Har masterstudenter et liv?

[Green Lady]

Jeg har begynt på mine masterstudier nå, denne høsten. Det føles akkurat ut som om kjøre inn i en fjellvegg, bam, bam, bam fra dag en. Jeg leser mellom 50 og 100 sider hver dag for å holde følge med forelesningene, har tre innleveringer til uken, og null fritid. Er fryktelig fortvilet, med andre ord. Akkurat nå burde jeg egentlig lest ferdig en haug med dumme vitenskapelige artikler, men hjernen sier stopp.

Hvordan i alle dager skal jeg få noe fritid de to neste årene? Kjæresten har jeg nesten ikke sett siden skolestart, ei heller vennene mine. Akkurat har jeg ingen jobb, men er på utkikk. Trenger jobb for å få økonomien til å gå rundt.

Huff og huff..

Kan noen berolige meg og si at master ikke er så ille? Evt om det er flere fortvilede sjeler der ute som vil lettet hjertet innimellom forelesninger, oppgaver, kollokokviegrupper og egen lesing..

[AnonymBruker]

Det er dessverre umulig å ha et liv ved siden av...må pløye vitenskapelige kjedelige artikler og det er livet i 2-4 år. Mange blir forsinket fordi de må jobbe ved siden av studiene i 50% eller mer!

Mange får dårlige "veiledere" og skriver dårlige oppgaver fordi de er lei og bare vil bli ferdig.

[Frk. Fie]

Har ingen master, vil bare ønske deg lykke til! Tenk så bra det blir når du begynner å få taket på det, skrivinga flyter og til sist når du får din helt egne masteropppgave trykt!! Dèt blir fint, det!

Klem:)

[Gjest AnneShirley]

Jeg har master og husker det slett ikke slik. Det siste året, med hovedoppgaveskriving, ble jo litt spesielt, men før den tid var det ganske "vanlig skolehverdag" syntes jeg..

Jeg tror nesten mitt beste tips er å ikke lese "alt". Grovsorter litt mellom det som er essensen og det som er såpass på siden at du ikke trenger å lese hele (bare sammendraget). Husk at det hjelper lite om du har lest "alt" dersom du ikke husker noe av det.

Det med kollokvier er det også lov å se litt kritisk på. Jeg droppet flere pga de egentlig bare tok tid, ikke gav noe særlig utbytte.

[Green Lady]

Har ingen master, vil bare ønske deg lykke til! Tenk så bra det blir når du begynner å få taket på det, skrivinga flyter og til sist når du får din helt egne masteropppgave trykt!! Dèt blir fint, det!

Klem:)

Det er fremdeles to år til!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve neste uke, engang

[AnonymBruker]

Trenger du å lese ALT i artiklene? Holder det ikke å få en viss oversikt ved å lese abstract og konklusjon? Min erfaring er i allefall at det ikke nytter og pløye igjennom absolutt alle sider i pensum, man må forsøke å trekke ut det foreleserne legger størst vekt på, og lese mest på dette.

[Green Lady]

Trenger du å lese ALT i artiklene? Holder det ikke å få en viss oversikt ved å lese abstract og konklusjon? Min erfaring er i allefall at det ikke nytter og pløye igjennom absolutt alle sider i pensum, man må forsøke å trekke ut det foreleserne legger størst vekt på, og lese mest på dette.

Saken er at det er ikke så viktig det som de har kommet frem til i artiklene, det vi skal se på er hvordan de har kommet frem til det. Hva kunne de gjort bedre? Hva kunne de gjort anderledes? Altså, se på dem med et kritisk øye. Har mot alle odds kommet meg gjennom halvparten i dag. Planen var alle, men det er en dag i morgen også. Og de skal ikke brukes før i forelesningen på fredag

Er bare jeg som er litt motløs for tiden Men det går seg vel til, bare en kommer inn i rutinene. Men ser fremdeles ikke helt hvordan jeg skal få frigjort litt tid til å få litt velfortjent fritid de to kommende årene

[AnonymBruker]

For mitt vedkommende var tiden på master helt fantastisk. Jeg jobbet periodevis ved siden av, på slutten i full stilling, tok den på normert tid og har aldri hatt så mye frihet i mitt liv! Det er noe helt annet når man begynner å jobbe. Da er man låst til en (relativt) fast arbeidstid, og det er ikke rom for spontanitet lenger. Les konsentrert og strukturert, få deg en fast lesesalsplass og bruk tiden der godt. Når du kommer inn i en fast rutine skal du se at det blir de beste årene i ditt liv. Det var det i hvert fall for meg, til tross for at jeg leste hundrevis av sider i uka.

Nå skal det sies at jeg også hadde barn da jeg tok masteren min, så jeg var forsåvidt ikke bortskjemt med fritid fra før heller. Men jeg tror det handler om å strukturere dagene slik at du ikke sitter og leser ukonsentrert i timer av gangen, men jobber effektivt når du først leser. Da skal du se at du kan ta deg fri med god samvittighet på kveldstid. Og finn noen medstudenter du kan klage sammen med når du blir umotivert og lei, for det er det klart man blir av og til. Lykke til, håper det går seg til når du kommer ordentlig i gang!

[Green Lady]

For mitt vedkommende var tiden på master helt fantastisk. Jeg jobbet periodevis ved siden av, på slutten i full stilling, tok den på normert tid og har aldri hatt så mye frihet i mitt liv! Det er noe helt annet når man begynner å jobbe. Da er man låst til en (relativt) fast arbeidstid, og det er ikke rom for spontanitet lenger. Les konsentrert og strukturert, få deg en fast lesesalsplass og bruk tiden der godt. Når du kommer inn i en fast rutine skal du se at det blir de beste årene i ditt liv. Det var det i hvert fall for meg, til tross for at jeg leste hundrevis av sider i uka.

Nå skal det sies at jeg også hadde barn da jeg tok masteren min, så jeg var forsåvidt ikke bortskjemt med fritid fra før heller. Men jeg tror det handler om å strukturere dagene slik at du ikke sitter og leser ukonsentrert i timer av gangen, men jobber effektivt når du først leser. Da skal du se at du kan ta deg fri med god samvittighet på kveldstid. Og finn noen medstudenter du kan klage sammen med når du blir umotivert og lei, for det er det klart man blir av og til. Lykke til, håper det går seg til når du kommer ordentlig i gang!

Det er håp!!

Nå skal jeg kaste meg over de siste artiklene med godt mot. Tusen takk for å gi meg et lys i tunnellen (satser på at det ikke er et tog )

[Simarie]

Jeg har begynt på mine masterstudier nå, denne høsten. Det føles akkurat ut som om kjøre inn i en fjellvegg, bam, bam, bam fra dag en. Jeg leser mellom 50 og 100 sider hver dag for å holde følge med forelesningene, har tre innleveringer til uken, og null fritid. Er fryktelig fortvilet, med andre ord. Akkurat nå burde jeg egentlig lest ferdig en haug med dumme vitenskapelige artikler, men hjernen sier stopp.

Hvordan i alle dager skal jeg få noe fritid de to neste årene? Kjæresten har jeg nesten ikke sett siden skolestart, ei heller vennene mine. Akkurat har jeg ingen jobb, men er på utkikk. Trenger jobb for å få økonomien til å gå rundt.

Huff og huff..

Kan noen berolige meg og si at master ikke er så ille? Evt om det er flere fortvilede sjeler der ute som vil lettet hjertet innimellom forelesninger, oppgaver, kollokokviegrupper og egen lesing..

Kjenner meg så godt igjen i dette. Tror nok at det er ganske vanlig for de nye masterstudentene. Jeg begynte på master i fjor og det føltes overveldende de første månedene. I august og september var jeg stresset hele tiden over alt jeg måtte nå å gjøre.Etterhvert blir man vant til det og det blir rutine som alt annet. Utover i semesteret begynte jeg å nyte alt det interessante stoffet vi lærte og friheten i å strukturere dagen selv. Så er det nok lurt å innse at man ikke når å lese absolutt alt. Masse lykke til!

[Gjest Bond]

Om man har noe liv? Ikke så veldig mye, men jeg kan trøste deg at det blir lettere etter hvert. En del av pensum kan kanskje virke litt skummel i begynnelsen og man leser gjerne litt tregere enn ellers, men det lir bedre etter hvert.

Lykke til!

[tineline]

Ja, masterstudenter har et liv. Som flere har nevnt handler det om å være kritisk. Må du lese tre artikler om det samme? Må du lese hele, eller bare de relevante delene? Osv. Å sile informasjon er en stor og viktig del av å være akademiker, og kritisk sans gjør en god forsker. Det viktigste på master er at man lærer å tenke selv. Det er jo et mesterbrev, så å si. Selvom foreleser sier du skal lese 300 sider til neste gang, må du selv vurdere om det er viktig. Kanskje henger du også med helt uten å ha lest?

[Kanutte]

Jeg hadde definitivt et liv mens jeg tok master. Jeg hadde både mann, barn og full jobb ved siden av studiene. Men det var beinharde prioriteringer, helt klart.

[superMe]

Er det lov å spørre hva slags master du tar? Jeg er førsteårs masterstudent selv, men tar det foreløpig med knusende ro selv om jeg studerer litteratur og det er nok å lese. Men vi har laaangt i fra innleveringer hver uke, så skjønner at du er stressa (og husker hvordan det var selv den tiden jeg hadde flere innleveringer i uka). Men tror det er riktig det som flere sier her, at man finner ut etterhvert hvor mye (eller hvor lite) man trenger å lese av hver tekst. Akkurat nå holder det for meg å lese på forhånd tekstene som skal diskuteres på forelesning, men regner med det blir endel mer stress når innleveringene nærmer seg.

[AnonymBruker]

Er litt spent på hvordan det blir jeg også. Jeg tar bachelor, men en del av fagene jeg tar kunne/kan inkluderes i master, og disse er ikke så forferdelige. Jeg har til og med hatt introduksjonskurs sammen med sisteårs masterstudenter, så dersom man kan kombinere slike greie emner med de mer krevende, synes jeg det virker overkommelig. Hvis man kun har emner på (det som på mitt universitet heter) 300-nivå (forbeholdt master/krever mange kurs på lavere nivå) første semester i masteren kan jeg forstå at man møter veggen.

[Green Lady]

Tusen takk for svar, alle sammen. Det beroliger meg. Satser på at det skal gå greit, både med skole, hest, jobb, kjæreste og venner. På den positive siden - det er ikke mange timene jeg kommer til å ikke ha noe å gjøre de neste to årene.

Er det lov å spørre hva slags master du tar? Jeg er førsteårs masterstudent selv, men tar det foreløpig med knusende ro selv om jeg studerer litteratur og det er nok å lese. Men vi har laaangt i fra innleveringer hver uke, så skjønner at du er stressa (og husker hvordan det var selv den tiden jeg hadde flere innleveringer i uka). Men tror det er riktig det som flere sier her, at man finner ut etterhvert hvor mye (eller hvor lite) man trenger å lese av hver tekst. Akkurat nå holder det for meg å lese på forhånd tekstene som skal diskuteres på forelesning, men regner med det blir endel mer stress når innleveringene nærmer seg.

Jeg tar master i strategic marketing and management på BI. Den er sikkert ikke hardere enn andre master - men overgangen fra bachelor var rimelig hard! Hehehe.

[AnonymBruker]

Jeg går på en integrert master, har nettopp begynt 3. året og har allerede levd slik du sier nå i tre uker. Har obligatorisk oppmøte på skolen hver dag fra 8-16 og må i tillegg lese til hyppige prøver (som må bestås om jeg skal få fortsette til neste prøve), med det resultatet at jeg kan ta meg fri lørdag eller søndag dersom jeg er strukturert og tilbringer 3-4 timer hver dag utenom til å lese. I tillegg til dette kommer trening og en samboer som syns det er ganske så kjipt å ikke ha meg tilstede mer enn mellom klokken 21.30 da teningen er ferdig og 23.00 da jeg går og legger meg. Vi har fått en fin rutine med at vi tar treningen sammen, selv om det blir sent, men da får vi i det minste sett hverandre og får litt mer tid sammen.

Mye jobbing ved siden av studiene slipper jeg heldigvis, da han er i full jobb, men dersom jeg får et tilbud om et arbeid som er relevant til studiet mitt må jeg ta det med tanke på arbeidsmarkedet når jeg er ferdig utdannet. Jeg regner med å kunne jobbe noen helger i oktober og november på min gamle arbeidsplass.

Familie og venner utenom skolen blir bare på telefon. Jeg har verken tid eller overskudd til slikt nå, men jeg håper at det kommer seg litt etter jul.

Det er bare å holde ut! To-tre år går fort =)

[Hecubaa]

Jeg ser ut fra svarene her at det nok kommer veldig ann på hva slags mastergrad du studerer! Jeg tar mastergrad i litteratur, og det første året var egentlig helt likt et bachelor-år. Pensum var ikke all verden så jeg leste ikke så mye. Dessuten skulle vi selv bestemme hva vi ville skrive eksamensoppgave om, noe som gjorde det mulig å luke ut omtrent 90% av pensum og konsentrere seg om de 10% som var aktuelle for det emnet. Jeg er så heldig at jeg tar ting veldig lett og er særdeles effektiv når jeg først setter i gang, så jeg bruker ikke mer enn ca. 4 timer på lesesalen per dag nå, og dersom jeg ikke føler for å reise dit en dag så får jeg ikke panikk av den grunn