Barn som har homofile foreldre

[Eleutheria]

Det største problemet for lesbiske og homofile idag er ikke dem selv, men meningene alle andre har om dem og hva som er riktig eller galt. Jeg har selv vært åpent bifil i snart 3 år (1991-modell), og syns det er ganske provoserende at ingen hadde hevet et øyebryn engang dersom jeg hadde forelsket meg i, giftet meg med og fått barn med Ola, men så fort jeg er forelsket i og forlovet med Kari - da skal plutselig alle få lov til å ha en mening om mitt samliv og mine planer for fremtiden?

Jeg ser virkelig ikke hva som er forskjellen på det ene og det andre. Hva hvis jeg hadde giftet meg med Ola, og vi hadde oppdaget at Ola hadde dårlige svømmere slik at vi måtte benytte oss av donorsæd? Jeg og Ola hadde da ikke vært i stand til å få barn uten bistand fra medisinsk personell og uten donorsæd, hvilket er nøyaktig samme som lesbiske par må gjennom. Er dette riktig, bare fordi de to partene egentlig burde vært i stand til å få barn på naturlig vis? Hva hvis min livmor ikke hadde fungert, og vi hadde valgt å benytte oss av surrogatmor i utlandet? Da hadde vi vært i samme situasjon som homofile menn som ønsker å bringe barn inn i parforholdet. Hadde dette vært greit for meg og Ola, bare fordi barnet til syvende og sist hadde endt opp hos et heterofilt par?

Hvis det største problemet med lesbiske eller homofile par er at barnet vokser opp uten å ha voksne rollemodeller av begge kjønn rundt seg, hvorfor rettes ikke dette korstoget mot aleneforeldre? Jeg vet om flere som har fått barn selv om de var ganske sikre på at det daværende forholdet neppe kom til å vare livet ut, fordi de tenkte "ja, jeg kunne godt tenke meg et barn, og jeg har såpass lyst på barn at jeg ikke har samvittighet til å ta abort bare fordi jeg tabbet meg ut med p-pillen eller kondomet sprakk". Disse jentene bærer også fram et barn som de vet med stor sannsynlighet kommer til å vokse opp med bare mor i nærheten. Er dette plutselig greit, bare fordi de i bunn og grunn er heterofile?

De som er motstandere av at folk i homofile parforhold får barn ser også ut til å glemme nesten det viktigste av alt: At et barn som er bragt inn i et homofilt forhold alltid - ALLTID - er så ønsket og så planlagt som et barn kan være! Et barn i et homofilt parforhold vil aldri være et resultat av at prevensjonen sviktet. Jeg påstår ikke at folk i heterofile forhold ikke er glade i barna sine, og at de ikke får planlagte barn, men jeg kan lett ramse opp ti barn/mennesker som jeg vet er et resultat av at prevensjonen ikke funket. Folk som lever i et homofilt forhold forholder seg aldri til tankerekker av typen: "shit, jeg har ikke fått mensen denne måneden, kanskje jeg bør ta en test? Oij faen den var positiv ... Hva gjør jeg nå? Det passer egentlig ikke med barn nå, jeg har nettopp begynt i ny jobb og leiligheten er for liten, og har jeg virkelig lyst på barn med ham?"

Min siste brannfakkel i denne debatten er denne ubegripelige trangen enkelte ser ut til å ha til at barn trenger rollemodeller av begge kjønn. Jeg kan ikke snakke for alle i lesbiske og homofile parforhold, men jeg kan med hånden på hjertet si at mine barn kommer til å vokse opp med tre fantastiske onkler, de kommer til å ha et vell av eldre, mannlige slektninger, og vi har mange mannlige venner som garantert kommer til å være mye tilstede på hytteturer, på middager, på filmkvelder - enten alene, eller med egne barn. At disse mannlige rollemodellene ikke kommer til å bo med våre barn syns jeg egentlig ikke spiller noen rolle; våre barn kommer til å omgås både østrogen og testosteron til daglig, og kommer definitivt ikke til å vokse opp i noen "lesbeboble". Den eneste forskjellen på våre barn og andres barn kommer til å være at de har to mødre som lager middag, gir dem nattakyss eller smører matpakker ... Om dette kommer til å være et problem for mine barn avhenger fullt og helt av hva du lærer dine barn.

[AnonymBruker]

En i familien min fikk et barn med en dame, kom så ut av skapet og giftet seg med en mann når barnet hadde blitt litt eldre. Når vi møtes i familiesammenkomster, virker det som at de har et utrolig bra forhold, til tider skulle jeg ønske at jeg hadde et slikt forhold med min egen pappa. De har sikkert hatt sine nedturer, men alt i alt tror jeg de har møtt mye forståelse og lite dømming.

[Gjest veldig anonym]

Jeg er kraftig i mot at lesbiske og homofile får barn. Jeg mener at barn har rett på en mor og en far. Det er faktisk ikke mulig å lage et barn uten en mor og en far, og jeg er så konservativ at jeg tror det er det beste for barnet.

Så hva med alle skillsmissebarn? jo, jeg syntes ikke det er bra det heller.(selv om jeg forstår at det er mange gode grunner til at folk skiller seg)

Nå er det jo alik at det er mange mennesker der ute som mener andre ting enn meg. Lesbiske som velger å få barn bla. annet. Dette betyr ikke at jeg må lære mine barn at det er greit.

jeg har forklart mine barn at det har noen som har det slik. Jeg har sagt at de sier de har to mødre, men at det ikke stemmer for man må jo ha en mann og en dame for å lage en baby. (de forstår historien om blomsten og bien).

jeg har faktisk sagt (nå blir jeg vell skutt på her inne) at det er synd på de barna som ikke får en pappa, eller mamma.

Har samtidig hatt lange prater om mobbing, at vi er forskjellig, at vi må akseptere hverandre osv. Og har fått høre fra lærere at mine barn faktisk står opp for mobbeoffrene, så jeg tror de har skjønt det.

Poenget mitt er vell bare det at vi trenger ikke å syntes alt er greit. Jeg har lov å syntes det er galt at homofile får barn. Jeg er ikke fordømmende og grusom av den grunn. Jeg aksepterer at de lever slik, kan gjerne være venner med de, men syntes likevell det er galt.

[AnonymBruker]

Nå er det jo alik at det er mange mennesker der ute som mener andre ting enn meg. Lesbiske som velger å få barn bla. annet. Dette betyr ikke at jeg må lære mine barn at det er greit.

jeg har forklart mine barn at det har noen som har det slik. Jeg har sagt at de sier de har to mødre, men at det ikke stemmer for man må jo ha en mann og en dame for å lage en baby. (de forstår historien om blomsten og bien).

jeg har faktisk sagt (nå blir jeg vell skutt på her inne) at det er synd på de barna som ikke får en pappa, eller mamma.

Noe sier meg at barn av lesbiske og homofile blir langt mer åpne, tolerante og oppegående enn de stakkars indoktrinerte barna du oppdrar. Forferdelig, forferdelig trist at sånne som deg sørger for at samfunnet fortsetter å være fordomsfullt. I mine øyne er det der langt verre omsorgssvikt enn det å ha to mammaer som elsker en NOEN GANG kommer til å være. Og jeg er hetero og gift. Du skal få mene og føle akkurat hva du vil, men hva i alle dager får du ut av å overføre dine forferdelige fordommer til de stakkars barna dine? Huff, dette var virkelig vondt å lese. Hjertet mitt blør for barna dine, og for alle menneskene de kommer til å møte og dømme når de blir større.

[Dove]

Noe sier meg at barn av lesbiske og homofile blir langt mer åpne, tolerante og oppegående enn de stakkars indoktrinerte barna du oppdrar. Forferdelig, forferdelig trist at sånne som deg sørger for at samfunnet fortsetter å være fordomsfullt. I mine øyne er det der langt verre omsorgssvikt enn det å ha to mammaer som elsker en NOEN GANG kommer til å være. Og jeg er hetero og gift. Du skal få mene og føle akkurat hva du vil, men hva i alle dager får du ut av å overføre dine forferdelige fordommer til de stakkars barna dine? Huff, dette var virkelig vondt å lese. Hjertet mitt blør for barna dine, og for alle menneskene de kommer til å møte og dømme når de blir større.

Kunne ikke vært mer enig. Fordommer fordummer!

[Silfen]

Det ene ekskluderer ikke det andre. Klart et barn er blitt til fra et hankjønn og et hunkjønn. Det er jo soleklart og ingen betviler dette. Jeg håper og at alle barn av likekjønnede foreldre vet hvordan de ble til. MEN; at et barn blir til av det genetiske materiale fra et hankjønn og et hunkjønn definerer absolutt ikke hvilke sosiale og juridiske foreldre det kan ha. Det skulle tatt seg ut i dagens samfunn. Men dessverre er det sånn at mange, tross hva de gjerne ytrer utad, syns at den rette familien er mor + far. Jeg skrev en kvantitativ eksamensoppgave om ulike familiekonstellasjoner og leverte spørreskjemaet ut på høyskolen jeg gikk på. I størst grad blant lærer, sykepleier og førskolestudenter. Disse unge menneskene som skal jobbe med barna våre og kanskje påvirke dem til en viss grad, som man skulle tro hadde litt i omløp og at de kanskje hadde en større aksept for hva som er greit i forhold til familier, virket ganske dømmende til likekjønnede familier om man skal tro de svarene de avga i undersøkelsen. Men far + mor tronet klart øverst, så tronet singel far og to fedre absolutt nederst. Det er synd at far ikke skal aksepteres som en som kan anskaffe seg barn via de mulighetene som finnes i dagens samfunn, så lenge det foregår på en etisk forsvarlig måte.

[Berentsens]

Poenget mitt er vell bare det at vi trenger ikke å syntes alt er greit. Jeg har lov å syntes det er galt at homofile får barn. Jeg er ikke fordømmende og grusom av den grunn. Jeg aksepterer at de lever slik, kan gjerne være venner med de, men syntes likevell det er galt.

For all del, du trenger ikke å synes at det er greit. Men det betyr ingenting hva du synes. Det som betyr noe er hva barn av homofile og lesbiske synes og hvordan de har det. De er svarene på om det er greit at homofile og lesbiske har og får barn.

[Gjest Jim Jones]

Er det noen som kjenner til at det har vært problematisk for barn å ha homofile foreldre? Jeg tenker ikke da på studier, forskning osv, men på egne opplevelser. Det har vært en del negativ mumling om dette temaet, og gjentatte ganger kommer det påstander om at disse barna vil bli mobbet. At de vil få en vanskelig oppvekst. Monsen, hun som fikk Fritt Ord prisen for et drøyt år siden, sa noe sånt som at disse barna vokser opp med et handikap. Men stemmer altså dette med våres observasjoner?

Jeg har ikke opplevd at barn som har homofile foreldre har blitt mobbet. Ei heller at de ser ut til å ha en vanskelig oppvekst. De jeg kjenner til har venner, godt forhold til sine foreldre, klarer seg bra på skolen.

Nei, egentlig ikke. Men som jeg svarte mine kammerater da de stusset på at også JEG var imot adopsjon for homofile; Det er for mange idioter (dvs. homohatere) som dere.

Ser for meg at jo mer rask vi får fra fremmede kulturer, jo verre vil det bli.

[Gjest Bobler]

Nå har ikke jeg vokst opp med en lesbisk mor, men hun skilte seg fra faren min etter 20år og ble sammen med en dame når jeg var 12. Det var vanskelig å takle i begynnelsen for en tolvåring, men nå er det mest normale i hele verden. Hun giftet seg på nytt ganske kjapt, og jeg ser ikke det på noe unormalt å dra i familieselskap med mor og stemor. Ingen av vennene mine reagerte, og har aldri blitt mobbet for det.

[Gjest Jim Jones]

Nå har ikke jeg vokst opp med en lesbisk mor, men hun skilte seg fra faren min etter 20år og ble sammen med en dame når jeg var 12. Det var vanskelig å takle i begynnelsen for en tolvåring, men nå er det mest normale i hele verden. Hun giftet seg på nytt ganske kjapt, og jeg ser ikke det på noe unormalt å dra i familieselskap med mor og stemor. Ingen av vennene mine reagerte, og har aldri blitt mobbet for det.

Klarer ikke la være å tenke, hva med din far da?

[Gjest Bobler]

Klarer ikke la være å tenke, hva med din far da?

Faren min fikk først og fremst støtte. Det var ikke akkurat lett for han at kona ville skilles etter 20år, fordi hun hadde møtt en kvinne.

Men han ble ikke mobbet, det ble han ikke. Han ble møtt med forståelse, støtte og gode ord fra alle rundt seg.

[Gjest Jim Jones]

Faren min fikk først og fremst støtte. Det var ikke akkurat lett for han at kona ville skilles etter 20år, fordi hun hadde møtt en kvinne.

Men han ble ikke mobbet, det ble han ikke. Han ble møtt med forståelse, støtte og gode ord fra alle rundt seg.

Heldig

[AnonymBruker]

Hvorfor tar vi opp to år gamle tråder?

[AnonymBruker]

Hvorfor tar vi opp to år gamle tråder?

Fordi det er like relevant nå som for to år siden.?

[Gjest Bobler]

Heldig

Håper ikke det er vanlig å mobbe en fyr som nettopp har mistet kona si til en annen kvinne.. Men jo, kanskje han var det. Men hadde han fått noe annet enn støtte så ville jeg virkelig lurt på hva disse menneskene tenker med.

[Okapi]

Argumentet med at barn av homofile blir mobbet er jo nesten litt tragikomisk, da det mest av alt minner om en trussel. :gjeiper:

[Dove]

Hvorfor tar vi opp to år gamle tråder?

Er sånn det blir det. Når én person svarer på en innmari gammel tråd så blir debatten tatt på nytt.

[Gjest Jim Jones]

Hvorfor tar vi opp to år gamle tråder?

For at du skal få lov å være grinebiter Og i neste tråd maser du om hvorfor en startet en ny tråd når det finnes hundrevis med samme tema allerede

[Gjest Gjest]

Kort svar fra en som ikke har hatt tid til å lese tråden. Kjenner ingen med homofile/lesbiske foreldre som har blitt mobbet på grunn av det. Men ser mange problemer med manglende rollemodeller av begge kjønn. Det gjelder spesielt hvis barnet har motsatt kjønn av den/de som de bor oss. Men også jenter som lever med lesbiske mødre trenger manlige rollemodeller rundt seg også selv om barnet selv skulle bli lesbisk.

[Dragonfly84]

Det største problemet for lesbiske og homofile idag er ikke dem selv, men meningene alle andre har om dem og hva som er riktig eller galt. Jeg har selv vært åpent bifil i snart 3 år (1991-modell), og syns det er ganske provoserende at ingen hadde hevet et øyebryn engang dersom jeg hadde forelsket meg i, giftet meg med og fått barn med Ola, men så fort jeg er forelsket i og forlovet med Kari - da skal plutselig alle få lov til å ha en mening om mitt samliv og mine planer for fremtiden?

Jeg ser virkelig ikke hva som er forskjellen på det ene og det andre. Hva hvis jeg hadde giftet meg med Ola, og vi hadde oppdaget at Ola hadde dårlige svømmere slik at vi måtte benytte oss av donorsæd? Jeg og Ola hadde da ikke vært i stand til å få barn uten bistand fra medisinsk personell og uten donorsæd, hvilket er nøyaktig samme som lesbiske par må gjennom. Er dette riktig, bare fordi de to partene egentlig burde vært i stand til å få barn på naturlig vis? Hva hvis min livmor ikke hadde fungert, og vi hadde valgt å benytte oss av surrogatmor i utlandet? Da hadde vi vært i samme situasjon som homofile menn som ønsker å bringe barn inn i parforholdet. Hadde dette vært greit for meg og Ola, bare fordi barnet til syvende og sist hadde endt opp hos et heterofilt par?

Hvis det største problemet med lesbiske eller homofile par er at barnet vokser opp uten å ha voksne rollemodeller av begge kjønn rundt seg, hvorfor rettes ikke dette korstoget mot aleneforeldre? Jeg vet om flere som har fått barn selv om de var ganske sikre på at det daværende forholdet neppe kom til å vare livet ut, fordi de tenkte "ja, jeg kunne godt tenke meg et barn, og jeg har såpass lyst på barn at jeg ikke har samvittighet til å ta abort bare fordi jeg tabbet meg ut med p-pillen eller kondomet sprakk". Disse jentene bærer også fram et barn som de vet med stor sannsynlighet kommer til å vokse opp med bare mor i nærheten. Er dette plutselig greit, bare fordi de i bunn og grunn er heterofile?

De som er motstandere av at folk i homofile parforhold får barn ser også ut til å glemme nesten det viktigste av alt: At et barn som er bragt inn i et homofilt forhold alltid - ALLTID - er så ønsket og så planlagt som et barn kan være! Et barn i et homofilt parforhold vil aldri være et resultat av at prevensjonen sviktet. Jeg påstår ikke at folk i heterofile forhold ikke er glade i barna sine, og at de ikke får planlagte barn, men jeg kan lett ramse opp ti barn/mennesker som jeg vet er et resultat av at prevensjonen ikke funket. Folk som lever i et homofilt forhold forholder seg aldri til tankerekker av typen: "shit, jeg har ikke fått mensen denne måneden, kanskje jeg bør ta en test? Oij faen den var positiv ... Hva gjør jeg nå? Det passer egentlig ikke med barn nå, jeg har nettopp begynt i ny jobb og leiligheten er for liten, og har jeg virkelig lyst på barn med ham?"

Min siste brannfakkel i denne debatten er denne ubegripelige trangen enkelte ser ut til å ha til at barn trenger rollemodeller av begge kjønn. Jeg kan ikke snakke for alle i lesbiske og homofile parforhold, men jeg kan med hånden på hjertet si at mine barn kommer til å vokse opp med tre fantastiske onkler, de kommer til å ha et vell av eldre, mannlige slektninger, og vi har mange mannlige venner som garantert kommer til å være mye tilstede på hytteturer, på middager, på filmkvelder - enten alene, eller med egne barn. At disse mannlige rollemodellene ikke kommer til å bo med våre barn syns jeg egentlig ikke spiller noen rolle; våre barn kommer til å omgås både østrogen og testosteron til daglig, og kommer definitivt ikke til å vokse opp i noen "lesbeboble". Den eneste forskjellen på våre barn og andres barn kommer til å være at de har to mødre som lager middag, gir dem nattakyss eller smører matpakker ... Om dette kommer til å være et problem for mine barn avhenger fullt og helt av hva du lærer dine barn.

Helt enig!