Samboers forhold til foreldrene sine

[AnonymBruker]

Hvordan er din samboer/mann sitt forhold til foreldrene sine? Snakker de ofte sammen, hører han på alt de sier, legger de seg bort i ting som angår dere/barnet?

Her har samboer et nært forhold til foreldrene sine og de ringes ofte, som regel hver dag. De bor langt borte så det er ikke så ofte vi treffes. Jeg har også et bra forhold til foreldrene hans, men jeg har jo mine meninger om noen ting de sier og gjør... En ting som plager meg er at han er så tøffel når det gjelder de, spesielt moren. Hvis hun sier noe så er han alltid enig. Hun har alltid rett og han gjør alltid som hun sier. Hun kan si noe som er helt på jordet og når jeg da sier at det ikke er aktuelt for oss pga. sånn og sånn så sier han at han skjønner det og er enig med meg. Selvfølgelig er han ikke alltid enig med den innvendingen jeg kommer med og da tar vi en diskusjon på det og kommer til enighet, men det er når han helt ærlig er enig med meg som er problemet. Merker han blir stressa hvis han må si til moren at det ikke blir slik hun sa likevel, men vi kan ikke gjøre alt som hun sier hvis det ikke passer for oss.

Et eks: Moren sier hun vil komme på besøk den uken. Han sier såklart ja. Når han snakker med meg etterpå sier jeg at jeg har eksamen i slutten av den uken og helst ikke vil ha besøk i huset akkurat den uken, men at de kan komme når som helst etter det. Han sier at han skjønner det og skal gi beskjed til moren. Dagen etter sier han at han har snakket med moren og hun sier at det passer best for henne å komme akkurat den uken. De er pensjonister så det står ikke på å få fri av jobb. Han spør hva jeg mener om det og jeg sier at jeg gjerne vil ha den uken til å konse på eksamen og ikke besøk. Han sier igjen at han skjønner dette og skal snakke med moren igjen. Kommer tilbake og sier at moren enten må få komme den uken eller så blir det ikke før om flere måneder.... Dette er noe hun trumfer igjennom, hun har bestemt seg for å komme da og da skal hun også få komme den uken. Jeg blir litt smågal av sånt. Er det helt urimelig?

[FruFryd]

Da ringer du moren hans. Sier det er flott de vil komme på besøk, men siden du skal ha eksamen i slutten av den uken, så passer det svært dårlig. Saken løst

Kan de ikke komme før flere mnd etterpå, om de ikke kan få komme når de vi, ja så er det deres problem, og ikke ditt.

[Strix]

Må si meg enig med Fru Fryd. Det der er bare dårlig folkeskikk. Det kan ikke alltid passe for alle, og en eksamen er da ganske viktig!

Mannen min har et helt ok forhold til sine foreldre, jeg er mye nærmere mine. Vi har heldigvis ingen av de problemene du skisserer, men jeg skjønner godt at du blir litt oppgitt!

[AnonymBruker]

Da ringer du moren hans. Sier det er flott de vil komme på besøk, men siden du skal ha eksamen i slutten av den uken, så passer det svært dårlig. Saken løst

Kan de ikke komme før flere mnd etterpå, om de ikke kan få komme når de vi, ja så er det deres problem, og ikke ditt.

Ts her.

Ja, jeg kunne, og burde sikkert gjort det, men det tør jeg ikke. For da blir jeg "den stygge" som nekter henne i å komme. Sønnen har jo sagt at dette er ok og det er jeg som er vanskelig....

Er også enig i at det ikke er mitt problem (jeg dør ikke av lengsel til å ha henne her akkurat), men det blir på en måte mitt problem for jeg er sikker på at det vil bli dårlig steming av det. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke være "bitchen som har stjålet sønnen", men det betyr at jeg må gå på akkord med henne hele tiden, noe som er sliiiiitsomt til tider.

Et annet eks: To dager etter fødselen ville moren hans komme på besøk og være i 2 uker. Jeg spurte om hun kunne vente litt da jeg var helt utslått, ammingen var ikke kommet igang, jeg kunne ikke sitte og det var ille vondt å bevege seg (pga. sting og diverse) +++. Jeg ønsket en litt rolig start hjemme og spurte om hun kunne vente en uke. Det kunne hun ikke for hun måtte da få se barnebarnet. Følte meg så urimelig som på en måte nektet henne dette og det ble til at hun kom slik hun ville. De to ukene var for meg et mareritt. Vi hadde ikke kommet inn i foreldrerollen og hun påtok seg den jobben for oss, slik måtte vi gjøre det og det og slik var best osv. Var så sliten + hormoner helt på tur at jeg gråt og gråt og ønsket bare å forsvinne. Det ødela så utrolig mye og jeg er faktisk fortsatt litt bitter på at hun presset seg på på den måten akkurat da. Samtidig har jeg følelsen av at jeg er helt urimelig og "den vanskelig svigerdatteren" som prøver å holde de på avstand, noe som slett ikke er tilfelle. Ønsker for alt i verden å ha et godt forhold til dem....

[Gjest Gjest]

Da tar du bøkene med deg og så lar du stakkaren være alene hjemme med sin mamma og barna, mens du camper og leser et annet sted den uka! :gjeiper:

[AnonymBruker]

Kan dere inngå et kompromiss? At hans mor bare er på besøk en halvtime eller time, og så kan din samboer ta henne med seg ut på kafé eller lignende så du kan få studert til eksamen?

[Gjest jomfrua]

Tenk deg litt om.

Det er reellt og helt naturlig at en eksamensuke er en uke du skal ha fokus på eksamen. Det er helt naturlig da at du ikke kan ha gjester boende hos deg.

Ring henne opp og forklar at det er eksamensuken din og du er nødt til å være hjemme og være fullt konsentrert om eksamen - så dere kan ikke ha noen boende hos dere den uken.

Det handler om å sette grenser. Det er tøft noen ganger. Og når du har folk i nær familie som ikke respekterer deg mer enn at de bare overkjører deg - så må du sette en stopper.

Ja, det kan være ubehagelig, men gjør heller det enn å la dette surre og gå.

Samboeren din burde stått ved din side i dette. At han føler seg skviset og utilpass holder ikke. Hadde du latt din familie kjøre frem på denne måten? Din samboer burde tatt aksjon her og stått ved din side.

Nei, stå på - sett grenser rundt deg selv og ditt liv. Du er ikke urimelig her.

[AnonymBruker]

Tenk deg litt om.

Det er reellt og helt naturlig at en eksamensuke er en uke du skal ha fokus på eksamen. Det er helt naturlig da at du ikke kan ha gjester boende hos deg.

Ring henne opp og forklar at det er eksamensuken din og du er nødt til å være hjemme og være fullt konsentrert om eksamen - så dere kan ikke ha noen boende hos dere den uken.

Det handler om å sette grenser. Det er tøft noen ganger. Og når du har folk i nær familie som ikke respekterer deg mer enn at de bare overkjører deg - så må du sette en stopper.

Ja, det kan være ubehagelig, men gjør heller det enn å la dette surre og gå.

Samboeren din burde stått ved din side i dette. At han føler seg skviset og utilpass holder ikke. Hadde du latt din familie kjøre frem på denne måten? Din samboer burde tatt aksjon her og stått ved din side.

Nei, stå på - sett grenser rundt deg selv og ditt liv. Du er ikke urimelig her.

ts her.

Du har rett i det du sier. Jeg ser den. Men moren kjenner sønnen sin (naturlig nok) og vet at det ikke er noe han hadde gjort. Dersom det hadde vært han som skulle hatt eksamen så hadde ikke det vært til hinder for at hun kunne komme likevel. Han hadde ikke syntes det var noe stress. Men folk er forskjellige her og jeg foretrekker ro i dagene før eksamen hvor jeg kan sette meg ned på kveldstid når jeg finner på det selv og lese litt over noen notater o.l. Han har ikke tatt skolen seriøst så vi er helt ulike der også.

Hun snakker drit om de andre svigerdøtrene sine til oss og jeg er jo redd for at hun skal gjøre det samme om meg til andre....

[Rosalie]

ts her.

Du har rett i det du sier. Jeg ser den. Men moren kjenner sønnen sin (naturlig nok) og vet at det ikke er noe han hadde gjort. Dersom det hadde vært han som skulle hatt eksamen så hadde ikke det vært til hinder for at hun kunne komme likevel. Han hadde ikke syntes det var noe stress. Men folk er forskjellige her og jeg foretrekker ro i dagene før eksamen hvor jeg kan sette meg ned på kveldstid når jeg finner på det selv og lese litt over noen notater o.l. Han har ikke tatt skolen seriøst så vi er helt ulike der også.

Hun snakker drit om de andre svigerdøtrene sine til oss og jeg er jo redd for at hun skal gjøre det samme om meg til andre....

Hvis du ikke setter grenser for henne nå, så kommer hun til å invadere livet deres resten av livet.

Og hva så om hun snakker dritt om deg til de andre? De er vel fullt klar over ståa, og har vel måttet sette ned foten sjæl, og tenker når de får høre dritt om deg: "Endelig, jenta mi. Det var på tide".

[AnonymBruker]

Hun snakker drit om de andre svigerdøtrene sine til oss og jeg er jo redd for at hun skal gjøre det samme om meg til andre....

Dersom hun snakker dritt om de andre til deg/dere kan jeg nesten garantere deg at hun snakker dritt om deg til andre også. Og jeg synes egentlig nesten det er et argument for å ikke legge mer tilrette for henne, men derimot begynne å sette grenser.

Du bør ta en skikkelig prat med samboeren din.

Jeg hadde ikke klart å leve med en mann som satte sin mor over meg i slike ting. Det er meg han har valgt å leve sammen med og det er med meg han skal få hverdagen til å fungere osv.

[Gjest jomfrua]

ts her.

Du har rett i det du sier. Jeg ser den. Men moren kjenner sønnen sin (naturlig nok) og vet at det ikke er noe han hadde gjort. Dersom det hadde vært han som skulle hatt eksamen så hadde ikke det vært til hinder for at hun kunne komme likevel. Han hadde ikke syntes det var noe stress. Men folk er forskjellige her og jeg foretrekker ro i dagene før eksamen hvor jeg kan sette meg ned på kveldstid når jeg finner på det selv og lese litt over noen notater o.l. Han har ikke tatt skolen seriøst så vi er helt ulike der også.

Hun snakker drit om de andre svigerdøtrene sine til oss og jeg er jo redd for at hun skal gjøre det samme om meg til andre....

Nå synes jeg du kompliserer dette unødvendig.

Forhold deg til eksamen og dine forberedelser og den roen du trenger ved det..........det er naturlig og det er ingen grunn til å komplisere dette ved å komme med flere bebreidelser o.l.

Du skal ha eksamen - det er viktig at du har anledning til det - det er saken.

Og den saken skal du stå støtt på og det har du rett til. DET er DIN problemstilling her som du på ordne opp i.

Hold deg for god til å dra frem "den har sagt det, og den har sagt det"-problemstillinger. Stå støtt på dine egne ben og forhold deg til hva DU skal gjennomføre. Du kommer ALDRI, uansett, til å kunne styre hva hun eller andre mennesker rundt deg gjør/sier osv.

[AnonymBruker]

Nå synes jeg du kompliserer dette unødvendig.

Forhold deg til eksamen og dine forberedelser og den roen du trenger ved det..........det er naturlig og det er ingen grunn til å komplisere dette ved å komme med flere bebreidelser o.l.

Du skal ha eksamen - det er viktig at du har anledning til det - det er saken.

Og den saken skal du stå støtt på og det har du rett til. DET er DIN problemstilling her som du på ordne opp i.

Hold deg for god til å dra frem "den har sagt det, og den har sagt det"-problemstillinger. Stå støtt på dine egne ben og forhold deg til hva DU skal gjennomføre. Du kommer ALDRI, uansett, til å kunne styre hva hun eller andre mennesker rundt deg gjør/sier osv.

Jeg er enig i det du sier, men jeg er ikke en person som kan være så "brutalt ærlig" som du legger opp til her. Jeg prøver å imøtegå alles ønsker, men noen ganger går det bare ikke. Og nei, jeg liker ikke tanken på at jeg skal bli "svartelistet" og baksnakket...

ts

[Gjest jomfrua]

Jeg er enig i det du sier, men jeg er ikke en person som kan være så "brutalt ærlig" som du legger opp til her. Jeg prøver å imøtegå alles ønsker, men noen ganger går det bare ikke. Og nei, jeg liker ikke tanken på at jeg skal bli "svartelistet" og baksnakket...

ts

Det er ikke å være brutalt ærlig og si at du trenger ro før en eksamen. Brutalt ærlig hadde det vært om du sa at du ikke orket henne i huset ditt.

"Svartelistet"?????

Ærlig talt, skal denne damen ødelegge resultatene på din eksamen fordi hun kan komme til å kommentere at du leser til eksamen????

Du kommer ALDRI til å kunne ha noen føring på hva hun sier om deg, du kommer aldri til å ha noen føring på hva denne damen eller andre personer forteller om deg. Du må gjøre det som er best for deg.

[momo]

Hva med å heller si den att så koselig att svigemor kommer, for da kan hun hjelpe til med barn og hus, så kan du bruke tiden din på å lese til eksamen, du kan bare reise på biblioteket og sitte der.

[AnonymBruker]

Det er ikke å være brutalt ærlig og si at du trenger ro før en eksamen. Brutalt ærlig hadde det vært om du sa at du ikke orket henne i huset ditt.

"Svartelistet"?????

Ærlig talt, skal denne damen ødelegge resultatene på din eksamen fordi hun kan komme til å kommentere at du leser til eksamen????

Du kommer ALDRI til å kunne ha noen føring på hva hun sier om deg, du kommer aldri til å ha noen føring på hva denne damen eller andre personer forteller om deg. Du må gjøre det som er best for deg.

Ikke alle klarer å være så direkte. I tillegg er det snakk om nær familie her og da er det ikke alltid så lett å bare tenke på seg selv (selv om det er mest rimelig).

[Gjest jomfrua]

Ser du ikke at denne damen bryr seg ikke med deg?

Hun driter i hva du sier, dine ønsker og dine behov.

Hun har helt sikkert sin oppfatning av deg.

Du er ikke i en situasjon hvor du kan styre hva hun sier i det hele tatt og det enten om du leser til eksamen eller ikke.

Så ditt eneste valg er: skal jeg forberede meg eller ikke.

[Gjest jomfrua]

Ikke alle klarer å være så direkte. I tillegg er det snakk om nær familie her og da er det ikke alltid så lett å bare tenke på seg selv (selv om det er mest rimelig).

Neivel, men hvis det er din problemstilling - så er det jo ikke en reell problemstilling du ønsker å løse. Men da er det frustrasjon som du lever med.

Og da skjønner jeg ikke hvorfor du spør her inne - for du vil jo ikke gjøre noe med det - så da må du jo bare ta ditt valg da og i hensynta andre - men det er DITT valg.

[AnonymBruker]

Hva med å heller si den att så koselig att svigemor kommer, for da kan hun hjelpe til med barn og hus, så kan du bruke tiden din på å lese til eksamen, du kan bare reise på biblioteket og sitte der.

Hadde det bare vært sånn å ha henne på besøk.... Med mamma funker det slik, men ikke med henne. Hun blir f.eks. gal av rot, noe som er vanskelig å unngå når man har en toåring. I tillegg har hun dårlig rygg og må få ligge i senga vår. Har ikke gjesterom så vi flytter ut i stuen når hun/de er på besøk....

[Gjest AnneShirley]

Hun blir f.eks. gal av rot, noe som er vanskelig å unngå når man har en toåring. I tillegg har hun dårlig rygg og må få ligge i senga vår. Har ikke gjesterom så vi flytter ut i stuen når hun/de er på besøk....

Hva med å svare "så synd at du ikke trives i hjemmet vårt og synes sofaen er for ubehagelig, men jeg forstår godt om du vil ta inn på hotell mens du er i byen på besøk"

[Rosalie]

Hadde det bare vært sånn å ha henne på besøk.... Med mamma funker det slik, men ikke med henne. Hun blir f.eks. gal av rot, noe som er vanskelig å unngå når man har en toåring. I tillegg har hun dårlig rygg og må få ligge i senga vår. Har ikke gjesterom så vi flytter ut i stuen når hun/de er på besøk....

Sorry, men HÆHHH???

Du får få den tusseladden du har til samboer til å si ifra at hun enten får sove på sofaen eller ta inn på hotell. Ærlig talt!