Høyt studielån

[PecanPie]

OK, ja da blir det jo en del hvis man velger sånne dyre skoler.

Skal man studere i USA f.eks. er det ikke spesielt uvanlig at det koster såpass. Der jeg studerte betalte jeg litt over 40 000 kr for et semester, og det var halvparten av det ordinære studenter betalte.

Fikk 101 000 kr i lån for det semesteret, har ikke helt oversikt over hvor mye som bli omgjort til stipend.

[AnonymBruker]

Jeg har studert i snart 5 år og vil få et studie lån på sikkert 300 000 kr når jeg er ferdig. Det koster penger men jeg tenker ikke på det nå, det viktigste er å bli ferdig med en utdanning som jeg er fornøyd med.

[Dyreelskern]

Jeg har 300.000 etter bachelor i utlandet + ett år, men jeg bekymrer meg ikke så mye for det, for man har jo god tid på å betale tilbake;o)

[Gjest SmallTalk]

Jeg har bachelor og et studielån på rundt 150.000. 700.000 i studielån for en bachelor er intet annet enn sinnsykt!

[tineline]

Å fyttikatta!!! Har du klart å funnet deg en godt betalt jobb? Jeg tenker...8400 er jo endel penger. Jeg betaler 4300 per termin og synest at det er mer enn nok. Hadde lån på 250 000 da jeg var ferdig med master, nå er det vel redusert til 234000.

Jeg har utdannet meg til et yrke der vi ikke engang får faste jobber, så det svir litt, ja. Valgte en annen utdannelse først, men det er uaktuelt for meg å gå tilbake til dette, så tar én termin om gangen.

[AnonymBruker]

Jeg har et lån på 350 000. Betaler ca. 6000 i terminen. For disse pengene fikk jeg to år med ymse fag, og en profesjonsutdannelse. Jeg har ca. 450 000 i lønn, og syns tilbakebetalingen er overkommelig. Jeg ville imidlertid aldri tatt på meg det dobbelte uten å være sikker på å få fast og godt betalt jobb.

Jeg tenker ikke så mye på studielånet nå, men jeg har ennå ikke kjøpt eget sted å bo. Når en stor del av lønna går til huslån - og ikke som nå til sparing vil nok terminbeløpet føles litt mer på kroppen...

Mvh.

Frøken Frøken

[AnonymBruker]

Det er faktisk noen som virkelig vil studere i utlandet, og det koster gjerne 100 000 kr per år kun i skolepenger, så kommer bo kostnader og alt det andre som lånekassen gir norske studenter 80 kr i året støtte til.

Ikke alle fag finnes i Norge, og ikke alle ønsker å bli boende i Norge etter vgs. Tenkt litt før man kommer med de bombesikrene påstandene om at det er galskap å ikke velge a4 løpet.

[AnonymBruker]

Det er faktisk noen som virkelig vil studere i utlandet, og det koster gjerne 100 000 kr per år kun i skolepenger, så kommer bo kostnader og alt det andre som lånekassen gir norske studenter 80 kr i året støtte til.

Ikke alle fag finnes i Norge, og ikke alle ønsker å bli boende i Norge etter vgs. Tenkt litt før man kommer med de bombesikrene påstandene om at det er galskap å ikke velge a4 løpet.

Det er vel ingen som sier at man skal gjøre alt som alle andre, men at man må tenke seg om. Det er masser av folk som går på dyre privatskoler i utlandet og i Norge og skaffer seg en utdannelse det er vanskelig til umulig å få jobb med. Man skal faktisk betjene det lånet man har tatt opp, så det er et poeng å tenke seg om før, og ikke etter at man har gjort valgene sine. Spesielt om man har planer om å bo og arbeide i utlandet, vil man ofte ha et lønnsnivå som er lavere enn det vi har her, og da kan -for å si det mildt - være temmelig kjipt å ha sitte med en halv million i lån i Norge.

Forøvrig kan man godt studere i utlandet og ta fag som ikke finnes i Norge uten å betale skjorta for det - faktisk er det ganske enkelt å få det til så lenge man holder seg unna engelsktalende land. Selvsagt finnes det også dyre skoler, men om det er så få skoler å velge mellom at man må ut med hundre tusen i skolepenger, er det et signal om at etterspørselen etter denne utdannelsen neppe er den største, og det sier igjen noe om i hvor stor grad man kan forvente en kurant jobb etterpå. Problemet er ikke valgene folk gjør, men at mange nekter å bruke hodet i et såpass viktig valg som utdannelse. Det er en grunn til at det er et uttrykk som heter tæring etter næring.

[AnonymBruker]

Det er faktisk noen som virkelig vil studere i utlandet, og det koster gjerne 100 000 kr per år kun i skolepenger, så kommer bo kostnader og alt det andre som lånekassen gir norske studenter 80 kr i året støtte til.

Ikke alle fag finnes i Norge, og ikke alle ønsker å bli boende i Norge etter vgs. Tenkt litt før man kommer med de bombesikrene påstandene om at det er galskap å ikke velge a4 løpet.

Det er da ingen som nekter folk å studere i utlandet. Men jeg tror de fleste her inne synest at å ende opp med 700 000 i lån etter en bachelorgrad, rett og slett er galskap.Men om folk ønsker å legge opp et slikt løp, så skal ikke jeg legge meg bort i det. Jeg vet bare med meg selv at jeg hadde slitt noe fryktelig økonomisk dersom jeg skulle hatt en slik gjeld. Det er 3 ganger så mye gjeld som jeg har nå, og jeg har 250 000 og innehar en master.

Man tjener ikke så mye i Norge, ( de vanlige dødelige) at det lønner seg økonomisk å pådra seg en slik gjeld, med mindre man ender opp som advokat, tannlege, eller en fryktelig flink sivilingeniør eller siviløkonom. Men skal man ha en god lønn her, så må man også belage seg på å jobbe mer enn 37,5 t per uke.

Jeg er glad jeg ikke har pådratt meg mer lån, det innså jeg når jeg har begynt å betale på det. Da ville jeg aldri klart å komme meg inn på boligmarkedet.

Men, alt ordner seg nok for vedkommende med 700 000 i gjeld, selv om hun sikkert må ofre endel, for å kunne få endene til å møtes.

[AnonymBruker]

Kanskje Lånekassens regler har forandret seg nå, men da jeg studerte ute fikk man skolepengestipend på inntil ca 50 000 kr av skolepengene og ellers vanlig stipend. Jeg vet at reglene er forandret noe i forhold til at lånet nå gjøres om til stipend, men gjelder det virkelig også i de tilfellene hvor man må ha et høyere lån pga skolepenger?

Jeg tenkte ikke stort på studielånet da jeg studerte, men nå gjør jeg det. Og mitt er ikke engang spesielt høyt (ca 220 000 kr nå). Det man må huske på er at studielånet regnes med når man skal søke om boliglån, så dersom du får et studielån på rundt 700 000 kr, så vil du antagelig aldri komme inn på boligmarkedet med mindre du får penger eller leilighet av noen andre eller du får en meget godt betalt jobb. Det blir rett og slett en veldig dyr opplevelse i mine øyne.

[tineline]

Men heldigvis er ikke boligmarkedet noe man MÅ inn på med en gang man er ferdig med utdannelsen. Hvis man har beina på bakken, overlever man. I stedet for å spare til bolig, sparer jeg til studielån, og så lenge jeg har et sted å bo, er det viktigste for meg at jeg har en jobb jeg trives med på sikt.

[AnonymBruker]

Men heldigvis er ikke boligmarkedet noe man MÅ inn på med en gang man er ferdig med utdannelsen. Hvis man har beina på bakken, overlever man. I stedet for å spare til bolig, sparer jeg til studielån, og så lenge jeg har et sted å bo, er det viktigste for meg at jeg har en jobb jeg trives med på sikt.

Det er forsåvidt greit nok, men med 700 000 i lån og normal lønn så vil det ta veldig mange år før man i det hele tatt kan vurdere egen bolig og det er informasjon som kan være grei å ha, da studenter ofte ikke tenker på studielånet som et lån på samme måte som banker og andre långivere.