Gjest AineAvive Skrevet 10. september 2010 #1 Skrevet 10. september 2010 (endret) Hei! Har fått en kjempemulighet til å ta utdannelse i voksen alder, gjennom NAV. Jeg gjør om på innlegget mitt og spør rett og slett; Hva ville DU ha valgt og HVORFOR? Hvilken av disse utdanningene har generelt sett flest eldre studenter? Størst intensivitet/eksamenstetthet? Hvilken er mest fleksibel med tanke på obligatorisk oppmøte og praksisplassering i nærområde? Er du lærer/sykepleier eller student? Beslektet yrke eller i tenkeboksen, som meg? Fortell! /Spent mamma til 2,- Snart student Endret 11. september 2010 av AineAvive
Ellsworth Skrevet 11. september 2010 #2 Skrevet 11. september 2010 Hvilken av disse utdanningene har generelt sett flest eldre studenter? Det ville overaske meg dersom det ikke er sykepleie. Uansett gir begge retninger deg garantert jobb, så du får ha lykke til.
Gjest AineAvive Skrevet 11. september 2010 #3 Skrevet 11. september 2010 Det ville overaske meg dersom det ikke er sykepleie. Uansett gir begge retninger deg garantert jobb, så du får ha lykke til. Det samme tenkte jeg. Eldre studenter på sykepleien. Vil vel føle meg "gammel" uansett, og vet det ikke bør få styre valget mitt, men... Takk, skal gjøre mitt aller beste!
AnonymBruker Skrevet 11. september 2010 #4 Skrevet 11. september 2010 Gratulerer og lykke til. Fine og nødvendige yrker begge to. Ikke fokuser for mye på hvordan studiet er, og hvor gamle studentene er - men på at du skal være komfortabel i yrket ditt. Det er tross alt det du skal bruke arbeidsdagene på i kanskje flere tiår etter endt studium. Hva liker du best å gjøre? Å gi omsorg, eller å formidle kunnskap? (Er klar over at lærerrollen også handler om å gi omsorg - men primæroppgaven er til sist undervisning). Takler du å jobbe til ugunstige tider? Syns du det er viktig med klart skille mellom arbeid og fritid? De typiske lærer og sykepleierjobbene er til dels vesensforskjellige når det gjelder en del slike faktorer, og bare du vet hva som passer deg og ditt liv. Dersom du er komfortabel med de oppgavene en sykepleier må gjøre, og syns det er OK å jobbe turnus ville jeg personlig valgt det foran læreryrket. Rett og slett fordi man som sykepleier har en relativt definert rolle og ansvarsområde. Jeg har inntrykk av at man som lærer i større grad står under svært mange kryssende forventninger, og at det er vanskeligere å skille mellom arbeid og fritid. I tillegg til at det kan være mye bråk og konflikter. Er nok en grunn til at svært mange lærere blir utbrente, og etterhvert forlater skolen. Som sykepleier har du i tillegg svært mange ulike retninger å gå, dersom du en dag ønsker å spesialisere deg.
AnonymBruker Skrevet 11. september 2010 #5 Skrevet 11. september 2010 Nå er jeg bare tidlig i 20-åra da, men jeg har barn og har derfor mye å ta hensyn til når det kommer til karrierevalg, så jeg svarer likevel. Jeg begynte med en bachelor i norsk og samfunnsfag (skal ta pedagogikk senere) for 2 år siden, og begynte like etter dette å jobbe som vikar i Hjemmetjenesten. Jeg har siden dette følt at jeg kanskje har valgt feil, etter som at jeg trives ekstremt godt som ufaglært pleier. Jeg har jo ingen praksis i studiet mitt, og læreroppgavene har derfor virket veldig diffuse for meg, kontra omsorgsoppgavene som jeg har jobbet med ukentlig. Nå har jeg imidlertid begynt å jobbe som lærervikar også, og har endret mening. Læreryrket passer uten tvil mye bedre for meg, enn det sykepleieryrket gjør! Dette er bra med å være sykepleier (i Hjemmetjenesten, vel å merke) - veldig givende å jobbe med syke/eldre - mye ansvar med medisiner, pasienthåndtering, journalføring, kontakt med pårørende (og jeg liker ansvar) - er på en måte sin egen sjef når en kjører omkring og er alene med brukerne. (på et sykehus er jo situasjonen annerledes selvsagt, men om jeg skulle blitt sykepleier hadde jeg uten tvil ville jobbet i Hjemmetjenesten.) - flott å kunne gi syke/eldre en verdig avslutning i livet Dette er negativt med å være sykepleier - turnus. En må gjerne jobbe i høytider, helger, kvelder. - mye rutinearbeid - de ulike yrkene som jobber sammen forstår ikke hverandre. Hjelpepleiere, leger og sykepleiere mener at alle de andre er late/unnasluntrere, og at de gjør en mye vanskeligere/viktigere/bedre jobb enn de andre. Dette skaper MYE konflikter, i allefall på min arbeidsplass - kvinnedominert arbeidsplass = tonnevis av skjulte konflikter, baksnakking, jantelov +++ Dette er bra med å være lærer - en står ekstremt fritt, til tross for all verdens retningslinjer, til hvordan en vil legge opp undervisningen - gleden ved å lære bort en som trodde en aldri ville klare noe, er ubeskrivelig - både kvinner og menn på arbeidsplassen = utfyllende, mer givende, mer livlig arbeidsplass - en er hjemme om kvelden og i helgene. Ja, en har kanskje rettearbeid, men en er hjemme og kan rette når barna sover/leker osv. - lange ferier - lærerikt også for læreren. En må jo hele tida holde seg faglig og samfunnsmessig oppdatert Dette er negativt med å være lærer - mye å forholde seg til, nye forskrifter hele tida, foreldre er aldri fornøyd - tilleggene for rettefag, kontaktlærer og andre byrder blir slett ikke nok kompensert mtp lønn og arbeidstid Jeg tror, som nevnt over her, at en neppe passer til/egentlig ønsker å være både lærer og sykepleier. Yrkene er rake motsetninger, sett bort fra at en jobber med mennesker. Hva er viktigst for deg? Lange hverdager, men helge- høytids- og ferietid med barna dine, eller turnusarbeid? Og er du interessert i anatomi, sykdomslære og kjemi, eller liker du historie, religion, språk, skjønnlitteratur, fysisk aktivitet, husstell og/eller snekring? Uansett, lykke til!
Gjest AineAvive Skrevet 11. september 2010 #6 Skrevet 11. september 2010 (endret) TUSEN TAKK TIL BEGGE DERE 2 SISTE FOR UTFYLLENDE SVAR! Har ikke tenkt på det sånn før; At en neppe passer til begge yrkene. Føler mer at jeg passer litt her og litt der. Har veldig ulike sider. Kompleks. Men det du skrev, satte tanker i sving... Rent interessemessig elsker jeg samfunnsfag/humaniora/kunst (Lærer) Skrive, fortelle og formidle! (Igjen; Lærer) Omsorg, det å gi, styrker meg... Er glad i eldre og skaper lett tillitt (Sykepleier) Naturfag/biologi er helt ok, men ikke mer enn det. Men så har det seg sånn at jeg av en eller annen grunn trives så godt med uregelmessige arbeidstider og trenger deltidsmuligheter. Innen jeg er ferdig, er barna mine ganske store. Det kunne latt seg løse, dette med turnus. Lange lærerferier (med barna mine) er også flott, noe vel ingen kan være uenig i! Dere fikk meg til å se enda klarere at "konflikten" jeg føler nok går mye på at lærer appellerer mest fagmessig, sykepleier slik jobben er "lagt opp". Jeg må være den eneste her inne som liker turnus Hva som betyr mest for en voksen jente i trettiårene med barn i skolealder... er vanskelig å vite. Faginteressen eller hvordan jobben er organisert? Jeg har liten erfaring fra norsk arbeidsliv. Har studert noe humaniora, levd på reise/eventyr med familien min. Kortvarige ansettelser, mest i utlandet. En alternativ livsstil med erfaringer jeg kan ta med meg i mitt nye yrke!? Tusen takk for svar som får meg til å tenke (enda mer ) Nå ønsker jeg og barna ro og normalitet, et "vanlig" liv. CV'n min ser temmelig blank ut, derfor er det viktig å ikke utdannes til ledighet. /Veldig hyggelig å lese historien til anonym/siste innlegg. Så godt det må være å finne sin vei Lykke til videre! Endret 11. september 2010 av AineAvive
AnonymBruker Skrevet 11. september 2010 #7 Skrevet 11. september 2010 Jeg er lærerstudent på fjerde året og har vært mye i praksis gjennom sudiene, men jeg har også jobbet på sykehjem på sommeren. Stortrives både som "pleier" og som lærer. Samtidig er gleden jeg har når jeg har vært i praksis en helt annen glede enn den jeg har hatt i sommerjobben min. Det er en ufattelig herlig følelse når elevene endelig har klart å forstå noe de har strevd med lenge, og du vet at du kanskje er den som har hjulpet denne eleven på vei. Selvfølgelig er det lange dager og du har hele tiden elevene i tankene. Men alt i alt er det alle de gode stundene med elevene som gjør at jeg vet jeg har valgt riktig yrke! Lykke til med valget
Gjest Vampen Skrevet 11. september 2010 #8 Skrevet 11. september 2010 Jeg vil bare signere AB over meg, de gode stundene med elevene er noe av det beste jeg kan tenke meg! Jeg ser at du skriver at du liker å gi av deg selv og har lett for å skape tillit, det er gode kvaliteter for ne lærer også. I forhold til alder tror jeg ikke du skal stresse så mye. Jeg er i gang med 2. året på allmennlærerutdanningen, og jeg er 29. Aldersmessig er jeg sånn ca midt på treet i min klasse. Noen kom rett fra VGS, andre er over 40 år, og det er mange med barn. Jeg tror både alder og det at du har barn kan være en fordel for deg. Jeg vet ihvertfall at de i mitt kull som har barn har f. eks en fordel i forhold til pedagogikken, da de allerede har en del erfaringer og "knagger å henge" pensumet på. Jeg er også glad for at jeg var voksen når jeg begynte. Jeg tror det å gå inn i lærerrollen har vært vanskeligere for de som kommer rett fra VGS, både fordi de akkurat har kommet ut av elevrollen, men også fordi de ikke er så fryktelig mye eldre enn f. eks 10. klassingene. Så jeg syntes absolutt ikke du skal la det stoppe deg. Broren min begynte på Grunnskolelærer utdanningen i år, og det ser ut til at det aldersmessig er det samme som hos oss. Så ikke la dette skremme deg. Jeg vurderte sykepleien en liten stund, men er veldig glad for at jeg til syvende og sist gikk for lærer. Jeg syntes studiet er spennende, praksisen er lærerik og gode øyeblikk med elevene er utrolig tilfredsstillende, i mangel på et bedre ord. Jeg syntes også det er en fordel at lærerutdanningen er såpass allsidig at man fortsatt kan bruke den om man en dag skulle ønske seg vekk fra skolen. Så ja, jeg anbefaler lærerutdanningen. Lykke til med valget!
Gjest AineAvive Skrevet 11. september 2010 #9 Skrevet 11. september 2010 Takk til anonym 3. Og takk til Vampen. Lover å ikke stresse mer med alderen min, hihi! Fint å høre opptil flere positive og fornøyde lærersjeler! Overrasket, er jeg. Var forberedt på negativitet. Særlig når det gjelder denne beryktede utbrentheten. Men den sliter da sykepleiere også med? Men dere lærere/lærerstudenter: Jobbes det noe deltid i skolen? En mindre stillingsprosent ville passet meg perfekt. Lønna klarer jeg meg fint på. "Foreldre som aldri blir fornøyd": Er det virkelig så ille? Jeg roser stadig mine barns lærere for den flotte jobben de gjør. Har sett andre foreldre gjøre det samme. Jeg har mange småting jeg kunne hengt meg opp i, men vet samtidig at de fleste gjør sitt beste under (ofte) vanskelige forhold. Ydmykhet er viktig. Hører gjerne fra enda flere: Sykepleiere/vernepleiere/lærere/førskolelærere + andre med tanker rundt dette. Mye skal ha mer
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #10 Skrevet 12. september 2010 Jeg er anonym bruker som skal bli norsklærer, og som har jobba i Hjemmetjenesten. På ungdomsskolen jeg jobber på er det mange som jobber deltid, og jeg kommer også til å jobbe deltid når jeg er ferdig utdannet, så det tror jeg ikke er noe problem. "Foreldre som aldri blir fornøyd" er jo selvsagt litt sagt på spissen. De blir jo fornøyde hvis du gjør en god jobb, elevene liker deg og du har en god kommunikasjon med heimen. Det jeg mente er mer det at en kanskje får litt følelsen av å måtte stå på pinne for enkelte foreldre. De ringer sent og tidlig ang bagateller som det er mulig å ringe om i arbeidstida neste dag. Men slik kommer nok jeg også til å bli når barnet mitt når skolealder, så jeg tilgir dem. :gjeiper: Utbrenthet er nok veldig vanlig i begge yrker. Moren min er sykepleier i Hjemmetjenesten, og det begynner å tære på henne. Det skal sies at hun er gruppeleder da, og sjefen hennes erklærer høyt for alle på annenhver rapport at "nei, nå skal jeg sykmelde meg til at jeg blir pensjonist!", så mamma gjør både sin egen og sjefens jobb. Lærere blir også utbrente, men det kommer veldig ann på hvilket forhold en har til kontorarbeid. Jeg tror mange blir lærere pga det som skjer i klasserommet, og glemmer at ca 30-40% av arbeidstida foregår på arbeidsrommet med vurdering, møtevirksomhet og planlegging. Jeg liker papirarbeid, så for meg er det helt ok. Andre som er mer praktiske, vil kanskje kunne bukke under når de ser at haugen av "to do's" aldri minker. Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #11 Skrevet 12. september 2010 Jeg er en fersk 1.årsstudent på sykepleien, så jeg vet jo ikke all verdens om de 3 årene jeg har foran meg enda, men det virker som en veldig kjekk utdannelse så langt! Mange interessante fag, som anatomi og fysiologi, hygiene, sykepleiehistorie, ernæring, etikk, mirobiologi, generell sykepleie, geriatri (eldreomsorg), sykdomslære og psykologi (fra 2.året), samt labratorieøvelser en gang i uken. Så er det MYE praksis, ca 50% av studiet. Og mye gruppeoppgaver og individuelle oppgaver. Vi slutter 12 flere ganger i uka stort sett, så vi har mye tid til selvstudier. Jeg er snart 29 år, og har også 2 barn. Vi er ca 33 i klassen, og ca en tredjedel er over 25 år. Det er rundt 5 som er 30-45 år. Så alder er ingen hindring
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #12 Skrevet 12. september 2010 Jeg vil tipse deg om å gå inn på www.sykepleiediskusjon.net Der er det flere som skriver om hverdagen sin som sykepleier, og mange som har lignende spørsmål som deg; om de skal begynne på sykepleien eller noe annet
Gjest AineAvive Skrevet 12. september 2010 #13 Skrevet 12. september 2010 Jeg er overveldet over så mange fine tilbakemeldinger! Og takk for tipset, skal gå inn å kikke. Har fått høre mye om yrkene, vil gjerne høre litt mer om studiene også Refererer til noe jeg skrev lenger opp her: Hva ville du selv vektlagt ved valg av yrke, - Å elske faget det jobbes med eller - Å trives med arbeidstider/sted For meg har lærer mye av det første og sykepleier mye av det andre (fordi jeg liker turnus).
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #14 Skrevet 12. september 2010 Jeg ville utvilsomt valgt grunnskolelærer. Jeg tenker på arbeidstider og lønn. Virker også som det er veldig mye "dritarbeid" som sykepleiere må gjøre, og som man slipper unna som lærer. Men dette er bare min mening. Du må tenke over arbeidsdagene til de ulike yrkesgruppene og hva DU liker å gjøre. I tillegg får mange sykepleiere arbeidsskader som vond rygg osv.
Gjest AineAvive Skrevet 12. september 2010 #15 Skrevet 12. september 2010 Takk, jeg heller nok litt (kanskje) mot lærer fordi jeg liker fagene. Men skrev her rett over innlegget ditt at jeg elsker fagene i lærerjobben, men arbeidstidene til sykepleiere. Litt rart, men jeg jobber best kvelds og nattetid. Så her ligger mitt dilemma. Fag eller arbeidstider, hva er viktigst for trivsel i det lange løp? Tjener ikke sykepleiere som jobber mye kveld/natt like mye som adjunkt? Ser søsteren min tjener godt på å jobbe natt i kun halv stilling.
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #16 Skrevet 12. september 2010 Jeg er nok en gang anonym som skal bli norsklærer, og som har jobbet i Hjemmetjenesten. Du spør om hva som er viktigst for oss/meg, kurante arbeidstider/sted eller kurant innhold i arbeidsdagen. Jeg tror dette avhenger veldig av hva du bruker fritiden din til! Har du en hobby som du føler er identitetsskapende og utviklende, vil jeg tro yrkets innhold har mindre betydning. Dersom du er en sånn som utnytter fritida di godt og finner ro, lykke, interesse og entusiasme i fritida di, ville jeg valgt et yrke med fine arbeidstider, men som kanskje ikke er så interessant Jeg tenker annerledes. Jeg visner innvendig hvis jeg blir satt til å gjøre noe jeg ikke har noe særlig interesse for, og jeg er derfor avhengig av at mine 30-40 arbeidstimer i uka oppleves som givende. Jeg identifiserer i stor grad menneske med yrke, og jeg "føler meg som en lærer". Jeg har ingen spesielle hobbyer, og bruker fritida kun på mann og barn. Arbeidstida er derfor den eneste tida som er min, og den vil jeg fylle med ting jeg liker. Som heldigvis er elevene mine, hauger av papir, dårlig kaffe og sosete, hyggelige og kunnskapsrike kolleager. Mannen min er ikke sånn. Han har en kjedelig industrijobb, men elsker å spille fotball, og identifiserer seg i større grad med hobbyene sine. Da er jobb noe han må gjøre, mens jeg sitter her og gleder meg veldig til at det blir mandag, og jeg skal på jobb igjen!
Anglofil Skrevet 12. september 2010 #17 Skrevet 12. september 2010 Grunnskolelærer, men så har jeg hatt en drøm om å bli lærer siden jeg var seks år også da. Mvh Yvonne
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #18 Skrevet 12. september 2010 Jeg er nok en gang anonym som skal bli norsklærer, og som har jobbet i Hjemmetjenesten. Du spør om hva som er viktigst for oss/meg, kurante arbeidstider/sted eller kurant innhold i arbeidsdagen. Jeg tror dette avhenger veldig av hva du bruker fritiden din til! Har du en hobby som du føler er identitetsskapende og utviklende, vil jeg tro yrkets innhold har mindre betydning. Dersom du er en sånn som utnytter fritida di godt og finner ro, lykke, interesse og entusiasme i fritida di, ville jeg valgt et yrke med fine arbeidstider, men som kanskje ikke er så interessant Jeg tenker annerledes. Jeg visner innvendig hvis jeg blir satt til å gjøre noe jeg ikke har noe særlig interesse for, og jeg er derfor avhengig av at mine 30-40 arbeidstimer i uka oppleves som givende. Jeg identifiserer i stor grad menneske med yrke, og jeg "føler meg som en lærer". Jeg har ingen spesielle hobbyer, og bruker fritida kun på mann og barn. Arbeidstida er derfor den eneste tida som er min, og den vil jeg fylle med ting jeg liker. Som heldigvis er elevene mine, hauger av papir, dårlig kaffe og sosete, hyggelige og kunnskapsrike kolleager. Mannen min er ikke sånn. Han har en kjedelig industrijobb, men elsker å spille fotball, og identifiserer seg i større grad med hobbyene sine. Da er jobb noe han må gjøre, mens jeg sitter her og gleder meg veldig til at det blir mandag, og jeg skal på jobb igjen! Meg igjen her. (Beklager mange innlegg, men jeg kommer på noe nytt hele tida)! Jeg har èn tanke som går i favør sykepleier: En norsk-lektor har sagt til meg at dersom en er veldig glad i å lese skjønnlitteratur, bør en aldri bli norsklærer! Rettebyrden er enorm, og tida en har til å lese annet enn faglitteratur og elevenes tekster er ganske begrenset. Sykepleieren har mye mer tid til å lese egenvalgt litteratur, selv moren min som er sykepleier og jobber ekstremt mye, har mye mer tid til å lese enn det jeg har. Og du sier at du er mer interessert i historie/kunst osv enn naturvitenskap, men kunst og historie kan du jo fordype deg i på fritida selv om du er sykepleier. Når en først er ferdig utdannet sykepleier og er i jobb, er jo det praktiske veldig interessant. Å ha kunnskap om medisin og sykdom er jo nyttig i seg selv, og selve arbeidet handler jo ikke om NATURVITENSKAP, men å behandle syke mennesker. Det er noe som gir, i allefall meg, veldig mye. Jeg anbefaler deg å se forbi de 3-4 årene du skal studere, og heller tenke på arbeidets praksis. Men selvsagt, det er jo en idè å være såpass interessert i pensum at du klarer å fullføre.
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #19 Skrevet 12. september 2010 Etter å ha lest noen tråder her om hva folk mener lærere skal tåle så mye det bli sykepleie
Gjest AineAvive Skrevet 12. september 2010 #20 Skrevet 12. september 2010 Anonym som skal bli norsklærer; Du må ikke BEKLAGE, jeg blir jo kjempeglad! Kunne snakket om dette altfor lenge, jeg Selv om du vel er 10 år yngre enn meg, ser jeg en del likheter. Vi skriver masse, begge har barn & sykepleiemødre og vi ønsker å "leve" på jobb. Med det mener jeg at innholdet er viktig. Som alenemor går fritiden for det meste til barn og praktiske gjøremål. Jeg ar altså ingen "fritidstype". Men det er sant som du sier; Tror jeg hadde likt sykepleieYRKET bedre enn studiet.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå