Bachelor i sosialt arbeid

[AnonymBruker]

Hei!

Har nå begynt på mitt første studieår i sosialt arbeid(sosionomutdanning).

Jeg kommer rett fra videregående skole, og føler meg ganske liten. I tillegg eier jeg IKKE motivasjon, henger allerede flere hundre sider etter i lesingen.

Før jeg begynte forhørte jeg meg med rådgiver og studenter som gikk sitt siste studieår, og bestemte meg for at det var dette jeg ville. Egentlig hadde jeg tenkt å søke barnevern, men fant ut at sosionomutdanningen ville jeg meg like mange muligheter som barnevern, og i tillegg mange fler.

Så i introduksjonsukene på skolen hadde vi flere instanser som kom og snakket om sitt yrke, og det slo meg at INGEN av de hadde bare sosionomutdanningen, flere av de hadde det som en GRUNNutdanning, men ikke kun bachelor. Og det virker som om jeg må ta ikke bare bachelor for å kunne jobbe med deg jeg tror jeg vil, men også noen år til for å kunne bli klinisk sosionom. Jeg vil ut å jobbe i feltet, ikke sitter på et kontor å behandle søknader!

Mange av studentene på studiet er KJEMPEmotiverte, noe jeg IKKE er. Hodet fallet ut av hver eneste forelesning, og jeg kommer hjem og tenker "nå må jeg lese", så leser jeg i 10 min, så tenker jeg "nei, detta gidder jeg ikke". Dessuten et jo en viktig del av utdanningen å jobbe i NAV (med grunnutdanningen såklart) hvor man skal hjelpe folk med trygdeordninger o.l. Dette vet jeg at jeg ikke kommer til å klare, fordi jeg IRRITERER meg over alle de som kan jobbe men bare ikke gidder. (Ja, jeg vet at mange som får trygd fortjener den fult ut, men noen få gjør ikke det). Og som noen på studiet sa "det er så fint å gå her, for alle har likt syn på mennesker. Det er ikke her du finner FRP'erne". Jeg er FRP'er........

Hva hadde dere gjort? Jeg kan jo ta en barnevernsutdanning som tar tre år, og få jobbe med det jeg vil, skal jeg ta utdanningen via sosionom tar det rundt åtte(!) år. I tillegg eier jeg ikke motivasjonen, og er egentlig i tvil om jeg klarer å stå på eksamen i det hele tatt, noe som gjør at jeg mest sannsylig "dumper". Det er jo dumt å ta opp en plass som noen andre sikkert vil ha (over 3000 søkere) og i tillegg få 150 000 i studielån på ei utdanning som egentlig ikke gir meg de mulighetene jeg VIL ha.

Er jeg dum når jeg er på vippen til å avslutte før studiet nesten har begynt? Tenker å ta ett jobbår eller to (har jobb, så blir ikke friår) for å bare tenke på hva jeg vil? Kanskje ender jeg opp med noe helt annet.. Men jeg vet at jeg ikke er HELT på feil hylle, for er noe som er interresant også, men motivasjonen er ikke her, og hvordan skal jeg klare å ta en bachelor da..

[AnonymBruker]

Først, du er ikke dum (!) dersom du hopper av! Det er mange som ikke treffer riktig første gang de studerer noen velger å hoppe av, mens andre velger å gi det en sjanse og fullfører. Ingen av delene er mer "riktig" enn den andre. Nå har ikke jeg sånn veldig mye informasjon og disse to utdanningene men kan jo gi deg noen tips.

Det høres jo ikke ut som om du er ordentlig motivert for det du studerer, så et alternativ kan jo være å hoppe av nå og jobbe et år. Jobberfaring er gull verdt, og kanskje er du mer motivert for neste år etter å ha jobbet en stund. Du kan jo prøve å få deg en litt relevant jobb i kommunen (støttekontakt, omsorg etc), ettersom du letter vil komme inn i jobb etter endt utdanning samtidig som du får gruble på om det er dette du virkelig vil..? Eller du kan bare jobbe i jobben du allerede har å snakke med andre, søke på internett osv for å finne ut hva du vil.

Du kan fullføre dette året, å gi det en sjanse. Skoleåret har jo akkurat begynt, så det kan jo godt hende du skifter mening iløpet av året? Selv var jeg aldri ajour med lesing og skolearbeid og hadde alltid noe jeg ikke fikk tid til å gjøre. Jeg fikk bedre rutiner etterhver i utdanningen (ble flinkere til å sitte på lesesal etter forelesning istedet for å dra hjem å lese) men jeg har nok aldri opplevd å ha rukket å lest igjennom alt pensum til når det skulle ha vært gjort. Så tror ikke du skal bekymre deg så mye om det. Det er stor forskjell å komme fra vgs for så å hoppe rett på et studiet, med tanke på stoffet man skal igjennom. Har du foresten fått tilbakemeldinger på noen innleveringer eller noe? Kan jo være at du ikke vet hva du er god for å får gode karakterer, åsså kommer motivasjonen deretter.

Eller du kan sjekke om det er noen fag som er felles for disse to utdanningene? Isåfall kan du fullføre hele året, eller bare de fagene som er de samme, åsså slipper du å ta alle fagene i barnevernspedagutdanningen. Litt mykere start

Så er det da bare å finne ut hva som føles mest riktig! Du kan jo også ta en prat med en studieveileder å høre hva hun har å si om dilemmaet.

Lykke til!

Hilsen FRP-er

[AnonymBruker]

Nå kjenner jeg flere sosionomer uten videreutdanning som jobber på andre plasser enn nav, så det at du kommer til å bli en "papirflytter" etter endt utdanning må du ikke henge deg opp i De jeg kjenner jobber bl.a. innen psykiatri, barnevernsinstitusjoner og botiltak for funksjonshemmede/utviklingshemmede.

Jeg ville snakket med studieveileder før du bestemmer deg for om du skal slutte eller ei, slik at du vet at du tar det riktige valget.

Kan forøvrig også nevne at mange arbeidsplasser i barnevernet krevet at du er over 25, så noen jobbår før en ev. barnevernspedagogutdanning er ikke dumt i det hele tatt.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for svar, begge to! Sitter i et dilemma her. Noen av fagene er jo KJEMPEspennende! Sosiologi er et fag jeg virkelig elsker, mye grunnet en super foreleser! Mens andre fag er bare pyyyyyyton..

Føler også at jeg ikke kan slutte, fordi jeg var heldig å kom inn på første førsøk, og det var over 3000 søkere!

I går kveld hadde jeg bestemt meg for å slutte, idag er jeg litt på vippen til å ikke. Får sette meg med nesa i bøkene idag, og se om jeg klarer å finne motivasjonen. Tenker at jeg kanskje iallefall kan fullføre første året, for så å se om det er noe for meg. Når noen fag fenger veldig er jeg jo ikke helt på villspor, og dette halvåret er på en måte en introduksjon til faget..

Skal også snakke med veileder og lærere for å høre hvordan det virkelig er, i forhold til jobbmuligheter.

I forhold til jobbår ville jeg først og fremst hørt om det var mulig å få en større stilling i butikken jeg jobber i, i tillegg tenkte jeg å "melde meg som vikar" til kommunen, i forhold til barnehagene her..

Slutter jeg nå får det konsekvenser. Da må jeg flytte hjem igjen til foreldrene mine, og nå er jeg akkurat blitt sikkelig etablert i leiligheta. Huff, er ikke enkelt dette her!

[AnonymBruker]

Takk for svar, begge to! Sitter i et dilemma her. Noen av fagene er jo KJEMPEspennende! Sosiologi er et fag jeg virkelig elsker, mye grunnet en super foreleser! Mens andre fag er bare pyyyyyyton..

Føler også at jeg ikke kan slutte, fordi jeg var heldig å kom inn på første førsøk, og det var over 3000 søkere!

I går kveld hadde jeg bestemt meg for å slutte, idag er jeg litt på vippen til å ikke. Får sette meg med nesa i bøkene idag, og se om jeg klarer å finne motivasjonen. Tenker at jeg kanskje iallefall kan fullføre første året, for så å se om det er noe for meg. Når noen fag fenger veldig er jeg jo ikke helt på villspor, og dette halvåret er på en måte en introduksjon til faget..

Skal også snakke med veileder og lærere for å høre hvordan det virkelig er, i forhold til jobbmuligheter.

I forhold til jobbår ville jeg først og fremst hørt om det var mulig å få en større stilling i butikken jeg jobber i, i tillegg tenkte jeg å "melde meg som vikar" til kommunen, i forhold til barnehagene her..

Slutter jeg nå får det konsekvenser. Da må jeg flytte hjem igjen til foreldrene mine, og nå er jeg akkurat blitt sikkelig etablert i leiligheta. Huff, er ikke enkelt dette her!

Dette med at fag er pyton går igjen på alle studier (sier hun som har prøvd flere;) ) Selv gikk jeg en annen retning innen helse og sosial på høgskolen, og tenkte flere ganger at jeg ville slutte. Men jeg fullførte likevel, med et års pause etter andre året for å jobbe litt med noe heeeelt annet. For min del så ble det til at jeg fullførte fordi denne bacheloren ga meg en utdanning som jeg kan bruke på mange flere felt enn i helse og sosialsektoren. Per i dag så jobber jeg som det jeg er utdannet som, samtidig som jeg tar en mastergrad for å kunne gjøre noe annet. For meg er det en perfekt kombinasjon

Har dere noe praksis første året? I såfall vil jeg råde deg til å vente til du har vært i det. Praksis gir et helt annet innblikk i det feltet du skal inn i, og mulighetene som finnes.

Nå er det synd vi er anonyme, siden jeg har vært der du er Hilsen gjest nr 2

[AnonymBruker]

Vi har mye praksis etter jul, tror det er mellom 2 og 3 måneder.

Akkurat nå tenker jeg å gi det en sjanse, tenkte å starte skikkelig med lesingen, og ta nesten uke ordentlig seriøst, lese godt før forelesningene og se hvordan det det da. For det er mye innen feltet som interesserer meg.