Dalmores dager

[hegejenta30]

Jeg er oppvokst med en hjemmeværende mor itillegg hadde støv på hjernen, så hun vasket og stelte hjemme hele tida. Tror noen glemte å arve de egenskapene gitt for jeg er definitivt ikke sånn!

Vasker jo når det trengs - men ønsker at vi kommer i rutine med en vaskedag i uka, iallfall nå som vi skal bli flere... For da er det ikke så mye å ta igjen når man først svinger seg rundt. Et vennepar av meg har det sånn på torsdager at den ene vasker og den andre handler inn til helga, så er de ferdige med alt til helga kommer. Det krever jo en del planlegging mtp innkjøp i tillegg - men de er så flinke som får til å gjennomføre det! De bytter såklart på hvem som handler og hvem som vasker - så begge får brukt moppen og støvsugeren.

[Dalmore]

... mens jeg er vokst opp med en fulltarbeidende mamma som brukte hele lørdagsformiddagen på å vaske og shine. Det er jo fint med en fast dag, men jeg synes alltid så synd på henne som brukte hele fridagen sin på det. Ser for meg at jeg heller vil at lørdag og søndag skal være familietid...

Synes vennene dine hadde funnet en veldig bra løsning, hegejenta! Har de barn? For jeg ser for meg at det kan være litt heftig å ta med ungene både på helgevask og helgehandling - i hvert fall for oss som etterhvert får to på samme alder...

Fram til nå har vi levd sånne liv at vi legger de planene vi vil, og ofte kan hele uken være full av kveldsplaner. Lurer på om det er litt av grunnen til at vi ikke kommer inn i en god rutine på det. Pluss at vi ikke er så flinke med rutiner rett og slett - så det må vi bare øve på. Jeg er nemlig ganske god på rutiner på andre ting enn husarbeid!

Nå er kjøkkenet ferdigshinet, og jeg må hvile litt. Merker at det er uvant at kroppen sier fra, vanligvis er jeg litt Duracellkanin som kan holde på hele dagen hvis jeg først setter i gang. Nå er det mer enn nok med 45 min med husarbeid før jeg må hvile litt... Hodet følger ikke helt med, så jeg sliter litt med dårlig samvittighet og mentalt stress for alt jeg "burde" ha gjort her. Men det viktigste er vel å ta litt av gangen, litt hver dag?

[hegejenta30]

De har barn ja, en gutt. Hvorvidt de klarte å gjennomføre den planen når han var liten er jeg ikke sikker på, men det gikk nå på et vis. Den som var hjemme i permisjon gjorde nødvendigvis litt ekstra i heimen i det daglige.

[VirreVapp]

Må ta mange flere pauser nå ja, det er helt sikkert Blir spennende å se hvor mye tid og ork man får til husarbeid og slikt etter fødsel. Ser for meg det kommer til å se rimelig bomba ut her med jevne mellomrom

[Ripsy]

Bare innom og legger igjen et spor. Gøy å lese innleggene dine!

[*lilly*]

Jeg og sambo vasker i lag en dag i uka, det fungerer relativt bra. Hvordan det blir fremover aner jeg ikke, men det er uansett greit å dele litt på det

[Dalmore]

Fredag!

... ikke det at det er så store forskjellen fra de andre dagene, nå når jeg er hjemme hele tiden, men det er jo ekstra stas å få hjem en helgeklar Mann og ikke minst å ha noen fridager sammen!

I dag har vi forsåvidt vært sammen på formiddagen også, for vi har vært på sykehuset på ny kontroll. Sååå stas å se jentene våre igjen! :hjerte:

Legen holdt på å ramle av stolen da hun målte livmorhalsen min, for den har altså blitt lenger siden forrige gang (det er ganske uvanlig til tvillinggravid å være!), og er nå på hele seks centimeter! Det er veldig deilig, det betyr i hvert fall at det ikke er noen som helst tegn til fødsel enda, og at jeg har frie tøyler til å gå, svømme, hoppe og sprette så mye jeg vil - eller orker! Legen måtte måle fire ganger, men til slutt ble vi bare enige om at joda, den ER så lang! :humre:

Bebisene ser ut til å ha det veldig fint inni magen, mye fostervann og de beveger seg masse. Faktisk så mye at legen slet litt både med å skille dem fra hverandre og å måle dem ordentlig. Den ene ble estimert til å være cirka 950 gr, mens den andre ble estimert til 850 gr. Motstanden i navlestrengen til den "minste" var også litt større, så da ville legen ha oss tilbake om to uker for å dobbeltsjekke at den får den næringen den skal. Hun trodde selv at det var målingene som ikke var helt til å stole på, og vi fikk streng beskjed om å ikke bekymre oss. Så da gjør vi ikke det!

Ellers hadde jeg utslag på ketoner i urinen, det er jo sånt som kan komme av diabetes. Men siden jeg ikke hadde noe sukker i den, er det ikke et alternativ, heldigvis. I steden trodde legen kanskje det kunne komme av at det var en stund siden jeg hadde spist, og det stemmer nok, for det var nesten 16 timer siden forrige måltid da jeg tok prøven... Får prøve å huske det til neste gang, og være enda litt flinkere til å spise på kveldstid. Ikke lett med alt man skal huske på!

Uansett veldig deilig at alt ser ok ut inni der, så da tar vi helg med gooood samvittighet. Og feirer med å bestille pizza til middag, det fristet ikke med noe av det som fantes på butikken i dag!

[hegejenta30]

Godt å høre at alt ser bra ut med frøknene i magen!

Veldig betryggende med ekstra kontroller om det er en bitteliten detalj som avviker litt fra normalen. Selv om det ikke er noe alvorlig.

Kos deg masse med mannen og fredagskveld!

[Mercier]

Jeg har vært borte fra kvinneguiden en stund ja, hadde ikke fått med meg at du hadde dagbok her. Men for en koselig oppdagelse da!

Det høres jo ut som om du har det ganske så bra, med to babyer i magen og masse forventninger. Gleder meg til å følge med videre!

[Trekkoppfuglen]

Hvordan går det med deg?

[Dalmore]

Jeg har det bra, Trekkoppfuglen!

... leser hos dere andre, men glemmer visst helt å oppdatere hos meg selv. Ikke at det er så mye spennende å skrive om heller, da...

Dagene forsvinner ganske fort nå, synes jeg. Nesten sånn at jeg begynner å bli "stressa", for det er jo enda MYE som skal på plass og som jeg har lyst til å gjøre før tvillingene kommer til verden. Jeg har feks en laaaaang liste med ting som jeg vil strikke til dem, men tror ikke jeg rekker gjennom hele akkurat.

Ellers er formen fremdeles fin, selv om jeg merker at det trengs mer og mer hvile nesten for hver dag som går. Det jeg orker for fire uker siden, føles uoppnåelig nå. Og enda er det jo leeenge igjen, så jeg er forberedt på at det er mye som blir veldig tungt på slutten!

Magen har "poppet" litt mer ut, men er fremdeles ikke veldig stor. Det er ingen tvil om at det er en gravidmage, men til tvillinger å være er den ikke stor, tror jeg. Trøster meg med at de har gooood plass til å gjemme seg i kroppen min fra før, jeg! Har kjent MYE liv den siste uken, men akkurat i dag er det visst ganske stille inni der. Må innrømme at det skal veldig lite til før jeg blir småbekymret, men jeg må vel trøste meg med at det går litt opp og ned, og jeg HAR jo kjent dem der i dag. Mannen og jeg har vært på en liten bytur, og jeg kjenner alltid mye mer til dem når jeg har en rolig dag i sofaen enn når jeg er ute på vift, så det er vel bare å puste rolig og krysse fingrene for at de våkner til liv mer i morgen!

... jeg kommer til å være lykkelig den dagen de kommer ut, sånn at jeg slipper å ha hele ansvaret for dem alene, kjenner jeg...

Ellers er det deilig med lørdagssolskinn og Mannen hjemme. I går var jeg på venninnekveld, i dag har vi bare kost oss sammen, tuslet litt i byen og nå lager han hjemmelaget pizza. VM-stemning og TV-kos i kveld, det er herlig!

[hegejenta30]

Godt å høre at alt står bra til!

Vil tro det merkes godt at det er to små inni magen ja. Både på bevegelser, at du blir fortere sliten og ikke minst på magemålet.

Kos deg med mannen og lørdagskos

[Dalmore]

De siste dagene har jeg virkelig ønsket meg en egen ultralydmaskin til å ha hjemme i stua... Synes det var så stille inni magen i helgen, jeg kjente liv, men mye mindre enn tidligere og ikke så klare spark som før. I går vurderte jeg veldig seriøst å ringe til sykehuset for å komme en tur (det er ulempen med å gå på alle undersøkelsene på sykehuset og ikke ha en jordmor som man mer kan "stikke innom"), men så kviknet det veldig til inni magen på ettermiddagen og kvelden, og da bestemte jeg meg for å prøve å legge vekk bekymringene. Var hos en venninne på kvelden, og da både sparket og dultet det på en litt mer "normal" måte inni der, så da ble jeg ganske lettet!

Antagelig har de snudd litt på seg og ligger sånn at jeg ikke kjenner dem like godt, uansett blir det deilig både å være hos jordmor på torsdag for å høre hjertelyden og ikke minst å se dem igjen på ultralyd og vekstkontroll på fredag. Det gleeeeder jeg meg til!

Ellers går dagene ganske fort her. Det er nesten skummelt hvor fort man faktisk kommer inn i et mønster som gjør at dagene forsvinner så fort som bare det. Skjønner godt at de som er arbeidsledige over en lengre periode synes det er vanskelig å gå ut i jobb igjen! Jeg merker forskjell fra uke til uke på at jeg trenger stadig mer hvile, blir spennende å se hvor lite jeg faktisk kommer til å orke mot slutten...

Jeg begynner å komme i mål med den o'store opprydningen på gjesterommet, det har virkelig vært en grundig ryddesjau og nå er bokhyllene helt sirlige og sortert, det er tørket støv og ryddet i permer og papirer. Det mangler å pakke noen bøker i esker og litt småtteri, men den verste jobben er absolutt gjort. Så blir det vel en Malmkommode på oss også - som på alle andre førstegangs, virker det som - og så kan jeg begynne å vaske de små plaggene og legge dem på plass. DET kjenner jeg at jeg gleder meg til!

På torsdag skal jeg forresten også til ernæringsfysiologen igjen. Matlysten er ikke helt på topp om dagen, så jeg sliter litt med å få i meg de fem-seks måltidene som jeg egentlig burde. Klarer fint fire, men det er altså egentlig ett for lite... Vekten står fremdeles stille på startvekten, litt spent på hva hun sier om det. Får veldig mange tilbakemeldinger på at jeg har blitt tynnere i meg selv, både smalere i ansiktet og i skuldrene, og det er jo ingen tvil om det når vi vet at tvillingene veier ca 1 kilo hver. Er ikke så bekymret for at vekten står stille egentlig, jeg spiser jo fremdeles godt med mat og har mer enn nok å ta av fra før sånn at jeg skal nok tåle en tøff ammeperiode også.

Ellers synes jeg magen blir større nesten for hver dag som går nå! Var det ikke Trekkoppfuglen som skrev at det skjer noe rundt 27-28 uker? Jeg er 27+1 i dag, og synes magen har blitt både hardere og større i løpet av helgen som gikk. Nå til helgen skal vi besøke foreldre og svigerforeldre, da er det tre uker siden vi så dem sist og jeg tipper de kommer til å si at magen er annerledes, ja!

[Trekkoppfuglen]

Jepp, det var meg. Nå har du erfart det selv. Kan love deg magen vokser mye fremover. Du har nok noen tunge uker foran deg, men belønningen er fantastisk. Det er utrolig moro med tvillinger. Jeg syns nesten litt synd på alle de som ikke får oppleve det.

Ang lite bevegelser, jeg hadde det akkurat likt på den tiden der du er nå. Ble lettere panisk, og ringte til føden i hytt og pine en vending. Det viste seg at den ene hadde snudd seg, og den andre lå langt nede. Ta det på alvor hvis du kjenner lite liv. Ta en telefon til føden, du trenger ikke alltid dra dit for en sjekk. Og så lenge du kjenner liv i løpet av en dag, er ting som regel greit.

Lykke til på kontroll i morgen og fredag. Er spent på hvor store de er nå.

[hegejenta30]

Jeg syns det er tungt nok med en i magen, og skjønner da at det kan være ekstra tungt med to i magen!

Blir spennende å høre hvordan det går på ukens kontroller!

Det er igrunn ikke så rart at vi ender opp med Malm kommoder, skuffene er dype og kan trekkes helt ut. Vi valgte den litt høyere modellen med to små skuffer øverst. Og er så langt veldig fornøyd med det valget!

[Dalmore]

Hehe, Trekkoppfuglen, det er så fint at jeg har deg som ligger litt foran meg i tvillingløypa! Kjekt!!

Magen er altså langt i fra ENORM enda, er vel mer det at den nesten ikke har vært synlig før nå, og plutselig så stikker den ut og er hard, særlig på sidene. Mannen er skikkelig fascinert og mener den forandrer seg dag for dag. Men jeg har fremdeles en "midje" på midten, altså sånn at det er to deler i steden for en stor mage. Kanskje jeg kommer til å ha det hele tiden?

Godt å lese at du også hadde det på samme måten i forhold til å kjenne liv, Trekkoppfuglen! Hos meg har det vært liv hver dag, jeg synes vel mer at det forandret seg og ikke minst at mønsteret forandret seg. Men jeg har tro på at de har snudd seg litt, det får vi vel se på UL på fredag, tenker jeg. Må innrømme at jeg gleder meg til undersøkelsene nå, litt mer enn vanlig. Skal bli fint å bare dobbeltsjekket at alt er ok, selv om jeg jo innerst inne VET at det er det, er det noe med å VITE. Føler meg jo mildt sagt hysterisk, men det er vel sånn vi blir når vi bærer det mest verdifulle inni oss?

Malm ser helt glimrende ut, hegejenta, det er derfor vi nok også ender opp med den! Selv om svigerfar har egen møbelbutikk og sikkert gjerne ville ha fikset en til oss, men hos han blir det fort en furukommode, og det var jeg ikke så gira på... Han får tåle litt Ikea inn i leiligheten vår!

Min gode gravidvenninne og svømmekompanjong gjennom vinteren er forresten i gang med siste etappe nå - slimproppen gikk i dag tidlig og nå har hun mye kynnere og føler at det nærmer seg veldig. SÅ spennende - og litt skummelt, for når hun har født er jeg "alene igjen" som gravid, og dermed neste på lista... :gjeiper:

[Trekkoppfuglen]

He he, det er godt du syns det er greit at jeg kommer med innspill. Det er bare ment på best mulig måte i hvertfall.

Jeg hadde også midje kjempe lenge. Hadde typisk guttemage, bare en fin kul foran. Men så eksploderte magen, og da var den over alt.

Bevegelsesmønsteret endrer seg stadig, spesielt når de fortsatt har såpass god plass. Hos meg klarte tv 2 å slå kollbøtte helt til samme dag de ble født. Og når de klarer å snu seg så mye, endrer også måten du kjenner de på seg. En samtale med føden skader aldri, de er flinke til å beroligge en litt engstelig mor.

Når har du termin? Har de sagt noe om en evt igangsetting? Det er veldig forskjellig praksis fra sykehus til sykehus.

[Dalmore]

Nei, jeg synes bare det er kjempefint å ha en erfaren tvillinggravid med i dagboken min, jeg!

... for all del, det er superfint med andre gravide også, for jeg er jo først og fremst gravid, og så tvillinggravid. Men noen ganger er det fint å ha noen som vet hvordan dette svangerskapet er bittelitt annerledes enn de som bærer på en. Opplever veldig forskjell på folk akkurat der - noen venninner er veldig flinke til å si "men vi kan jo ikke sammenligne deg med oss, siden du bærer to", mens andre ikke forstår at det er noen som helst forskjell. På mange måter er det likt, på andre måter tror jeg at det er ulikt. Men så har jeg jo aldri båret bare på en, da!

... og hvis det blir opp til Mannen så får jeg ikke det heller, han mener at dette er de barna vi skal ha. Jeg er ikke like bestemt, så vi får se, vi får se!

Hatt en dårlig natt, jeg er tett i nesa etter forkjølelsen som henger igjen, prøver alt jeg kan å ikke ta nesespray (som kun brukes en gang i døgnet), men da jeg ikke hadde sovet noenting før halv fem klarte jeg ikke å motstå fristelsen lenger. Sovnet som et barn og fikk i det minste noen gode timer. Blir jo ikke noe bedre av at jeg snur meg rundt og rundt for å finne en god stilling, jeg SAVNER sånn å sove på magen!

... jeg hadde et magenurk som var våken samtidig med meg og ga meg noen gode spark da, så jeg følte meg egentlig ikke alene i natten...

Spørs om ikke jeg skal ta meg en times tid i senga midt på dagen i dag, siden jeg skal tidlig opp på kontroll i morgen. Været er skikkelig grått og deprimerende marsvær, jeg har ikke en eneste plan i hele dag. Min gravidvenninne skulle egentlig komme på lunsj, men siden hun fødte i natt blir det nok ikke noe gravidlunsj! Venter fremdeles på melding, men ser at broren hennes har skrevet på Facebook akkurat nå at han har blitt onkel i natt, så da har nok lille nurket kommet til verden. Spennende!!!

Mannen skal bort i kveld, så det blir en rolig dag og kveld for min del. Energien er ikke helt på topp i dag, så jeg får ta det med ro og kose meg. Har X antall strikkeprosjekter som kan friste.

Terminen er 8. juni, Trekkoppfuglen! Det er altså 40+2-terminen, så da regner vi nok med at det blir maibarn. Satser på å unngå aprilbarn... Vi har ikke snakket noe om igangsetting enda, annet enn at Riksen setter i gang senest på 39+2, altså 1. juni for min del. Tror ikke så mange kommer seg dit, enten så kommer vel barna av seg selv eller så blir det komplikasjoner underveis som gjør at man settes i gang eller tas med keisersnitt. Det får vi ta som det kommer, akkurat nå fokuserer jeg veldig på å ta en og en uke av gangen. Mitt neste delmål er 28 uker (på mandag som kommer), så er det 30 uker (slutten av mars), så er det 1. april, så er det 34 uker (25. april), så er det 1. mai og så er det 36 uker (9. mai), og etter det kan de egentlig bare komme når de vil!

[Dalmore]

I dag er det forresten litt mer liv i magen igjen, så nå er mammaen helt beroliget! Lurer meg på om de kan merke at vi er engstelige og "spenner" oss litt, jeg, sånn at det blir mindre liv hvis vi stresser og tenker på det? I hvert fall merker jeg godt at de slutter å sparke når Mannen legger hånda på magen! Han har da kjent litt sparking, men som regel blir det helt stille når han kommer for å kjenne.

[hegejenta30]

Det med at pappa'n skal kjenne på magen og mageboerne da blir stille tror jeg er et meget utbredt fenomen! Er nemlig sånn her også. Jeg kan kjenne flere kraftige spark etter hverandre så legger han hånda på magen og sparkene slutter med en gang...

Det er slitsomt med tett nese, spesielt når det går ut over nattesøvnen. Håper du får deg en god hvil i løpet av dagen i dag!