Hvar du redd for mørke som liten ?

[AnonymBruker]

Jeg var heller ikke mørkredd når jeg var liten men er blitt det etterhvert. Sikkert alle de skumle filmene jeg begynte å se på i tillegg til all skremselspropagandaen om at det kan komme folk å ta deg, voldta deg osv.

[kissi]

var mørkredd da jeg var lita, og fortsatt mørkredd :gjeiper:

jeg kan nok også skylde på alle de skumle filmene jeg ser. Elsker skumle filmer og gode spøkeklseshistorier, men fy søren så redd jeg blir da

[AnonymBruker]

Ja, det var jeg, og jeg måtte gå stien igjennom skogen for å komme meg både til skolen og til en av mine beste venninner. Var ikke lange gåturen, så jeg ble selvfølgelig ikke kjørt frem og tilbake, men hjertet dundret mye i de dager. Vet ikke helt når det ble stopp, men jeg husker at jeg oppdaget det etter å ha vært hos denne venninna mi og sett The Long Kiss Goodnight.

Nå som jeg er voksen er jeg vel litt skeptisk til å gå ute alene hvis det er helt mørkt, men det er mer pga skumle menn!

Har ingen problemer med å gå tur klokken 3 på natta så lenge jeg har med min 30 cm høye hund da. Hun skremte livet av postmannen som "sneik seg innpå" meg midt på natta når jeg var ute med søpla. Jeg verken så eller hørte han kom (musikk på øret), og hunden min er redd for fremmede og gjorde et utfall i hans retning når han kom. Jeg dro henne jo tilbake før hun kom nær han, men han løftet hendene og gikk sidelengs mot postkassene som om jeg holdt et våpen mot han. Jeg tror han skjønte at hele situasjonen kunne virke skremmende på meg, og tok vel ikke sjangsen på å få mitt lille krapyl hengende fast i leggen.

[Wonders]

bodde i svarteste skæven, kunne ikke vokse opp å være redd.

[Katana]

Jeg følte meg som barn mye tryggere i mørket enn i lyset. For meg var det logisk. I mørket var jeg ikke så synlig, og fikk stort sett gå i fred fra plageånder.

Mvh.

Fru Rut

Ingen skulle behøve å ha det slik.

Fikk lyst til å gi deg en klem, men noen har stjålet smilyene...

Svar til ts: Jeg har aldri vært redd mørket. Jeg synes ofte mørket bringer med seg en ro som dagen mangler.

[Vulpes]

Ja og nei.

Var ikke redd for mørket, men jeg kunne skremme meg selv innimellom. Men å gå ute i mørket, eller å gå inn i et mørkt rom om jeg ikke var litt småredd fra før av, gikk greit.

I dag finnes jeg ikke mørkredd. Men så klart, har jeg sett en dritskummel film og har litt småangst trives jeg bedre med litt lys på. Det tror jeg gjelder de aller fleste.

[Gjest Applecore]

Jeg var livredd for mørket, sov med soveromsdøren oppe til jeg var ganske stor...

Hadde en veldig livlig fantasi