Tanker fra en venns dagbok.

[Gjest Anonymous]

Det var fredag kveld. Vi så på Skavland. Vi var mette og drakk resten av vinen. Først og fremst la jeg alltid merke til det slitne smilet ditt. Et fornøyd ansikt eller et ansikt som innså at indre drømmer forble bare drømmer?

Jeg vet ikke.

Du så alltid så fornøyd ut. Du smilte. Du hadde så mange tanker.

Du var så dyp. Så flott.

Jeg? Jeg jobbet. Jeg jobbet som om jeg skulle dø snart. Ingenting var viktigere. Du snakket om så mye som jeg aldri satte meg inn i. Du hadde så mange tanker. Jeg hadde ikke tid til dem. Alle kvinner har mange tanker. Alle kvinner har mye i hjerte sitt. Man må vel forstå at en mann som prøver å bli direktør nå ikke har tid til sånt? Ikke akkurat nå?

Vi hadde det fint. Fine stunder sammen. Du så alltid så fornøyd ut. Var du det? Eller viste det feminine og himmelskapte smilet ditt egentlig bare et dypt savn..?

Jeg hadde ikke tid. Ikke tid til verdens flotteste prinsesse. Ikke engang når du endelig ble gravid. I siste liten? Tror du følte det sånn. Som Solskjær når han scorer fra midtbanen i siste minutt. Øynene dine viste en slik glede. Den smittet. Jeg så virkelig hva jeg hadde i deg. Og jeg hadde virkelig planer om å gjøre deg oppmerksom på det også. Det hadde jeg. Jeg lover!

Men du var så stolt av meg og jobben min og gjorde alt jeg kunne for å gjøre deg enda stoltere..

Jeg rakk aldri å dykke inn i ditt enorme indre.

Du var så dyp. Du hadde så mange tanker. Du pratet om så mye jeg aldri spurte deg noe som helst om.

Gravid og fornøyd reiste du over fjellet for å besøke famillien din. Vi snakket sammen på morgenen. Jeg var stressa. Jeg hadde et viktig møte jeg skulle holde. Jeg så på mobilen at du hadde prøvd å ringe et par ganger på kjøreturen. For å dele uforglemmelige opplevelser? For å dele noe av ditt indre? Jeg rakk iallefall aldri å svare. Håper du hadde en fin tur. Håper du du fikk snakket med noen når jeg ikke svarte. Håper alt var bra til traileren fra helvete traff deg og fjernet det himmelske flotte smilet ditt.

Håper du hadde det godt inne i deg til det aller siste.

Håper du en eller annen gang kan tilgi.

Jeg kom hjem og forsto plutselig alt. Alle spor. Alt jeg ikke hadde hatt tid til. Første kvelden jeg gikk rundt hjemme i sjokk, fant jeg en bok om yoga. Jeg husker du snakket om yoga. Hva sa du egentlig? Gikk du virkelig på yogakurs uten at jeg fikk det med meg?

Hva tenkte du når du kjørte ditt alene og jeg jobbet overtid?

Koste du deg eller ødela jeg kosen ved å være så fjern?

Hva sa du egentlig til meg som jeg aldri fikk med meg? Hvor mange ting hadde du egentlig på hjertet ditt som du ønsket å dele med meg, men som jeg aldri lot deg få dele? Hvor mange ting og tanker overhørte jeg? Jeg finner spor over alt nå. Jeg leter. Jeg finner deg over alt. Din feminine dominans er så synlig plutselig. Men den vil forsvinne uansett hvor hardt jeg nå endelig prøver å beholde den. Den vil råtne. Og igjen vil en sykmeldt enkemann sitte igjen og drømme om deg. Om deg han aldri rakk å treffe. Du vil forsvinne. Det fantastiske smilet ditt vil blekne bort og han vil fortvilet, som en sinnsyk, prøve å stoppe tiden. Han vil sitte i slobrokk å se på bilder. Se på videofilmer. Se på deg. Se på det han hadde men ikke forsto. Direktøren.

Han du elsket, men han som også aldri tok tak i den skatten du egentlig var.

Han som skal leve videre. Han som ga opp jobben etter at du forsvant. Han som hadde gitt alt for å skifte plass så du kunne berike verden slik du alltid hadde gjort. Slik som alle andre så, bortsett fra han.

Bortsett fra direktøren i slobrokk som forbanner eksjobben sin og seg selv.

Og setningen: "-Jeg kan ikke dra. Ikke nå. Til jul kanskje. Men, ikke nå. Dra du! Det går bra."

[Barbie]

Dette var en tankevekker.

Det fikk meg til å innse at jeg må ta godt vare på min kjære.

En dag er han kanskje ikke hos meg lenger.

Mitt hjerte gråter for deg.

[Fat Sally Lee]

:cry:

Takk for at du deler din historie med oss. Det minner meg om at jeg må ta godt vare på mine nærmeste.

Varme klemmer

[Usikker]

Hvorfor skjønner vi ikke før det er for sent?

Hvorfor?

Takk for at du delte med meg - med oss! 8)

[Gjest Anonymous]

dette var til ettertanke...

:cry:

Jeg har så lyst å begynne og ikke ta ting for gitt, men jeg glemmer det alltid ut så fort. Hvorfor må det alltid slike tragiske hendelser til for å vekke meg igjen?

........................

mango

[Fakse]

Så vanvittig vondt å lese! :cry:

[Lenemor]

En tankevekker det der ja. *tårer i øynene*

[Livets datter]

Håper en dag smerten vil bli lettere å bære for deg.

Hun visste nok hvor glad du var i henne...

[MIKKELBRUD]

Så utrolig trist og leit, jeg føler virkelig med deg! Håper du blir istand til å ta frem de gode minnene etter hvert og glede deg over dem, og føle deg priviligert som fikk dele livet og smake kjærligheten fra et flott menneske! Og jeg skammer meg litt - hva har vel jeg å klage over, alt blekner i forhold til å miste den du er mest glad i. Vi har godt av å bli "tatt i ørene" av og til, takk skal du ha. Varme tanker og trøsteklemmer sendes deg!

[Gjest Gjest2]

Ja, virkelig en tankevekker. Jeg mistet selv min kjære mamma for en uke siden idag. Og noe av det som jeg har tenkt mye på, er at hun VISSTE! Hun visste hvor glad vi var i henne, og hvor mye hun betydde for oss! Det tror jeg er noe av det viktigste i livet - det å vite at vi er elsket og at vi elsker!

Det er sant at dette er en tankevekker.. Men heldigvis vet vi ikke hva morgendagen bringer - vi må bare prøve å ta til oss slike ord, og ha dem i hjertet vårt, og aldri glemme å fortelle våre kjære hva de betyr for oss. Man kan ikke leve livet etter "what if's".. Hva slags liv ville det bli?

Føler med deg i sorgen og savnet!

[kimmi]

flott og gripende skrevet. beklager det inntrufne - av hele mitt hjerte....

[Gjest Anonymous]

:cry:

[Gjest Anonymous]

Sterkt... Jeg føler med deg. Litt poesi, fra meg til deg:

Hun er der når sorgen tynger,

når tårene stryker ditt kinn.

Hun er saltet i dine tårer,

som roer ditt tunge sinn.

Hun er i nordlysets flammer,

se når hun danser for deg.

Hun er der i universet,

er der og venter på deg.

[Gjest Anonymous]

Jeg sitter her med tårer i øynene. Har ikke ord. Men ønsker deg alt godt fremover. Elisabeth

[Gjest Chriselia]

[Lilletrollet]

Jeg skal iallefall gjøre alt mitt for at min kjære skal vite hvor mye han betyr for meg,og jeg skal ta meg tid....... Takk for at du deler dette med oss.

Lilletrollet

[smilla1]

Må bare si meg enig med alle de andre som har svart deg. Det var så sårt å lese det og jeg føler virkelig med deg. Det er alltid vondt å miste noen som man er glad i. Smerten og savnet vil du nok alltid måtte leve med. Men tiden jobber med deg. ting vil bli bedre og du vil klare å se alt det positive dere hadde sammen. Ta tiden til hjelp. Kjenn på følelsene dine og gi deg deg lov til å sørge den tiden du trenger til det. Men jeg vil gi deg et råd... ikke steng deg inne alene hele tiden med sorgen din. La venner og familie ta del i sorgen din. Ta i mot den hjelpen du kan få fra dine nærmeste. Føler med deg i din tunge stund.

[pia1006]

Forferdelig trist å lese

Takk for du ville dele det med oss du

fåt oss til å tenke

[Naken]

Gripende lesning.

Jeg har selv en mann som jobber mye, og sjelden får uttrykt hva han føler for meg, men jeg vet at han elsker meg.

Det visste nok din kjære og.

[Pinocchio]

Jeg så at noen hadde skrevet på denne tråden nå nettopp.

Jeg forstår at det er lett og overse eller glemme, men les at det står "tanker fra en VENNS dagbok" Han som "skrev" denne dagboken er død. Jeg skrev dette innlegget for lenge siden.

Som tanker til han og den tragedien som ødela han.

Selv om jeg sliter med sykdom, har alltid historien hans vært en slags trøst om at "andre har det verre."

Han var en god venn og et godt menneske.

Men han har aldri skrevet noe her inne.

Det er bare jeg som har lekt at jeg forsto hvordan han tenkte.

Han var i live når jeg skrev det i fjor høst, men jeg klarte aldri å gjøre noe som betydde noe.

Jeg er bare god med ord.

Ord er egentlig bare et leketøy for de som SER på "krigen" og aldri må delta..

Denne tråden er til ære for en god venn og hans flotte kone.

Og det er det.