Normalt at foreldrene hjelper barna sine?

[Gjest liv]

Jeg føler det er dårlig gjort av foreldrene mine og ikke hjelpe meg i enkelte situasjoner som jeg trenger hjelp...

Som eksempel kan jeg nevne da jeg skulle studere i en annen by. Da hjalp ikke foreldrene mine meg med flytting. Måtte ordne alt på egenhånd. Foreldrene mine er ressurssterke så det er ikke det det står på...

Hva synes dere om foreldre som ikke hjelper barna sine med slike ting?

[Piper]

Jeg syns det er dårlig gjort å ikke hjelpe til med slike ting, men de får det jo bare igjen senere om de selv behøver hjelp. Jeg hadde ikek brukt en kalori på noen som aldri ville hjelpe meg med slike ting.

Jeg har heldigvis foreldre som stiller opp på slike ting, og det samme gjør vi når de behøver hjelp.

[AnonymBruker]

Det finnes heldigvis foreldre som vil at barna skal lære å stå på egne bein. Altfor mange syr puter under armene på dem.

[Twink]

Jeg er vant til å alltid få hjelp til slike ting. Men så stiller alltid jeg opp tilbake også, det er viktig synes jeg. Har mange venner som aldri får hjelp til noe, de fleste av de har ikke spesielt godt forhold til foreldrene, og vil nok ikke stille opp særlig for de om det var de som skulle trenge hjelp.

[Piper]

Det finnes heldigvis foreldre som vil at barna skal lære å stå på egne bein. Altfor mange syr puter under armene på dem.

kanskje foreldrene skal tenke litt på den dagend e blir eldre, for de fleste behøver litt ekstra hjelp fra barna sine da. Og da kan jo barna bare dra den inn, at foreldre får klare seg selv, for det er ikke deres oppgave å ta seg av de.

Og vil det si at man ikke står på egne bein, om man ikke klarer en flytting alene? Merkelig holdning du har, for tviler på at det er noen i det hele tatt som klarer en hel flytting alene med vaskemaskiner, kjøleskap ol, men du er kanskje supersterk og klarer dette helt fint på egenhånd?

Endret 6. september 2010 av Piper

[AnonymBruker]

kanskje foreldrene skal tenke litt på den dagend e blir eldre, for de fleste behøver litt ekstra hjelp fra barna sine da. Og da kan jo barna bare dra den inn, at foreldre får klare seg selv, for det er ikke deres oppgave å ta seg av de.

Og vil det si at man ikke står på egne bein, om man ikke klarer en flytting alene? Merkelig holdning du har, for tviler på at det er noen i det hele tatt som klarer en hel flytting alene med vaskemaskiner, kjøleskap ol, men du er kanskje supersterk og klarer dette helt fint på egenhånd?

Skriver ts noe om at hun IKKE har klart å flytte? Så du mener at foreldrene skal stå på pinne for barna også etter de har flytta ut, hvis ikke så kan de bare lide i alderdommen? Merkelig holdning du har.

[Fluffe]

Det finnes heldigvis foreldre som vil at barna skal lære å stå på egne bein. Altfor mange syr puter under armene på dem.

Jeg ser virkelig ikke det å hjelpe sitt eget barn med flytting som å sy puter under armene!

[Gjest navnelapp]

Eg får framleis mykje hjelp av foreldra mine, og det får dei andre søskena mine og. Alle er vi passert førti, men dei har kapasitet og vilje og stor glede av å hjelpe oss viss vi treng det.

[Piper]

Skriver ts noe om at hun IKKE har klart å flytte? Så du mener at foreldrene skal stå på pinne for barna også etter de har flytta ut, hvis ikke så kan de bare lide i alderdommen? Merkelig holdning du har.

Du mener tydeligvis at foreldre ikke skal hjelpe barna etter de har flyttet ut, og at barna da skal klare seg selv for ellers syr foreldre puter under armene på barna sine. Og da mener jeg at de heller ikke kan forvente hjelp når de kommer i alderdommen.

Greit nok at man er ferdig med oppdragelsen når barna har flyttet ut, men man kan ikke tro at man skal få noe hjelp tilbake om man selv ikek hjelper barna sine. og det er min ærlige mening, så får du mene at jeg ahr en emrkelig holdning. Men jeg mener nå at du har en meget merkelig holdning, som sier at foreldre ikek skal hjelpe barna sine når de har flyttet hjemmefra. For det er faktisk det du sier, med å si at foreldre ikke skal stå på pinne for barna sine. Står man virkelgi på pinne når man hjelper barna å flytte?

Syns synd på dine barn, om du ikke ønsker å hjelpe de etter de har flyttet hjemmefra. En meget merkelig holdning, nrå man først har fått barn. Selv om min jobb som oppdrager er over, er det ikke dermed sagt at jeg slutter å bry meg om mine barn, og forventer at de skal klare seg helt og holdnet på egenhånd fordi de har flyttet hjemmefra. Har man en slik holdning, bør man heller ikke forvente noe i retur heller, den dagen man behøver hjelp selv. Jeg ønsker faktisk ikke å hjelpe sløike mennesker, som er så egoistiske at de bare tenker på seg selv. og det er den holdningen du har, og det er min ærlige mening.

og det er virkelig ikke takket være foreldrene hennes at hun har klart å flytte, så jeg regner med at hun måtte spørre andre om den hjelpen hun behøvde.

Endret 6. september 2010 av Piper

[Gjest strykebrett]

Jeg syns ikke noe om foreldre som skjemmer bort ungene sine til langt opp i voksenalder og kaller det "hjelp", men å hjelpe til med flytting er da noe helt annet. Jeg hjelper jo venner og flytte og ville også ha hjulpet mine foreldre selvsagt dersom de skal flytte. Det samme forventer jeg selvsagt tilbake, det er jo bare normalt at man trår til og hjelper venner og familie med slike ting.

[kissi]

Helt enig med Piper her. Jeg tar det ikke som en selvfølge at foreldrene mine hjelper meg, men de stiller som regel alltid opp når det er noe jeg trenger hjelp til. Og mine foreldre syr ikke puter under armene mine altså, jeg har alltid fått lære å greie meg selv, men likevel er det da mulig å hjelpe til. Å greie seg selv handler faktisk ikke om å greie absolutt alt alene. Noen ganger trenger man hjelp til ting!

[Capricorn]

Spurte du om hjelp og de sa nei? Kan det være at de ikke tenkte over det hvis du ikke har spurt og trodd at du har fått hjelp av venner? Jeg syns det er rart at de ikke har spurt om du trenger noe. I det minste lån av bil og henger.

For min del så har jeg aldri bedt om hjelp til noe sånt, men de har vært mye syke. Du skriver jo at de er ressurssterke så de burde jo ha kjørt et par lass og kanskje tatt noen tunge ting med deg.

[missLynch]

Mine hjalp ikke til, men jeg vet at de HADDE gjort det dersom de hadde sett at jeg ikke fant på en løsning/fikset det selv.

[Gjest Hedda]

Tror det er ganske vanlig at foreldre hjelper barna sine med en del praktiske ting, som flytting, når ungene skal flytte hjemmefra for å studere. Ofte har man kanskje ikke bil heller når man nettopp er ferdig med vgs o.s.v.

Ellers er det vanlig i min familie at man hjelper hverandre med forskjellig, f.eks maling/tapetsering i forbindelse med oppussing eller skifting av tak/vinduer. Ikke noe tvang, men når man gir hjelp får man ofte hjelp tilbake enten man er barnet eller forelderen. Her hjelper jeg mamma og pappa, og får hjelp tilbake, og de hjelper igjen sine foreldre/søsken, og får hjelp tilbake

[Furstina]

jag tror det är lika vanligt ATT vuxna barn får hjälp av sina föräldrar som att de INTE får det.

Vi får emellanåt hjälp med barnvakt när vi behöver. Tacksam för det. :bukke:

Jämför jag med olika bekanta så har jag några där besteföräldrar regelbundet hämtar barnen efter barnehage/skola i veckan, eller som insisterar på att få ta hand om barnen en vecka på egen hand hemma hos sig eller på hytta, eller som reser till dem och stannar i 4-5 dagar och umgås. Det skulle jag också önska mig ibland, framför allt för barnens skull. Men så ser inte vår verklighet ut, så jag klagar inte eller drömmer inte om det omöjliga.

Å andra sidan har jag bekanta vars föräldrar bor långt borta, eller är oförmögna/ovilliga av olika skäl att göra det minsta lilla.

Av olika skäl (avstånd, kunskaper, tid, lust, prioriteringar... eller annat) har vi inga föräldrar som hjälper till med att flytta, med att måla hus, beskära träd, snickra terrass, lägga tak, riva väggar, dra el eller lägga flis i badrum.

Det är bara att "gilla läget".

Andra har det. Ja?

Andra har syskon som kan och vill göra sånt också?

Eller vänner med kunskap och tid som gärna hjälper varandra.

Jag skulle uppskatta hjälp med fönster och fasadmålning, och gärna göra det tillbaka också. Men som sagt, hjälpen ska gå bägge vägar. Det är både smart och trevligt att hjälpa varandra.

En del föräldrar kan inte, en del vill inte, andra törs kanske inte blanda sig i och styra i de självständiga barnens liv, några kanske inte ens har tänkt tanken att hjälpen vore uppskattad och välkommen.

[Gjest annemor30]

Foreldrene mine hjelper meg,jeg hjelper tilbake:-) Slik er det her,men foreløpig tror jeg de leder ganske bra, så jeg får litt å ta igjen når de blir eldre;-) Jeg hjelper der jeg kan nå også da;-)

[AnonymBruker]

Mine foreldre har kun hjelpt meg å flytte en gang og da var jeg student og hadde ikke så mye, de andre gangene hjalp de ikke. Jeg vet at om jeg spørr dem så hjelper de meg. Jeg er blitt oppådradd til å klare meg selv imotsetning til min eks som aldri kan gjøre noe aleine og går hjem til moren for å stryke skjortene sine.

[LilleBille]

Det er da helt normalt at man hjelper hverandre - både innen familien og blandt venner.

Jeg synes det er en selvfølge at familien min stiller opp med hjelp til flytting eller andre ting de har mulighet og kapasitet til - og som de vet jeg trenger hjelp til, og det samme motsatte vei.

Jeg kan ikke se at dette her noe med å sy puter under armene på barna sine å gjøre. (Hva kalles det i så fall når jeg gjør ting for mine foreldre?)

[Timian]

Jeg ser det ikke som en selvfølge at mine foreldre skal hjelpe meg med noe som helst, men som et privilegium at de faktisk ønsker å hjelpe og ser ut til å ha glede av det!

Alt fra flytting til barnevakt og økonomisk støtte - de stiller opp!

Men jeg må innrømme at jeg hadde blitt skuffet om mine foreldre aldri ville stille opp!

[fink]

Synes ikke det er å sy puter under armene i det hele tatt. De fleste trenger et par ekstra hender i en sånn situasjon, og om det er venner, bekjente eller familie som hjelper til, spiller vel ingen rolle, så lenge tjenestene gjengjeldes?