ikke å synke på de offentliggjorte rangeringene for så å få redusert søknad til skolen og dermed reduserte økonomiske rammer siden pengene følger elevene. På noen skoler er 15- 20% av elevene fritatt fra prøvene. Flere skoler i Oslo har også utstrakt bruk av fritak fra karakter og eksamen, mye mer enn noe annet sted jeg har vært.

[Gjest Gjest]

Huff, dette må være et gufs fra fortide. Fra der ingen skulle tru nokon kunne bu. Jeg har bodd i ei lita bygd, der de med pedagogisk utdanning oppførte seg helt hinsides all fornuft. Sangen "Fru Johnsen" kunne passet bra på meg....haha. Heldigvis flyttet vi til en stor skole i storbyen, og ingen her påstår at mitt barn har problmer. På bygda kunne de ikke engang dokumentere det, men mitt barn hadde problemer, og stilte jeg spørsmål krenket jeg de faglig og personlig. Flere barn mer mangfold!

[Tule]

hei

Her har ale litt rett, barn er forskjellige og noen vil ha godt av en stor skole og andre av en liten

barn med spesielle behov vil nok ha godt av et lite miljø der de blir mer set og letter får tiltak di har bruk for

Noen barn har problemer med og få nok venner på små skoler og kan få det bedre pa støre men noen trenger et lite miljø for og klare og vere sosiale

nar det gjeler mobing tror jeg det kan fines overalt noen begyner og mobe enten det er en slik eler slik skole

nar det gjelder og legge ned små skoler er jeg litt i mot det siden det har vist seg og vere umulig og nekte foreldre og starte dem som friskoler jeg mener komunene bor spare pa andre ting, jeg syns di og kune tenkt på og legge ned melomtrinnet det gjorde di for, da begyner barna pa småskole og går over til støre etervert jeg tror det kan vere bra

hilsen

[Gjest wild bird]

Jeg er ikke enig med TS. Min erfaring er at små skoler ofte skaper et veldig snevert miljø, både faglig og sosialt. Elevene har ikke mange valgmuligheter når det gjelder venner. I enkelte klasser kan det være f.eks 4 gutter og to jenter. Ikke lett å få venner om man ikke går sammen med noen av de andre.

Når elevene skal over på ungdomsskoler, som ofte er mye større, får de nærmest kultursjokk! Alt er helt annerledes enn de er vant til, de sliter gjerne sosialt og kan ofte være mer umodne enn de som kommer fra større skoler.

[juliane]

Min erfaring fra en knøttliten grendaskole er fullstendig motsatt fra TS sine meninger:

1) Jeg har aldri hørt om noen skole med så dårlig miljø som min barneskole. Til enhver tid ble en elev på skolen mobbet av resten av gjengen, og når mobbeofferet gikk over til ungdomsskolen ble det umiddelbart valgt ut et nytt offer blant 3. eller 4. klassingene. I tillegg kom alle dem som falt utenfor fordi det rett og slett ikke var alternativer hvis man ikke gikk overens med de to av samme kjønn i klassen/klassen over eller under. I min klasse var vi kun to stk, en jente og en gutt. Jeg var skikkelig ensom gjennom hele barneskolen. Og lærerne? De var så få at de tok all kritikk av skolen personlig, og dermed blankt benektet at det fantes mobbing på deres skole.

2) Min skole tilbød på ingen måte tilfredsstillende undervisning. Bortsett fra at 1. klasse og 2. klasse var alene i norsktimene var det alltid to eller tre klassetrinn samlet i et klasserom. Ergo var det nesten ingen undervisning, men kun jobbing med oppgaver på egenhånd og rekke opp hånda når man støtte på et problem. For min del resulterte det i at jeg lærte meg gangetabellen i 1. klasse fordi 3. klasse lærte den da, men jeg var også veldig skolemoden. For min ene klassekamerat innebar det at det skjedde for mye i klassen og han fikk for mye ansvar for egen læring, så han klarte ikke å konsentrere seg og havnet dessverre langt etter den progresjonen han skulle hatt.

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke spesielt lystelige erfaringer med små grendeskoler. Faller man utenfor der så faller man virkelig utenfor. Det å ikke ha altnernative miljøer å søke tilflukt i kan være drepen for et barn som blir mobbet.

Jeg syns heller ikke man skal glemme det økonomiske aspektet ved dette. Mange kommuner må holde liv i små utkantskoler med 3-4 elever pr. klasse. Disse elevene skal ha oppvarmede og vedlikeholdte bygninger å være i, samt utdannede og lønnede lærere. Dette koster svært mye.

Politikk er selvfølgelig prioriteringer. De foreldrene som har valgt å bosette seg i en utkantbygd vil så klart mene at det er viktigere å prioritere opprettholdelses av grendeskolen over nesten ethvert annet formål pengene kunne bli brukt til. Dette er jeg uenig i. En skolevei på inntil en halv time hver vei må være akseptabelt - og en del av prisen man betaler ved å velge å bo i utkantstrøk. Pengene som frigjøres ved nedleggelse av grendeskoler kan brukes til å heve kvaliteten på de sentrale skolene. Der får man mer ut av pengene da man blandt annet slipper å drifte en stor bygningsmasse for en liten håndfull elever.

Bosettingsmønstre er ikke hugget i stein. Selv om en bygd "alltid" har hatt egen skole må man være villig til å se realiteten i øynene den dagen det ikke lenger er hverken økonomisk eller sosialt forsvarlig å opprettholde den. Hvor få elever skal en grendeskole ha før det skal være lov å sette kroken på døra? Tjue? Ti? To?

Mvh.

Frøken Mø

[attegløyma]

Da er det rart at Oslo har de beste skoleresultatene i landet.

Kanskje du ikke har helt rett?

Dette stemmer ikkje. Sogn og Fjordane har dei beste resultata i landet samanlagt, med snittkarakter 41.3, som er 0.4 poeng høgare enn Oslo, der det er nest best. Elevane i Sogn og Fjordane har også best eksamensresultat i engelsk på landsbasis, 0.3 betre enn snittet på landsbasis, og matematikk og norsk ligg dei heilt i øvste sjikt. Dette er eit fylke prega av små skular og små kommunar (elevtalet er det same som Bærum kommune).

[Gjest navnelapp]

AB #5: Osloskulen hadde faktisk inspeksjon i fjor, for å kontrollere at dei som vart fritekne frå nasjonale prøver verkeleg skulle fritakast.

Dei som vert fritekne er elevar som har høggradige tiltak knytta til spesialundervisning. Dyslektikarar og dei med dyskalkuli får tilpassa prøver.

Det er ingen grunn til å gjenta om att og om att påstandane om at dei fritek for mange, når det faktisk ikkje er tilfelle.