Hormonforstyrrelser

[Gjest Gjest]

Jeg har i alle år trodd at folk har fått diabetes (sukkersyke) ene og alene fordi de har hatt et dårlig kostholdt. Men man kan visst få diabetes av andre grunner også, et eks er her

http://4mklinikken.aktiweb.no/uside_006_003.asp

[Gjest Gjest]

Jeg har i alle år trodd at folk har fått diabetes (sukkersyke) ene og alene fordi de har hatt et dårlig kostholdt. Men man kan visst få diabetes av andre grunner også, et eks er her

http://4mklinikken.aktiweb.no/uside_006_003.asp

Andre som også trodde det kom pga dårlig kosthold?

[Kråkesaks]

Nei, jeg trodde ikke det kom bare av dårlig kosthold. Jeg trodde det før, men etter å ha lest litt om menet har jeg funnet ut at dårlig kosthold bare er én av grunnene til at man kan få diabetes.

Endret 9. september 2010 av Het Potet

[AnonymBruker]

Diabetes er jo en hormonforstyrrelse

[Norbertine]

Selvfølgelig kommer det ikke bare av dårlig kosthold, da hadde det jo ikke vært arvelig. Vet av flere gamle mennesker med diabetes som har levd svært sunt hele livet (spist fisk flere ganger i uken, mye grønnsaker, omtrent aldri sukker, og holdt seg i aktivitet.)

Problemet er at dårligere kosthold gjør at flere får diabetes nå enn før. Men du kan ikke peke ut enkeltmennesker som har diabetes og si at dårlig kosthold er grunnen til at akkurat han fikk diabetes, han kan ha hatt et bra kosthold og fått det likevel, eller han kan ha hatt et dårlig kosthold, men hadde fått det uansett hvor sunt han hadde levd.

[Kråkesaks]

Selvfølgelig kommer det ikke bare av dårlig kosthold, da hadde det jo ikke vært arvelig. Vet av flere gamle mennesker med diabetes som har levd svært sunt hele livet (spist fisk flere ganger i uken, mye grønnsaker, omtrent aldri sukker, og holdt seg i aktivitet.)

Problemet er at dårligere kosthold gjør at flere får diabetes nå enn før. Men du kan ikke peke ut enkeltmennesker som har diabetes og si at dårlig kosthold er grunnen til at akkurat han fikk diabetes, han kan ha hatt et bra kosthold og fått det likevel, eller han kan ha hatt et dårlig kosthold, men hadde fått det uansett hvor sunt han hadde levd.

Nettopp. Det er jo også mange med særdeles dårlig kosthold som ikke får diabetes.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde også dette, frem til for en tid tilbake.

Tror nok det er mange som har den feiloppfatningen og tror at allt med diabetes har skyld i det selv.

[bergans]

Selvfølgelig kommer det ikke bare av dårlig kosthold, da hadde det jo ikke vært arvelig. Vet av flere gamle mennesker med diabetes som har levd svært sunt hele livet (spist fisk flere ganger i uken, mye grønnsaker, omtrent aldri sukker, og holdt seg i aktivitet.)

Problemet er at dårligere kosthold gjør at flere får diabetes nå enn før. Men du kan ikke peke ut enkeltmennesker som har diabetes og si at dårlig kosthold er grunnen til at akkurat han fikk diabetes, han kan ha hatt et bra kosthold og fått det likevel, eller han kan ha hatt et dårlig kosthold, men hadde fått det uansett hvor sunt han hadde levd.

Beklager, men de konsklusjonene er for enkle, og feil.

Det er mange av oss som er predispoberte, fra naturens side (dvs genetisk) for en rekke sykdommer og tilstander. Hos de fleste av oss så trengs det en god dose triggere. Avhengig av ens individuelle svakheter, så kan f.eks virusinfeksjoner, for mye fett, for mye raffinert mat, for lite trening, traume, sjokk etc utløse den latente sykdommen.

Antageligvis så er det proporsjonalt like mange i samfunnet som er predisponerte for nedsatt insulinsensitivitet (som er en prerekvisitt for utvikling av dia type II). Men, fordi kostholdet vårt er sponset av McFat, McFry og McRefined Sugar Daddy, samt en kronisk uvilje til å ville svette for å opprettholde en kurant fysisk form, så trigges de som er i faresonene så mye lettere. Det er derfor dette kalles ervevete livsstilssykdommer, dva de kommer som en direkte eller indirekte følge av livet vi lever. Og nettopp på grunn av dette årsaksforholdet, så kan sykdommen i stor grad kontrolleres, til og med reverseres, vha sunn, variert mat, vektnedgang og mye fysisk aktivitet.

Husk at det er stor forskjell mellom dia type I og dia type II. Type I er en genetisk defekt, som ikke kan kureres eller reverseres. Den kan kun holdes mer eller mindre i sjakk med injeksjoner, nøye kontrollert kosthold og oppfølging. Type II kommer enten av livsstil, alderdom eller i noen få tilfeller som en sekundær følge til hormonforstyrrelser.

PCOS er en kjent årsak til ført og fremst insulinresistens, som over tid (og ikke minst hvs pasienten er spiser feil og ikke trener) kan utvikle seg til dia type II. Men igjen så er PCOS en av de lidelsene som nå diagnostiseres hos flere og flere, nettopp fordi livsstil og elendig kosthold framhever og forverrer lidelsen mye tidligere.

Et annet aspekt er selvsagt at mennesker som tidligere ville ha blitt "ofre" for evolusjon og overlevelsesevner, nå får nok medisinsk hjelp og oppfølging til at de kan forplante seg. Det vil derfor naturlig bli en større andel av disse i et samfunn, fordi det genetiske materialet bringes videre.

[Gjest Gjest]

Beklager, men de konsklusjonene er for enkle, og feil.

Det er mange av oss som er predispoberte, fra naturens side (dvs genetisk) for en rekke sykdommer og tilstander. Hos de fleste av oss så trengs det en god dose triggere. Avhengig av ens individuelle svakheter, så kan f.eks virusinfeksjoner, for mye fett, for mye raffinert mat, for lite trening, traume, sjokk etc utløse den latente sykdommen.

Antageligvis så er det proporsjonalt like mange i samfunnet som er predisponerte for nedsatt insulinsensitivitet (som er en prerekvisitt for utvikling av dia type II). Men, fordi kostholdet vårt er sponset av McFat, McFry og McRefined Sugar Daddy, samt en kronisk uvilje til å ville svette for å opprettholde en kurant fysisk form, så trigges de som er i faresonene så mye lettere. Det er derfor dette kalles ervevete livsstilssykdommer, dva de kommer som en direkte eller indirekte følge av livet vi lever. Og nettopp på grunn av dette årsaksforholdet, så kan sykdommen i stor grad kontrolleres, til og med reverseres, vha sunn, variert mat, vektnedgang og mye fysisk aktivitet.

Husk at det er stor forskjell mellom dia type I og dia type II. Type I er en genetisk defekt, som ikke kan kureres eller reverseres. Den kan kun holdes mer eller mindre i sjakk med injeksjoner, nøye kontrollert kosthold og oppfølging. Type II kommer enten av livsstil, alderdom eller i noen få tilfeller som en sekundær følge til hormonforstyrrelser.

PCOS er en kjent årsak til ført og fremst insulinresistens, som over tid (og ikke minst hvs pasienten er spiser feil og ikke trener) kan utvikle seg til dia type II. Men igjen så er PCOS en av de lidelsene som nå diagnostiseres hos flere og flere, nettopp fordi livsstil og elendig kosthold framhever og forverrer lidelsen mye tidligere.

Et annet aspekt er selvsagt at mennesker som tidligere ville ha blitt "ofre" for evolusjon og overlevelsesevner, nå får nok medisinsk hjelp og oppfølging til at de kan forplante seg. Det vil derfor naturlig bli en større andel av disse i et samfunn, fordi det genetiske materialet bringes videre.

Så du mener at man får "flere væskefylte hulrom i eggstokkene" (hentet fra linken i startinnlegget) pga dårlig kostholdt?

[AnonymBruker]

Husk at det er stor forskjell mellom dia type I og dia type II. Type I er en genetisk defekt, som ikke kan kureres eller reverseres. Den kan kun holdes mer eller mindre i sjakk med injeksjoner, nøye kontrollert kosthold og oppfølging. Type II kommer enten av livsstil, alderdom eller i noen få tilfeller som en sekundær følge til hormonforstyrrelser.

Dette er en veldig vanlig oppfatning, men den er feil.

Den arvelige faktoren er langt større ved diabetes type 2 enn ved type 1.

[Gjest Thefainter]

Diabetes er jo en hormonforstyrrelse

+1

Og type 2 er mer arvelig enn type 1 forresten

[bergans]

+1

Og type 2 er mer arvelig enn type 1 forresten

Nå må det skilles mellom arvelighet og genetikk.

Et menneskes genotype blir ikke bestemt bare av kombinasjoner fra opphavet, men også av mutasjoner, som igjen kan forårsakes av ytre påvirkninger, miljøfaktorer eller bar uflaks/flaks. Det er derfor ingen automatikk i at man ikke kan få x sykdom, basert ene og alene på at det ikke ligger i familien. Det er dette som er arvelighetsfaktoren, dvs hvor stor sannsynlighet er det i prosent for at avkom skal få x sykdom hvis bestefoeldre/søsken/foreldre er rammet. Og igjen så kan den sannsynligheten minskes eller økes, alt etter om man blir utsatt eler utsetter seg selv for triggere (e.g. mat). Ens genetiske "make-up" kan dermed endres i løpet av livet, som igjen vil ha en effekt på hva man bringer videre.

Dia type I (IDDM) er forresten en feil i selve insulinproduksjon/sekresjon, og kan ikke forbedres. Derfor er injeksjoner livsviktig. Selve sykdommen kan ikke trigges av elendig mat, overvekt og null trening, men det kan forverre sykdommen hos de som allerede har fått den. Den kan ikke reverseres, da du ikke magisk kan få ikke-eksisterende betaceller til å plutselig oppstå og fungere.

Dia typ II (NIDDM) er et resultat av nedsatt insulinsensitivitet (impaired glucose tolerance), som kan utvikle seg til resistens og så til dia. Her er det (som nevnt) snakk om store mengder miljøforhold som trigger, men fedmeepdemien har gjort sitt til at både predisponerte og mennesker som ikke er i faresonene utgangspunktet, utvikler sykdommen. Herer det andre vev, som f.eks muskelvev (og ikke primært betacellene i pankreas) som må ha mer og mer insulin for at glukose i det hele tatt skal klare å entre en celle (og dermed klareres glukose fra blodbanen, dvs blodsukek rsynker etter måltid). Dia type II kan i str grad forebygges, og til en viss grad reverseres, noe dia I ikke kan.

The incidence of type 2 diabetes mellitus is increasing worldwide. Type 2 diabetes results from the interaction between a genetic

predisposition and behavioral and environmental risk factors.

1

Although the genetic basis of type 2 diabetes has yet to be identified, there is strong evidence that such modifiable risk factors as obesity

and physical inactivity are the main nongenetic determinants

of the disease.

This study provides evidence that type 2 diabetes

can be prevented by changes in the lifestyles of both

women and men at high risk for the disease. The overall

incidence of diabetes was reduced by 58 percent.

Kilde: http://www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/NEJM200105033441801

Family and twin studies have shown clearly that Type I (insulin-dependent) diabetes mellitus has a genetic basis. However, only within the past decade has it been possible to systematically attempt to identify the genes that increase susceptibility to this disorder using linkage and association analysis of genetic markers distributed across the genome. More than 20 putative diabetes-predisposing genes have been localised in addition to HLA region susceptibility genes detected more than 25 years ago.

Kilde: http://www.springerlink.com/content/3j5chrcvyv6hktgy/

Endret 9. september 2010 av bergans