Lei seg på bursdagen - ble sønnen min krenket?

[AnonymBruker]

Hallo. Jeg har en sønn på 14 år som går på ungdomsskolen. I forbindelse med bursdagen hans for en uke siden skjedde det noe som gjorde han svært lei seg.

Sønnen min er svært liten og lav for alderen. Han ser ut som at han er 10-11 år og er ganske kortvokst. Eller han vokser saktere enn de andre fordi han er sent utviklet. Han er bare 145-150 høy, og omtrent alle er høyere enn han. Dette i seg selv er ikke gøy for han men tror han lever ok med det og er ikke noe mobbeoffer (kun vært litt små bemerkninger her og der som vi har tatt tak i) og er sosial og har mange venner, absolutt ikke upopulær.

I forbindelse med bursdagen hans var det flere som ga han gaver og siden bursdagen var på en lørdag fikk han de aller fleste dagen før av vennene sine. Han har en klassevenninne som han omgås litt på skolen (spiser med i lunsjen en gang i blandt, går til og fra skolen med etc.) som har litt adferdsproblemer og flere ganger har blitt sendt til rektor fordi hun mobber andre.

På fredagen før når sønnen min fikk gaver fikk han også en fra henne. I motsetning til de andre insisterte hun på at han skulle åpne den der og da, på skolen i friminuttet med mange rundt. Sønnen min reagerte litt på dette men åpnet den likevel.

Gaven hun hadde gitt han var en bitteliten superman-drakt i barnestørrelse kjøpt i barnebutikk muligens beregnet for et barn på 5-6 år. Jenta lo høyt og rått mens han åpnet den. Sønnen min tok situasjonen med ro der og da og lo med men følte seg ydmyket og latterliggjort. Han synes ikke det var noen spøk, men et angrep mot hans utseende og føler seg faktisk krenket.

Dette bør nok tas med en klype salt fordi jenta er litt opptatt av å krenke alle vennene sine og at hun er litt typen som gjerne drar noen slike drøye spøker. Det at de er venner i utgangspunktet og kjenner hverandre bør jo også tas med i betraktning, dette hadde jo vært verre hvis hun ikke omgikks han og dette kom ut av det blå.

Ungdommer i denne alderen er jo ofte litt spøkete ovenfor hverandre og muligens litt drøye. Likevel ble sønnen vår som sagt satt ut.

Nå er jeg grusomt spent på hva dere mener og blir glad for å høre deres synspunkter. Overreagerer jeg? Er dette bare en spøk mellom venner i en umoden alder? Eller synes dere sønnen vår ble mobbet og kenket?

Vennlig hilsen "hønemor".

[Gjest BabyBlue]

Hadde jeg vært han hadde jeg tatt igjen med samme mynt - kjøpt henne en skikkelig frekk bh, og få henne til å åpne gaven i skolegården

Neida. Synes du bør ta det opp med foreldrene hennes uten å innvolvere han og henne. Om foreldrene hennes er fornuftige folk skjønner de vel at det ikke var greit av henne å gjøre noe sånt. Man vet jo aldri hvordan folk reagerer på slike "gaver".

[Gjest Gjest]

Synes jenta gikk over streken, at det gikk over i mobbing. Samtidig synes jeg ikke dere trenger å vise noen reaksjon overfor henne. Det kan gjøre vondt verre. Å overse det er det beste. Ettersom hun ikke var noe hyggelig, går jeg ut fra sønnen din ikke har spesielt lyst til å tilbringe tid med henne fremover. Da kan han jo bare unngå henne. Han har jo mange andre venner.

[AnonymBruker]

Så dere mener at det var en krenkelse og en stygg ting å gjøre? Men ikke av det groveste slaget?

Takker for alle svar, å høre andres perspektiv er viktig.

[Kosteskaft]

Jeg synes det der var temmelig drøyt!

En ting er å gi "humor" gave i privat, egnet sted. Men det der var regelrett utspekulert mobbing!

[Gjest Gjest]

Æsj, for ei dritunge. Det er så ondskapsfult. Hun trenger en smekk. Uff, håper jeg slipper sånt når det gjelder min sønn. Faen å sinna jeg blir på sånt.

[Meridian]

Syns det hørtes ut som uthengning på offentlig sted.

Det er ikke noe snilt, det som ble gjort, for gaven spilte på utseende hans...

[Kamikatze]

Vel, først bør han forsikre seg om at det var størrelsen som var greia. Kan tenke meg at en superman-drakt kan være en utfordring å få tak i i rett størrelse, og det kan jo være det som er poenget - at det var en superman-drakt, og ikke selve størrelsen. De kan ha noe internt med det der, for alt du vet. Og at dette med størrelsen på drakta først ble et poeng når han ble hårsår pga det. At hun er mobbete mot andre, gjør ikke automatisk alt hun gjør til mobbing, og hun blir ikke bedre av at hun beskyldes for mobbing i de tilfellene det ikke er tilsiktet.

Uansett må det være et tonn verre for en stuttvokst gutt å ha en mamma som lager storm i vannglasset han helst ville helt ut i dass. Han føler seg neppe som noen supermann når mamma må trå til. Det er liksom ikke sånn at han er noe mobbeoffer bare på grunn av denne hendelsen, som kanskje var en søt gest eller muligens en malplassert fleip.

Føler han seg forulempet, må han få greie opp i dette selv. Enten ved å tilgi, slik at denne jenta i det minste fremdeles har én venn. Eller ved å holde avstand, slik at hun lærer at handlinger har konsekvenser: er du slem, liker ingen å være med deg (bortsett fra hvis du er jente og har begynt å få pupper og sånn).

[Gjest Gjest]

Tja, hva DU synes er ikke så viktig. Hva HAN mener derimot.. Smart av ham å ikke lage noe nummer ut av det. Han bør heller flire med og finne på noe... ta den på seg under klærne en dag og spille litt på det.

Han kommer ikke til å være liten for evig. Synd for henne om han plussli skyter i været og ender som DEN hunken... Pleier å si til gutta mine, når de har fått seg en mental "ørevarmer" av teite jentunger. "Vent til dere er et par og tyve.. du har leilighet, bil og god jobb. Hun er feit, har to unger med to forskjellige menn og lever på NAV..."

Da flirer de godt og driter i det.

[Mary Poppins]

Neida. Synes du bør ta det opp med foreldrene hennes uten å innvolvere han og henne. Om foreldrene hennes er fornuftige folk skjønner de vel at det ikke var greit av henne å gjøre noe sånt. Man vet jo aldri hvordan folk reagerer på slike "gaver".

Nei nei nei, dette er jeg helt uenig i. Uansett om dette var utspekulert mobbing eller om det var en spøk som ble tatt ille opp er det fullstendig sønnens sak. Hadde de vært yngre ville jeg hatt en annen mening, men når de er 14 år gamle er de modne nok til å håndtere sånt selv, hvertfall sålenge det er såpass "uskyldig". Da jeg var 14 hadde jeg virkelig dødd av skam dersom mine foreldre skulle ha blandet seg inn i eventuelle konflikter som måtte oppstå med mine jevnaldrende...

[Kosemose]

Du spør oss om han ble mobbet her? Om sønnen din følte seg mobbet eller ertet så ble han ertet, det er jo hans subjektive følelse som teller for ham. Om jenta mente å obbe eller erte ham er en annen sak.

En annen ting er at det kanskje i såfall er mer erting det dreide seg om enn mobbing? Definisjon på mobbing:

Arbeidstilsynet tar utgangspunkt i Einarsen m.fl (1991), og definerer mobbing på følgende måte: "Mobbing er når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger". Andre baserer seg på Dan Olweus (1992) sin definisjon: "Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing".

Hentet fra Helsedirektoratets sider

Det er litt forskjell på å bli ertet som i en enkeltepisode og på å bli mobbet. Å oppleve enkeltepisoder med erting er vel noe INGEN går fri fra på skolen, det er leit og ekkelt men noe som hender "alle" og som man bare må lære seg å stå i. Uansett så skjønner jeg godt hvis du er litt ekstra hønemor på hans vegne fordi han er kort, men det er kanskje viktig at du tar en runde med deg selv rundt dette så du ikke ser ting som mer enn det de er fordi du er bekymret for ham?

Endret 12. september 2010 av Kosemose

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Ser dere er veldig variable i hva dere mener. Noen av dere syntes det var skikkelig stygt gjort mens andre heller mener at det hele var en spøk. Tar i betraktning at de er ungdommer og at det kanskje var ment fleipete enn som sjikane.

Har forresten ingen interesse av sitater om hva som er definisjonen på mobbing, poenget var at han opplevde det som ubehagelig og om hvorvidt hun mente det ubehagelig. En ting er definisjonen, bruken av ordet "mobbing" er en helt annen.

Innlegget til Kamikatze gjorde inntrykk på meg fordi det var helt andre tanker enn jeg har hatt. Kanskje det ikke var ment så stygt?

Sønnen min føler seg desverre krenket ja, er redd for at slikt skal feste seg, hva kan jeg fortelle han for å få han til å føle seg bedre?

[bananbåt]

Det er jo noen som har en slik humor som må gå på bekostning av andre. Noen har selvironi og tåler det, andre later som de tåler det, og noen blir såret og lei seg.

Syns det var litt vel frekt og ondskapsfullt gjort, spesielt siden han måtte åpne gaven foran alle. Hun mente mest sannsynelig og være morsom. Man skal kjenne en person ganske godt for å kunne gjøre noe slikt, og vite at personen ikke tar seg nær av det..

Jeg hadde nok ikke tatt kontakt med foreldre for denne gang, de er tross alt 14 år og har begynt og tenke selv, eller bør ihvertfall gjøre det. Men hadde jeg vært i hans sko hadde jeg nok svart med samme mynt på hennes bursdag...

[Gjest Jente1990:)]

Jeg synes dette var veldig drøyt og slemt gjort. Hadde jeg vært sønnen din ville jeg ha snakket med henne og sagt jeg ble lei seg over det hun gjorde. Synes det var utrolig dårlig gjort av henne og det var ikke morsomt i det hele tatt

[LetThemEatCake]

Det var nog bara en dålig spök! När jag gick på högstadiet och mellanstadiet hände sådant där med jämna mellanrum - utan att någon egentligen menade något illa. Antagligen har inte flickan sett din sons längd som något han mår dåligt över, då hade hon nog inte vågat gå så långt, såvida hon inte är en iskall mobbare. Men jag tror nog att det kan vara värt att poängtera för henne att liknande framtida händelser gärna får utebli.

Jag tror att vidden av hennes spök lättast går att utläsa från din sons reaktion. Tycker han att det är en stor grej - då är det det. Har han redan lämnat det bakom sig så är det bara dumt att fortsätta rota i det.

[Envy]

Vel, først bør han forsikre seg om at det var størrelsen som var greia. Kan tenke meg at en superman-drakt kan være en utfordring å få tak i i rett størrelse, og det kan jo være det som er poenget - at det var en superman-drakt, og ikke selve størrelsen.

Det var sånn jeg oppfattet det! Kan jo hende han er litt hårsår pga dette med str fordi han vet at han er lav, men at det ikke var poenget i det hele tatt. Kanskje jenta mente at han var en søt liten supermann? Altså, jeg mener, kan likegodt ha vært ment som en "morsom flørt" fra hennes side.

Jeg kunne ha funnet på dette selv ovenfor en kompis jeg følte meg trygg på, i festlig lag. Kanskje ikke på skolen - det var nok et dårlig valg. Men selve gaven behøver ikke å være ment på en ondskapsfull måte!

[Hedda-78]

Jeg synes det høres ut som en spøk som gikk litt galt, men som ikke var vondt ment. Ikke alltid så greit å vite hvor grensen går i den alderen...

[Gjest Blondie65]

Hvis hun mente han var en søt liten supermann hadde hun vel ikke forlangt at han skulle pakke opp barnedrakten i full offentlighet?

"Hønemor": La gutten ordne opp selv. Det beste rådet jeg ville gitt gutten var å hevde seg ved å ignorere tullejenten fullstendig.

MEN: jeg vet at det er svært mange som benytter seg av at andre er mindre til å la de bli en evig hakkekylling. Pass på å holde dialogen åpen - blir han stadig terget for høyden sin? En jeg kjenner ble banket hver j... dag på skolen av et par testosteron bøller i samme klasse bare fordi han var liten. Ingen visste det og ingenting hjalp før han endelig tok igjen veksten og ble "normal".

Så følg med gutten. Men ikke gå på skolen og "ordne" opp for han - da gjør du han jo enda mindre.

[Zerox]

Nei nei nei, dette er jeg helt uenig i. Uansett om dette var utspekulert mobbing eller om det var en spøk som ble tatt ille opp er det fullstendig sønnens sak. Hadde de vært yngre ville jeg hatt en annen mening, men når de er 14 år gamle er de modne nok til å håndtere sånt selv, hvertfall sålenge det er såpass "uskyldig". Da jeg var 14 hadde jeg virkelig dødd av skam dersom mine foreldre skulle ha blandet seg inn i eventuelle konflikter som måtte oppstå med mine jevnaldrende...

Amen til det. Det er unaturlig aa blande seg inn i alt annet enn de mest alvorlige konflikter i den alderen.

[Gjest Bianca28]

Hallo. Jeg har en sønn på 14 år som går på ungdomsskolen. I forbindelse med bursdagen hans for en uke siden skjedde det noe som gjorde han svært lei seg.

Sønnen min er svært liten og lav for alderen. Han ser ut som at han er 10-11 år og er ganske kortvokst. Eller han vokser saktere enn de andre fordi han er sent utviklet. Han er bare 145-150 høy, og omtrent alle er høyere enn han. Dette i seg selv er ikke gøy for han men tror han lever ok med det og er ikke noe mobbeoffer (kun vært litt små bemerkninger her og der som vi har tatt tak i) og er sosial og har mange venner, absolutt ikke upopulær.

I forbindelse med bursdagen hans var det flere som ga han gaver og siden bursdagen var på en lørdag fikk han de aller fleste dagen før av vennene sine. Han har en klassevenninne som han omgås litt på skolen (spiser med i lunsjen en gang i blandt, går til og fra skolen med etc.) som har litt adferdsproblemer og flere ganger har blitt sendt til rektor fordi hun mobber andre.

På fredagen før når sønnen min fikk gaver fikk han også en fra henne. I motsetning til de andre insisterte hun på at han skulle åpne den der og da, på skolen i friminuttet med mange rundt. Sønnen min reagerte litt på dette men åpnet den likevel.

Gaven hun hadde gitt han var en bitteliten superman-drakt i barnestørrelse kjøpt i barnebutikk muligens beregnet for et barn på 5-6 år. Jenta lo høyt og rått mens han åpnet den. Sønnen min tok situasjonen med ro der og da og lo med men følte seg ydmyket og latterliggjort. Han synes ikke det var noen spøk, men et angrep mot hans utseende og føler seg faktisk krenket.

Dette bør nok tas med en klype salt fordi jenta er litt opptatt av å krenke alle vennene sine og at hun er litt typen som gjerne drar noen slike drøye spøker. Det at de er venner i utgangspunktet og kjenner hverandre bør jo også tas med i betraktning, dette hadde jo vært verre hvis hun ikke omgikks han og dette kom ut av det blå.

Ungdommer i denne alderen er jo ofte litt spøkete ovenfor hverandre og muligens litt drøye. Likevel ble sønnen vår som sagt satt ut.

Nå er jeg grusomt spent på hva dere mener og blir glad for å høre deres synspunkter. Overreagerer jeg? Er dette bare en spøk mellom venner i en umoden alder? Eller synes dere sønnen vår ble mobbet og kenket?

Vennlig hilsen "hønemor".

Nei det er vel opp til sønnen din å avgjøre. Om han føler seg krenka så ble han jo krenka da.